1En ettermiddag gikk Peter og Johannes til templet for å delta i den daglige bønnen som var klokka tre.2Da fikk de se en mann som ble båret dit. Han hadde vært lam fra fødselen av. Hver dag plasserte de ham ved den tempelporten som gikk under navnet Fagerporten. Der kunne han tigge av dem som gikk inn i templet.3Da Peter og Johannes var på vei inn, ba han om penger.4Peter og Johannes stanset et øyeblikk og møtte blikket hans, og Peter sa bestemt: ”Se på oss!”5Da så mannen opp, etter som han trodde han skulle få noe.6Men Peter sa: ”Vi har ingen penger, men jeg har noe annet å gi deg! Gjennom kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret, befaler jeg deg å stå opp og gå!”7Peter tok den lamme i høyre hånden og reiste ham opp. Da han gjorde det, ble mannen frisk i føttene og anklene.8Han reiste seg med et rykk og begynte å gå fram og tilbake! Så fulgte han med inn i templet. Der gikk og hoppet han om hverandre og hyllet Gud.9Alle som var i templet, så ham gå omkring og hylle Gud.10Da de oppdaget at det var den lamme tiggeren som brukte å sitte ved Fagerporten, ble de helt forskrekket.
Peter taler til folket i templet
11Tiggeren holdt seg hele tiden nær Peter og Johannes. Alle i templet stimlet sammen i Salomos buegang. De tråkket nesten ned hverandre for å se mannen.12Peter så straks sin sjanse og begynte å tale til folkemassen. Han sa: ”Israelitter[1], hvorfor er dere så forskrekket over det som har skjedd? Hvorfor stirrer dere på oss? Tror dere at vi ved vår egen kraft og godhet har fått denne mannen på beina?13Nei, det er Abrahams, Isaks og Jakobs[2] Gud, våre forfedres Gud,[3] som har gjort dette for å opphøye og ære sin tjener Jesus. Det var han dere utleverte til landshøvdingen Pilatus og svek, og det til tross for at Pilatus gjerne ville ha satt ham fri.14Dere svek ham som var hellig og uten skyld, og forlangte i stedet at en morder skulle bli satt fri.15Dere drepte ham som gir menneskene liv, men Gud har vekket ham opp fra de døde. Dette har vi selv sett og kan vitne om.16Ved tro på den kraften som er i Jesus, har denne mannen nå blitt helbredet. Dere vet jo alle at han før var helt lam. Troen på Jesus har gjort ham fullstendig frisk, noe som alle kan se.17Kjære venner! Jeg vet godt at både dere og lederne deres utleverte Jesus fordi dere ikke forsto bedre.18Ved det som skjedde, har Gud latt det han forutsa hos profetene[4], bli virkelighet: At Messias, den kongen han lovet oss, måtte lide.19Derfor er det på tide å vende om til Gud, slik at dere får tilgivelse for syndene.20Da skal en fantastisk tid med hvile og lindring komme. Gud skal sende Jesus, kongen deres[5], tilbake til dere.21Han må bli i himmelen inntil alt som Gud fra tidenes begynnelse har snakket om ved sine egne profeter, har blitt virkelighet.22Moses sa for eksempel: ’Herren er Gud, han vil la en profet lik meg stå fram blant deres eget folk. Lytt nøye til ham.[6]23Hver og en som ikke hører på denne profeten, skal bli utryddet av folket.[7]’24Etter dette har alle profetene, fra Samuel og framover, båret fram Guds budskap om det som skjer i dag.25Dere er etterkommere av disse profetene, og Guds løfter som ble gitt til forfedrene, gjelder også for dere. Gud inngikk en pakt med stamfaren deres Abraham, og sa: ’Gjennom dine etterkommere skal alle folk i verden få del i min godhet.[8]’26Gud lot altså sin Sønn komme til jorden. Han sendte ham først til dere som er israelitter, etter som Gud ville gi dere alt godt og få dere til å vende om fra ondskapen.”
1Now Peter and John were going up to the temple at the hour of prayer, the ninth hour.[1] (1 Kong 18,29; Sal 55,17; Matt 27,46; Luk 18,10; Apg 10,3; Apg 10,30)2And a man lame from birth was being carried, whom they laid daily at the gate of the temple that is called the Beautiful Gate to ask alms of those entering the temple. (Luk 16,20; Joh 9,8; Apg 14,8)3Seeing Peter and John about to go into the temple, he asked to receive alms.4And Peter directed his gaze at him, as did John, and said, “Look at us.”5And he fixed his attention on them, expecting to receive something from them.6But Peter said, “I have no silver and gold, but what I do have I give to you. In the name of Jesus Christ of Nazareth, rise up and walk!” (Apg 9,34; 2 Kor 6,10)7And he took him by the right hand and raised him up, and immediately his feet and ankles were made strong.8And leaping up, he stood and began to walk, and entered the temple with them, walking and leaping and praising God. (Jes 35,6; Apg 14,10)9And all the people saw him walking and praising God, (Apg 4,16; Apg 4,21)10and recognized him as the one who sat at the Beautiful Gate of the temple, asking for alms. And they were filled with wonder and amazement at what had happened to him.
Peter Speaks in Solomon’s Portico
11While he clung to Peter and John, all the people, utterly astounded, ran together to them in the portico called Solomon’s. (Joh 10,23; Apg 4,14; Apg 5,12)12And when Peter saw it he addressed the people: “Men of Israel, why do you wonder at this, or why do you stare at us, as though by our own power or piety we have made him walk?13The God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob, the God of our fathers, glorified his servant[2] Jesus, whom you delivered over and denied in the presence of Pilate, when he had decided to release him. (Jes 52,13; Jes 55,5; Matt 20,19; Matt 22,32; Luk 23,14; Luk 23,16; Joh 8,54; Joh 19,7; Joh 19,12; Joh 19,15; Apg 5,30; Apg 7,32; Apg 13,28; Apg 22,14)14But you denied the Holy and Righteous One, and asked for a murderer to be granted to you, (Mark 1,24; Luk 23,18; Luk 23,25; Apg 4,27; Apg 4,30; Apg 7,52; Apg 22,14; Jak 5,6; 1 Pet 3,18; 1 Joh 2,1; 1 Joh 3,7)15and you killed the Author of life, whom God raised from the dead. To this we are witnesses. (Apg 2,24; Apg 5,31)16And his name—by faith in his name—has made this man strong whom you see and know, and the faith that is through Jesus[3] has given the man this perfect health in the presence of you all. (Joh 1,12; Apg 3,6; 1 Pet 1,21)17“And now, brothers, I know that you acted in ignorance, as did also your rulers. (Luk 23,34; Joh 16,3; Apg 13,27; Apg 26,9; 1 Kor 2,8; 1 Tim 1,13)18But what God foretold by the mouth of all the prophets, that his Christ would suffer, he thus fulfilled. (Matt 17,12; Luk 9,20; Luk 22,15; Luk 24,26; Luk 24,46; Apg 2,23; Apg 17,3; Apg 26,22; Hebr 2,10; Hebr 13,12)19Repent therefore, and turn back, that your sins may be blotted out, (Sal 51,1; Sal 51,9; Jes 43,25; Jes 44,22; Luk 22,32; Apg 2,38; Kol 2,14)20that times of refreshing may come from the presence of the Lord, and that he may send the Christ appointed for you, Jesus, (Apg 22,14; Apg 26,16)21whom heaven must receive until the time for restoring all the things about which God spoke by the mouth of his holy prophets long ago. (Matt 17,11; Luk 1,70; Luk 24,26; Apg 1,11; Rom 8,21)22Moses said, ‘The Lord God will raise up for you a prophet like me from your brothers. You shall listen to him in whatever he tells you. (5 Mos 18,15; 5 Mos 18,18; Matt 17,5; Apg 7,37)23And it shall be that every soul who does not listen to that prophet shall be destroyed from the people.’ (3 Mos 23,29)24And all the prophets who have spoken, from Samuel and those who came after him, also proclaimed these days. (1 Sam 3,20; Apg 13,20; Hebr 11,32)25You are the sons of the prophets and of the covenant that God made with your fathers, saying to Abraham, ‘And in your offspring shall all the families of the earth be blessed.’ (1 Mos 12,3; 1 Mos 22,18; Apg 2,39; Rom 9,4)26God, having raised up his servant, sent him to you first, to bless you by turning every one of you from your wickedness.” (Esek 3,19; Matt 1,21; Mark 7,27; Apg 3,22; Apg 3,25; Rom 1,16; Rom 2,9; Rom 11,26; Rom 15,8)