1Paulus og Silas tok nå veien gjennom byene Amfipolis og Apollonia og kom til Tessaloniki, der jødene hadde en synagoge[1].2Paulus gikk som vanlig dit, og i tre uker på rad talte han til folket på hviledagene[2].3Ved hjelp av Skriften[3] forklarte han at Messias, den lovede kongen, måtte lide og stå opp fra de døde, og han beviste at Jesus er denne kongen[4].4Mange av dem som lyttet ble overbeviste og holdt seg til Paulus og Silas. Blant dem var en stor gruppe som ikke var jøder, men tilba Israels Gud. Også et antall betydningsfulle kvinner begynte å tro.5Men de religiøse lederne ble misunnelige og samlet en flokk pøbler fra gaten og dro i gang et oppløp som skapte uroligheter i byen. De marsjerte fram mot huset til Jason, for å hente Paulus og Silas og dra dem ut til folkemassen.[5]6Da de ikke fant de to, slepte de i stedet Jason, og noen andre troende ut, og tok disse med til dommerne i byen og skrek: ”Paulus og Silas har snudd opp ned på hele verden, og nå er de her og steller i stand bråk.7Jason har sluppet dem inn i huset sitt. Alle disse er skyldige i forræderi mot keiseren, for de påstår at det er en annen som er konge, en som heter Jesus.”8Både dommerne og folket i byen ble bekymret over disse anklagene.9Jason og de andre ble ikke sluppet fri før de hadde betalt kausjon.
Paulus i Berøa
10Samme natten passet de troende på at Paulus og Silas ble sendt videre til byen Berøa. Og så fort de var kommet dit, la de veien til den jødiske synagogen[6].11Folkene i Berøa var mer åpne for nye ideer enn de hadde vært i Tessaloniki. De lyttet mer enn gjerne til budskapet, og studerte hver dag i Skriften[7] for å kontrollere at det Paulus og Silas sa, virkelig stemte.12Resultatet ble at mange begynte å tro. Blant dem var flere høytstående kvinner og menn som ikke var jøder.13Da jødene i Tessaloniki fikk greie på at Paulus spredde budskapet om Jesus også i Berøa, kom de etter og skapte uro og bråk blant folket også der.14Derfor handlet de troende raskt og sendte Paulus ned til kysten, men både Silas og Timoteus ble værende igjen.15De som førte Paulus ned til kysten, seilte seinere med ham helt til Aten. Etter det vendte de tilbake til Berøa, og meldte til Silas og Timoteus at Paulus ønsket at de skulle skynde seg å følge etter ham.
Paulus i Aten
16Mens Paulus ventet på Silas og Timoteus, så han seg omkring i Aten. Han ble dypt rystet over alle avgudsbildene han oppdaget over alt i byen.17Som vanlig besøkte han synagogen[8] og talte til jødene, og de grekerne som tilba Israels Gud. Dessuten talte han hver dag på torget til alle som tilfeldigvis var der.18Han diskuterte også med noen av filosofene, både epikureere og stoikere.[9] Men da Paulus fortalte dem om Jesus og sa at han hadde stått opp fra de døde, sa noen: ”Hva er dette for slags underlige ideer han har snappet opp? Hva mener han?” Andre sa: ”Han forsøker å prakke på oss en fremmed religion.”19De førte ham med seg opp til Areopagos[10] og sa: ”Kom og fortell mer for oss om denne nye religionen.20Det er jo ganske merkelige ting du har å fortelle. Si oss hva dette handler om.”21En slik utspørring var ikke uvanlig, for både atenerne og de utlendingene som bodde der, brukte all sin tid til å diskutere de siste ideer og trender i tiden.
Talen Paulus holdt på Areopagos
22Paulus stilte seg altså opp foran[11] Areopagos og sa: ”Atenere, jeg har lagt merke til at dere er sterkt religiøse.23Mens jeg har spasert omkring her, har jeg sett mange altere. Ett av dem hadde mottoet: ’Til en ukjent gud’. Og det er denne guden jeg vil fortelle dere om, han som dere har tilbedt uten å vite hvem det er.24Den Gud som har skapt verden og alt som finnes i den, han er Herre både over himmelen og jorden. Han bor ikke i noe tempel som er bygget av mennesker.25Menneskene kan ikke tilfredsstille behovene hans, etter som han ikke har noen! Det er jo han selv som lar oss leve og puste, og som fyller alle våre behov.26Han skapte alle folk og riker fra et eneste menneske og spredde dem ut over hele jordens overflate. Han bestemte hvor lenge rikene skulle eksistere og staket ut grensene som skiller dem fra hverandre.27Hans hensikt med alt dette var at menneskene skulle lete etter Gud og kanskje finne veien til ham. Men han er ikke langt borte fra noen av oss.28Det er jo i han vi lever og rører oss og eksisterer slik som noen av deres egne diktere sier: ’Vi kommer fra ham.’29Dersom det altså er sant at vi kommer fra ham, da kan jo ikke Gud være en gjenstand, noe som menneskene har laget av sølv eller gull eller har hugget ut i stein.30I lang tid har Gud hatt overbærenhet med den uvitenheten menneskene er begrenset av, men nå krever han at alle skal forlate avgudene og vende om til ham.31Gud har nemlig satt fast en dag da han skal dømme verden med rettferdighet gjennom en mann som han i forveien har bestemt for denne oppgaven. Det har han bevist for alle mennesker ved å la denne mannen stå opp fra de døde.”32Da de hørte at Paulus talte om en person som hadde stått opp fra de døde, begynte noen å le, men andre sa: ”Vi vil høre mer om dette en annen gang.”33Da diskusjonen var over, gikk Paulus fra dem.34Noen atenere slo seg sammen med ham og begynte å tro. Blant dem var Dionysios, en mann som var medlem av Areopagosrådet, og en kvinne som het Damaris og noen til.
1Now when they had passed through Amphipolis and Apollonia, they came to Thessalonica, where there was a synagogue of the Jews. (Apg 20,4; Fil 4,16; 1 Tess 1,1)2And Paul went in, as was his custom, and on three Sabbath days he reasoned with them from the Scriptures, (Apg 8,35; Apg 13,5)3explaining and proving that it was necessary for the Christ to suffer and to rise from the dead, and saying, “This Jesus, whom I proclaim to you, is the Christ.” (Luk 24,26; Luk 24,32; Joh 20,9; Apg 3,18)4And some of them were persuaded and joined Paul and Silas, as did a great many of the devout Greeks and not a few of the leading women. (Joh 7,35; Apg 14,4; Apg 17,12; 1 Tess 2,1)5But the Jews[1] were jealous, and taking some wicked men of the rabble, they formed a mob, set the city in an uproar, and attacked the house of Jason, seeking to bring them out to the crowd. (Dom 9,4; Dom 11,3; 2 Krøn 13,7; Apg 5,17; Apg 13,50; 1 Tess 2,14)6And when they could not find them, they dragged Jason and some of the brothers before the city authorities, shouting, “These men who have turned the world upside down have come here also, (Apg 16,19)7and Jason has received them, and they are all acting against the decrees of Caesar, saying that there is another king, Jesus.” (Luk 2,1; Luk 23,2; Apg 16,4)8And the people and the city authorities were disturbed when they heard these things.9And when they had taken money as security from Jason and the rest, they let them go.
Paul and Silas in Berea
10The brothers[2] immediately sent Paul and Silas away by night to Berea, and when they arrived they went into the Jewish synagogue. (Joh 21,23; Apg 17,2; Apg 17,14)11Now these Jews were more noble than those in Thessalonica; they received the word with all eagerness, examining the Scriptures daily to see if these things were so. (Jes 34,16; Joh 5,39)12Many of them therefore believed, with not a few Greek women of high standing as well as men. (Apg 13,50; Apg 17,4)13But when the Jews from Thessalonica learned that the word of God was proclaimed by Paul at Berea also, they came there too, agitating and stirring up the crowds. (Apg 17,8)14Then the brothers immediately sent Paul off on his way to the sea, but Silas and Timothy remained there. (Matt 10,23; Apg 16,1; Apg 17,10)15Those who conducted Paul brought him as far as Athens, and after receiving a command for Silas and Timothy to come to him as soon as possible, they departed. (Apg 15,3; Apg 18,1; Apg 18,5; 1 Tess 3,1)
Paul in Athens
16Now while Paul was waiting for them at Athens, his spirit was provoked within him as he saw that the city was full of idols. (Jes 2,8; 2 Pet 2,8)17So he reasoned in the synagogue with the Jews and the devout persons, and in the marketplace every day with those who happened to be there. (Apg 13,5)18Some of the Epicurean and Stoic philosophers also conversed with him. And some said, “What does this babbler wish to say?” Others said, “He seems to be a preacher of foreign divinities”—because he was preaching Jesus and the resurrection. (Apg 4,2; Apg 5,42; Apg 17,31; 1 Kor 4,10; 1 Kor 15,12)19And they took him and brought him to the Areopagus, saying, “May we know what this new teaching is that you are presenting? (Mark 1,27; Joh 7,16; Apg 17,22; Apg 17,34; Hebr 13,9)20For you bring some strange things to our ears. We wish to know therefore what these things mean.” (Hos 8,12; 1 Pet 4,4; 1 Pet 4,12)21Now all the Athenians and the foreigners who lived there would spend their time in nothing except telling or hearing something new.