1Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint.2Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma.3Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer,[1] akkurat som han selv hadde erfaring fra.4Hver uke på hviledagen[2] gikk Paulus til synagogen[3] og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder.5Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen.6Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa: ”Dere får selv ta ansvar for handlingene[4] deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”7Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen.8Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.9En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa: ”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet.10Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.”11Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.12Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia,[5] gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt.13De anklaget Paulus og sa: ”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.[6]”14Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa: ”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere.15Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.”16Så jaget han dem bort fra domstolen.17Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.
Paulus i Antiokia og en ny reise
18Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.[7]19Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen[8] for å diskutere med jødene.20Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte:21”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.”[9] Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.22Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia.23Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.
Apollos blir undervist i Efesos
24I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften[10].25Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei[11], og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om.26Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen[12] der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.27Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro.28Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.
1After this Paul[1] left Athens and went to Corinth.2And he found a Jew named Aquila, a native of Pontus, recently come from Italy with his wife Priscilla, because Claudius had commanded all the Jews to leave Rome. And he went to see them, (Apg 11,28; Apg 18,18; Apg 18,26; Rom 16,3; 1 Kor 16,19; 2 Tim 4,19)3and because he was of the same trade he stayed with them and worked, for they were tentmakers by trade. (Apg 20,34; 1 Kor 4,12; 1 Kor 9,15; 2 Kor 11,7; 2 Kor 12,13; 1 Tess 2,9; 2 Tess 3,8)4And he reasoned in the synagogue every Sabbath, and tried to persuade Jews and Greeks. (Apg 13,5; Apg 13,14; Apg 17,17)5When Silas and Timothy arrived from Macedonia, Paul was occupied with the word, testifying to the Jews that the Christ was Jesus. (Job 32,18; Jer 6,11; Jer 20,9; Am 3,8; Apg 2,36; Apg 3,20; Apg 5,42; Apg 8,5; Apg 9,22; Apg 17,3; Apg 17,15; Apg 18,28; Apg 20,21; 2 Kor 5,14; 1 Tess 3,6)6And when they opposed and reviled him, he shook out his garments and said to them, “Your blood be on your own heads! I am innocent. From now on I will go to the Gentiles.” (2 Sam 1,16; Neh 5,13; Esek 3,18; Esek 18,13; Esek 33,4; Matt 27,25; Apg 13,46; Apg 13,51; Apg 20,26)7And he left there and went to the house of a man named Titius Justus, a worshiper of God. His house was next door to the synagogue. (Apg 1,23; Apg 16,14; Kol 4,11)8Crispus, the ruler of the synagogue, believed in the Lord, together with his entire household. And many of the Corinthians hearing Paul believed and were baptized. (Apg 11,14; 1 Kor 1,14)9And the Lord said to Paul one night in a vision, “Do not be afraid, but go on speaking and do not be silent, (Jos 1,5; Jer 1,8; Matt 28,20; Apg 23,11; Apg 26,16; Apg 27,23; Apg 27,24; 2 Kor 12,1)10for I am with you, and no one will attack you to harm you, for I have many in this city who are my people.” (Luk 21,18; Joh 10,16; Apg 18,9; 2 Tess 3,2)11And he stayed a year and six months, teaching the word of God among them.12But when Gallio was proconsul of Achaia, the Jews[2] made a united attack on Paul and brought him before the tribunal, (Apg 13,7; Apg 13,50; Apg 16,19)13saying, “This man is persuading people to worship God contrary to the law.” (Apg 18,15)14But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, “If it were a matter of wrongdoing or vicious crime, O Jews, I would have reason to accept your complaint. (Apg 13,10)15But since it is a matter of questions about words and names and your own law, see to it yourselves. I refuse to be a judge of these things.” (Apg 18,13; Apg 23,29; Apg 25,19; 1 Tim 6,4; 2 Tim 2,14)16And he drove them from the tribunal.17And they all seized Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the tribunal. But Gallio paid no attention to any of this.
Paul Returns to Antioch
18After this, Paul stayed many days longer and then took leave of the brothers[3] and set sail for Syria, and with him Priscilla and Aquila. At Cenchreae he had cut his hair, for he was under a vow. (4 Mos 6,2; 4 Mos 6,18; Joh 21,23; Apg 18,2; Apg 21,23; Rom 16,1)19And they came to Ephesus, and he left them there, but he himself went into the synagogue and reasoned with the Jews. (Apg 18,4; Apg 19,1; Apg 20,16; 1 Kor 15,32; 1 Kor 16,8; Ef 1,1; 1 Tim 1,3; 2 Tim 1,18)20When they asked him to stay for a longer period, he declined.21But on taking leave of them he said, “I will return to you if God wills,” and he set sail from Ephesus. (Rom 15,32; 1 Kor 4,19; 1 Kor 16,7; Hebr 6,3; Jak 4,15; 1 Pet 3,17)22When he had landed at Caesarea, he went up and greeted the church, and then went down to Antioch. (Apg 11,2; Apg 21,15)23After spending some time there, he departed and went from one place to the next through the region of Galatia and Phrygia, strengthening all the disciples. (Apg 14,22; Apg 16,6)
Apollos Speaks Boldly in Ephesus
24Now a Jew named Apollos, a native of Alexandria, came to Ephesus. He was an eloquent man, competent in the Scriptures. (Esra 7,6; Apg 19,1; 1 Kor 1,12; 1 Kor 3,5; 1 Kor 4,6; 1 Kor 16,12; Tit 3,13)25He had been instructed in the way of the Lord. And being fervent in spirit,[4] he spoke and taught accurately the things concerning Jesus, though he knew only the baptism of John. (Luk 7,29; Apg 9,2; Apg 19,3; Rom 12,11)26He began to speak boldly in the synagogue, but when Priscilla and Aquila heard him, they took him aside and explained to him the way of God more accurately. (Matt 22,16; Apg 18,2; Apg 18,25)27And when he wished to cross to Achaia, the brothers encouraged him and wrote to the disciples to welcome him. When he arrived, he greatly helped those who through grace had believed, (Apg 11,21; Apg 11,23; Apg 15,11; Apg 18,18; Apg 19,1; 1 Kor 3,6; 2 Kor 3,1; Ef 2,8)28for he powerfully refuted the Jews in public, showing by the Scriptures that the Christ was Jesus. (Apg 18,5)