Apostlenes gjerninge 2

En Levende Bok

fra Biblica
1 Da dagen for pinse[1] kom, sju uker etter at Jesus var stått opp fra de døde, var alle de troende samlet.2 Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet.3 Noe som så ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.4 Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og begynte å snakke i andre språk som Ånden ga dem.5 Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem.6 Da de hørte lyden, kom de løpende for å se hva som sto på. Forskrekket fikk de høre sine egne språk bli snakket!7 De var helt forundret og sa: ”Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea?8 Likevel hører vi dem snakke på våre egne språk.9 Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia,10 Frygia, Pamfylia,[2] Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, både jøder og slike som har konvertert til jødedommen.11 Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler på våre egne språk!”12 De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre: ”Hva kan dette bety?”13 Andre i folkemassen sa ironisk: ”Phø, de er vel bare blitt litt fulle!”14 Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa: ”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem!15 Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni på morgenen?16 Nei, det dere nettopp har fått se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel:17 ’I den siste tiden for denne verden vil jeg la min Ånd komme over alle mennesker. Sønnene og døtrene deres skal holde fram budskap fra meg, unge menn skal se syner og gamle skal ha drømmer.18 Ja, min Ånd vil komme over alle tjenerne mine, både menn og kvinner. De vil holde fram budskap fra meg.19 Jeg vil la merkelige tegn vise seg oppe på himmelen og nede på jorden: Blod og ild og røykskyer.20 Solen skal bli mørk og månen blodrød før Herrens store og vidunderlige dag kommer.21 Hver og en som tilber Herren skal bli frelst.’[3]22 Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter[4]! Ved å gi Jesus fra Nasaret kraft til å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til.23 På en måte gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven[5], spikret Jesus fast på et kors og drepte ham.24 Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden å holde ham i sitt grep.25 Kong David sa om Jesus: ’Jeg vet at Herren alltid er med meg. Jeg vakler ikke, for han står ved min side.26 Derfor er hjertet mitt fylt av gled. Jeg roper ut hans pris, og kroppen min hviler i trygghet.27 Du vil ikke forlate meg og la meg havne blant de døde, eller la din Hellige tjener gå til grunne.28 Du viser meg veien til livet, og lar meg få oppleve gleden av å være i din nærhet.’[6]29 Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss.30 Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias[7], den lovede kongen, og få sitte på hans trone.31 David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stå opp fra de døde da han sa: ’Han vil ikke gå fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’32 Forutsigelsen handlet altså om Jesus. Alle vi som står her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde.33 Gud har opphøyet Jesus og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.[8] Han har akkurat som Gud vår Far hadde lovet, fått ta imot Guds Hellige Ånd, den samme Ånd som nå har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag.34 David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa: ’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere35 til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine!’[9]36 Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge[10], denne Jesus som dere henrettet på et kors.”37 Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: ”Brødre, hva skal vi gjøre?”38 Peter svarte: ”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus[11], så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave.39 Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”40 Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle: ”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.”41 De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!42 De troende samlet seg regelmessig for å bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet[12] og ba sammen.43 Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler.44 Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles.45 De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov.46 Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for å bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs.47 De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.

Apostlenes gjerninge 2

English Standard Version

fra Crossway
1 When the day of Pentecost arrived, they were all together in one place. (3 Mos 23,15; Apg 20,16; 1 Kor 16,8)2 And suddenly there came from heaven a sound like a mighty rushing wind, and it filled the entire house where they were sitting. (1 Kong 19,11; Job 38,1; Esek 1,4; Apg 4,31; Apg 16,26)3 And divided tongues as of fire appeared to them and rested[1] on each one of them. (Matt 3,11)4 And they were all filled with the Holy Spirit and began to speak in other tongues as the Spirit gave them utterance. (Mark 16,17; Apg 4,31; Apg 13,52; 1 Kor 12,10)5 Now there were dwelling in Jerusalem Jews, devout men from every nation under heaven.6 And at this sound the multitude came together, and they were bewildered, because each one was hearing them speak in his own language. (Apg 2,2)7 And they were amazed and astonished, saying, “Are not all these who are speaking Galileans? (Matt 26,73; Apg 1,11; Apg 2,12)8 And how is it that we hear, each of us in his own native language?9 Parthians and Medes and Elamites and residents of Mesopotamia, Judea and Cappadocia, Pontus and Asia, (1 Mos 14,1; 1 Mos 14,9; 2 Kong 17,6; Jes 11,11; Dan 8,2)10 Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya belonging to Cyrene, and visitors from Rome,11 both Jews and proselytes, Cretans and Arabians—we hear them telling in our own tongues the mighty works of God.” (Matt 23,15; Apg 6,5; Apg 13,43)12 And all were amazed and perplexed, saying to one another, “What does this mean?” (Apg 2,7)13 But others mocking said, “They are filled with new wine.” (Apg 17,32; 1 Kor 14,23)14 But Peter, standing with the eleven, lifted up his voice and addressed them: “Men of Judea and all who dwell in Jerusalem, let this be known to you, and give ear to my words.15 For these people are not drunk, as you suppose, since it is only the third hour of the day.[2] (1 Tess 5,7)16 But this is what was uttered through the prophet Joel:17 “‘And in the last days it shall be, God declares, that I will pour out my Spirit on all flesh, and your sons and your daughters shall prophesy, and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams; (Jes 32,15; Jes 44,3; Esek 36,27; Joel 2,28; Apg 2,18; Apg 2,33; Apg 10,45; Apg 21,9; Rom 5,5; Tit 3,6)18 even on my male servants and female servants in those days I will pour out my Spirit, and they shall prophesy. (Apg 11,28; Apg 21,10; 1 Kor 12,10)19 And I will show wonders in the heavens above and signs on the earth below, blood, and fire, and vapor of smoke;20 the sun shall be turned to darkness and the moon to blood, before the day of the Lord comes, the great and magnificent day. (Matt 24,29; 1 Tess 5,2; Åp 16,14)21 And it shall come to pass that everyone who calls upon the name of the Lord shall be saved.’ (Apg 16,31; Rom 10,13)22 “Men of Israel, hear these words: Jesus of Nazareth, a man attested to you by God with mighty works and wonders and signs that God did through him in your midst, as you yourselves know— (Matt 12,28; Luk 24,19; Joh 3,2; Apg 10,38; 2 Kor 12,12; 2 Tess 2,9; Hebr 2,4)23 this Jesus,[3] delivered up according to the definite plan and foreknowledge of God, you crucified and killed by the hands of lawless men. (Matt 20,19; Matt 26,24; Luk 22,22; Luk 24,20; Apg 3,13; Apg 3,18; Apg 4,28; Apg 5,30; Apg 13,27; 1 Pet 1,2; 1 Pet 1,20; Åp 13,8)24 God raised him up, loosing the pangs of death, because it was not possible for him to be held by it. (Luk 24,5; Joh 10,18; Apg 2,32; Apg 3,15; Apg 4,10; Apg 10,40; Apg 13,30; Apg 13,33; Apg 13,37; Apg 17,31; Rom 4,24; Rom 6,4; Rom 8,11; Rom 10,9; 1 Kor 6,14; 1 Kor 15,15; 2 Kor 4,14; Gal 1,1; Ef 1,20; Ef 2,5; Kol 2,12; 1 Tess 1,10; 2 Tim 1,10; Hebr 2,14; Hebr 13,20; 1 Pet 1,21; Åp 1,17)25 For David says concerning him, “‘I saw the Lord always before me, for he is at my right hand that I may not be shaken; (Sal 16,8)26 therefore my heart was glad, and my tongue rejoiced; my flesh also will dwell in hope. (Rom 4,18)27 For you will not abandon my soul to Hades, or let your Holy One see corruption. (Matt 11,23; Luk 2,26; Apg 2,31; Apg 13,35; Hebr 7,26)28 You have made known to me the paths of life; you will make me full of gladness with your presence.’29 “Brothers, I may say to you with confidence about the patriarch David that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day. (1 Kong 2,10; Neh 3,16; Apg 7,8; Apg 13,36; Hebr 7,4)30 Being therefore a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him that he would set one of his descendants on his throne, (2 Sam 23,2; Matt 22,43; Luk 1,32; Hebr 11,32)31 he foresaw and spoke about the resurrection of the Christ, that he was not abandoned to Hades, nor did his flesh see corruption. (Apg 2,27)32 This Jesus God raised up, and of that we all are witnesses. (Apg 1,22; Apg 2,24; Apg 4,33)33 Being therefore exalted at the right hand of God, and having received from the Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this that you yourselves are seeing and hearing. (2 Mos 15,6; Sal 98,1; Joh 16,7; Apg 1,4; Apg 2,17; Apg 5,31; Gal 3,14; Ef 1,20; Fil 2,9; Hebr 2,9; 1 Pet 3,22)34 For David did not ascend into the heavens, but he himself says, “‘The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand, (Sal 110,1; Joh 3,13)35 until I make your enemies your footstool.”’36 Let all the house of Israel therefore know for certain that God has made him both Lord and Christ, this Jesus whom you crucified.” (Matt 28,18; Apg 2,23; Rom 14,9; 2 Kor 4,5)37 Now when they heard this they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, “Brothers, what shall we do?” (Luk 3,10; Apg 5,33; Apg 7,54; Apg 16,30)38 And Peter said to them, “Repent and be baptized every one of you in the name of Jesus Christ for the forgiveness of your sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit. (Mark 1,4; Mark 16,16; Luk 24,47; Joh 7,39; Apg 3,19; Apg 8,12; Apg 8,15; Apg 8,16; Apg 8,20; Apg 10,45; Apg 10,48; Apg 11,17; Apg 20,21; Apg 22,16; Apg 26,18; Apg 26,20)39 For the promise is for you and for your children and for all who are far off, everyone whom the Lord our God calls to himself.” (Jes 44,3; Jes 54,13; Jes 57,19; Joel 2,32; Apg 3,25; Apg 22,21; Rom 8,30; Rom 9,4; Ef 2,13; Ef 2,17)40 And with many other words he bore witness and continued to exhort them, saying, “Save yourselves from this crooked generation.” (5 Mos 32,5; Matt 17,17; Apg 2,21; Apg 2,47; Fil 2,15)41 So those who received his word were baptized, and there were added that day about three thousand souls. (Apg 2,47)42 And they devoted themselves to the apostles’ teaching and the fellowship, to the breaking of bread and the prayers. (Luk 24,35; Apg 1,14; Apg 2,46; Apg 20,7; 1 Kor 14,6; Gal 2,9; Fil 1,5; Hebr 10,25; 1 Joh 1,3)43 And awe[4] came upon every soul, and many wonders and signs were being done through the apostles. (Mark 16,20)44 And all who believed were together and had all things in common. (Matt 19,21; Apg 4,32; Apg 4,34)45 And they were selling their possessions and belongings and distributing the proceeds to all, as any had need. (Apg 2,44)46 And day by day, attending the temple together and breaking bread in their homes, they received their food with glad and generous hearts, (Luk 24,53; Joh 16,22; Apg 1,14; Apg 2,42; Apg 3,1; Apg 5,21; Apg 5,42; Apg 16,34)47 praising God and having favor with all the people. And the Lord added to their number day by day those who were being saved. (Apg 2,21; Apg 2,40; Apg 2,41; Apg 5,13; Apg 5,14; Apg 11,24; Apg 16,5; Apg 16,31; 1 Kor 1,18)