1Paulus og Silas kom først til Derbe og så til Lystra. Der møtte de en disippel som het Timoteus. Han var en ung mann, sønn til en kristen[1] jødinne som var gift med en mann som ikke var jøde, og altså far til Timoteus.2De troende i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om Timoteus.3Paulus ville derfor at han skulle bli med på reisen deres. Av hensyn til jødene i området omskar han Timoteus før de reiste videre, etter som alle visste at far hans ikke var jøde.4De reiste fra by til by og fortalte om det utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem hadde besluttet når det gjaldt troende fra andre folk, og hvilke regler de skulle følge.5Menighetene ble styrket i troen, og for hver dag økte antallet på de troende.
Paulus blir kalt til Makedonia
6Paulus og følget hans reiste nå gjennom Frygia og Galatia, etter som Guds Hellige Ånd hadde sagt at de ikke skulle spre budskapet om Jesus i provinsen Asia denne gangen.7Da de etter en tid kom fram til grensen mot Mysia, tenkte de å gå nordover mot Bitynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke å reise dit.[2]8De fortsatte derfor gjennom Mysia og kom til byen Troas.9Der fikk Paulus se et syn om natten. Han så en mann fra Makedonia[3] stå og rope på ham: ”Kom over til Makedonia og hjelp oss.”10Derfor bestemte vi oss straks for å reise over til Makedonia, etter som vi forsto at Gud ville at vi skulle fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.[4]
Lydia fra Tyatira begynner å tro på Jesus
11Vi gikk ombord i en båt som lå i Troas og seilte rett over til øya Samotrake og neste dag videre til Neapolis.12Så fortsatte vi til Filippi, som er en romersk koloni og en av de viktige byene i Makedonia. Der stanset vi i flere dager.13Da det ble hviledag[5], gikk vi ut av byen og ned til en elvebredd, der vi trodde de brukte å samle seg for å be på hviledagen. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som var kommet dit.14En av dem het Lydia. Hun kom fra byen Tyatira og handlet med purpurstøy[6]. Hun var ikke jødinne, men tilba Israels Gud. Mens hun nå lyttet til oss, åpnet Herren Gud hjertet hennes, slik at hun tok imot alt som Paulus sa.15Hun lot seg døpe sammen med alle i huset sitt, og etterpå sa hun: ”Nå når dere ser at jeg virkelig tror på Herren Jesus, da må dere komme og bo hos meg.” Hun ga seg ikke før vi gjorde som hun sa.
Paulus og Silas blir kastet i fengsel
16Da vi en dag var på vei til stedet der de brukte å be, møtte vi en slavejente som var besatt av en ond Ånd. Hun kunne spå mennesker og sopte inn mye penger til eierne sine.17Jenten fulgte etter og ropte til Paulus og oss andre: ”Disse mennene er tjenere av den høyeste Guden og har kommet for å vise dere veien til frelse.”18Dette gjentok seg hver eneste dag, helt til Paulus en dag ble så irritert at han snudde seg om og sa til den onde ånden i henne: ”I kraften fra Jesus Kristus befaler jeg deg å fare ut av henne.” Straks forlot den onde ånden henne.19Da eierne hennes så at de ikke lenger kunne tjene penger på jenta, grep de Paulus og Silas og slepte dem for byretten som holdt til på torget.20De førte Paulus og Silas fram for de romerske dommerne og sa: ”Disse jødene snur opp ned på hele byen.21De lærer folket å gjøre slikt som er imot den romerske loven.”22Hele folkemassen begynte å angripe Paulus og Silas. Dommerne ga befaling om at de skulle kle av dem og slå dem med pisken.23De ble slått hardt og etterpå kastet i fengsel. Fangevokteren fikk befaling om å holde streng vakt over dem.24Han tok derfor ingen sjanser, men plasserte dem i den innerste cellen. Der låste han fast føttene deres i en solid trestokk.25Omkring midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud, mens de andre fangene lyttet.26Da kom det plutselig et jordskjelv, som var så kraftig at fengslet ristet helt ned i grunnmuren. I samme øyeblikk sprang alle dørene opp, og lenkene falt av fangene.27Da våknet fangevokteren. Da han fikk se at alle dørene til fengslet sto vidt åpne, trodde han at fangene hadde rømt og dro sverdet sitt for å ta sitt eget liv.28Paulus ropte til ham: ”Stopp! Ikke gjør deg noe farlig! Alle sammen er her!”29Da ba den vettskremte fangevokteren om lys og løp inn og kastet seg på kne foran Paulus og Silas.30Så førte han dem ut av cellen og spurte: ”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”31De svarte: ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din familie.”32Paulus og Silas fortalte budskapet om Herren Jesus for fangevokteren og hele familien hans.33Fangevokteren tok straks hånd om dem og vasket sårene deres, til tross for at det var midt på natten. Og før natten var over, hadde hele familien latt seg døpe!34Etterpå tok fangevokteren med seg Paulus og Silas opp til hjemmet sitt og bød på mat. Både han og familien var overlykkelige over at de hadde kommet til tro på Gud.35Neste morgen sendte dommerne sine medarbeidere til fengslet for å meddele at mennene skulle slippes fri.36Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: ”Dommerne har besluttet til å gi dere fri, så nå trenger dere ikke å sitte her lenger. Gå i fred!”37Paulus svarte: ”Å, nei! Så lett kommer de ikke fra det! Uten lov og rett har de pisket oss offentlig og satt oss i fengsel til tross for at vi er romerske borgere. Og nå vil de at vi skal forlate fengslet i hemmelighet. Aldri! Be dem komme hit og selv sette oss fri.”38Medhjelperne fortalte da dette til dommerne. Da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere, ble de skremt.39Straks kom de til fengslet og begynte å unnskylde seg. De førte dem ut og bønnfalt dem om å forlate byen.40Paulus og Silas gikk først til huset der Lydia bodde. Der møtte de alle de troende og oppmuntret dem. Deretter reiste de videre.
1Paul[1] came also to Derbe and to Lystra. A disciple was there, named Timothy, the son of a Jewish woman who was a believer, but his father was a Greek. (Apg 17,14; Apg 18,5; Apg 19,22; Apg 20,4; Rom 16,21; 1 Kor 4,17; Fil 2,19; Kol 1,1; 1 Tess 3,2; 2 Tess 1,1; 1 Tim 1,2; 1 Tim 1,18; 2 Tim 1,2; 2 Tim 1,5; 2 Tim 3,15)2He was well spoken of by the brothers[2] at Lystra and Iconium. (Joh 21,23)3Paul wanted Timothy to accompany him, and he took him and circumcised him because of the Jews who were in those places, for they all knew that his father was a Greek. (Gal 2,3)4As they went on their way through the cities, they delivered to them for observance the decisions that had been reached by the apostles and elders who were in Jerusalem. (Apg 15,2; Apg 15,28; Apg 17,7)5So the churches were strengthened in the faith, and they increased in numbers daily. (Apg 2,47; Apg 6,7; Apg 9,31)
The Macedonian Call
6And they went through the region of Phrygia and Galatia, having been forbidden by the Holy Spirit to speak the word in Asia. (Apg 18,23; Gal 4,13)7And when they had come up to Mysia, they attempted to go into Bithynia, but the Spirit of Jesus did not allow them. (Apg 8,29; Apg 16,6; Rom 8,9; Gal 4,6; Fil 1,19; 1 Pet 1,11)8So, passing by Mysia, they went down to Troas. (Apg 20,5; 2 Kor 2,12; 2 Tim 4,13)9And a vision appeared to Paul in the night: a man of Macedonia was standing there, urging him and saying, “Come over to Macedonia and help us.”10And when Paul[3] had seen the vision, immediately we sought to go on into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them. (Apg 16,11; Apg 20,5; Apg 20,13; Apg 21,1; Apg 27,1)
The Conversion of Lydia
11So, setting sail from Troas, we made a direct voyage to Samothrace, and the following day to Neapolis, (Apg 21,1)12and from there to Philippi, which is a leading city of the[4] district of Macedonia and a Roman colony. We remained in this city some days. (Apg 16,21; Fil 1,1; 1 Tess 2,2)13And on the Sabbath day we went outside the gate to the riverside, where we supposed there was a place of prayer, and we sat down and spoke to the women who had come together. (Esra 8,15; Esra 8,21; Sal 137,1; Matt 5,1; Apg 13,14)14One who heard us was a woman named Lydia, from the city of Thyatira, a seller of purple goods, who was a worshiper of God. The Lord opened her heart to pay attention to what was said by Paul. (Luk 24,45; Apg 18,7)15And after she was baptized, and her household as well, she urged us, saying, “If you have judged me to be faithful to the Lord, come to my house and stay.” And she prevailed upon us. (1 Mos 19,3; Luk 24,29; Apg 11,14)
Paul and Silas in Prison
16As we were going to the place of prayer, we were met by a slave girl who had a spirit of divination and brought her owners much gain by fortune-telling. (3 Mos 19,31; Luk 13,11; Apg 16,13; Apg 16,19)17She followed Paul and us, crying out, “These men are servants of the Most High God, who proclaim to you the way of salvation.” (Dan 3,26; Matt 7,14; Mark 5,7; Apg 9,2; Jak 2,19)18And this she kept doing for many days. Paul, having become greatly annoyed, turned and said to the spirit, “I command you in the name of Jesus Christ to come out of her.” And it came out that very hour. (Matt 17,18; Mark 1,25; Mark 1,34; Mark 9,38)19But when her owners saw that their hope of gain was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace before the rulers. (Matt 10,18; Apg 8,3; Apg 16,16; Apg 17,6; Apg 18,12; Apg 19,25; Apg 21,30; Jak 2,6)20And when they had brought them to the magistrates, they said, “These men are Jews, and they are disturbing our city.21They advocate customs that are not lawful for us as Romans to accept or practice.” (Est 3,8; Apg 16,12)22The crowd joined in attacking them, and the magistrates tore the garments off them and gave orders to beat them with rods. (2 Kor 6,5; 2 Kor 11,23; 1 Tess 2,2)23And when they had inflicted many blows upon them, they threw them into prison, ordering the jailer to keep them safely.24Having received this order, he put them into the inner prison and fastened their feet in the stocks. (Job 13,27; Job 33,11; Jer 20,2; Jer 29,26; Luk 21,12)
The Philippian Jailer Converted
25About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them, (Job 35,10; Sal 42,8; Sal 77,6; Sal 119,62)26and suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken. And immediately all the doors were opened, and everyone’s bonds were unfastened. (Apg 4,31; Apg 5,19; Apg 12,7; Apg 12,10)27When the jailer woke and saw that the prison doors were open, he drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped. (1 Kong 20,39; Apg 12,19; Apg 27,42)28But Paul cried with a loud voice, “Do not harm yourself, for we are all here.”29And the jailer[5] called for lights and rushed in, and trembling with fear he fell down before Paul and Silas. (Apg 10,25)30Then he brought them out and said, “Sirs, what must I do to be saved?” (Luk 3,10; Luk 3,12; Luk 3,14; Joh 6,28; Apg 2,37; Apg 16,17; Apg 22,10)31And they said, “Believe in the Lord Jesus, and you will be saved, you and your household.” (Mark 16,16; Apg 11,14)32And they spoke the word of the Lord to him and to all who were in his house.33And he took them the same hour of the night and washed their wounds; and he was baptized at once, he and all his family. (Apg 8,12; Apg 16,25)34Then he brought them up into his house and set food before them. And he rejoiced along with his entire household that he had believed in God. (Sal 9,14; Sal 13,5; Jes 25,9; Luk 1,47; Apg 2,46; 1 Pet 1,6; 1 Pet 1,8)35But when it was day, the magistrates sent the police, saying, “Let those men go.”36And the jailer reported these words to Paul, saying, “The magistrates have sent to let you go. Therefore come out now and go in peace.”37But Paul said to them, “They have beaten us publicly, uncondemned, men who are Roman citizens, and have thrown us into prison; and do they now throw us out secretly? No! Let them come themselves and take us out.” (Apg 22,25; Apg 22,29)38The police reported these words to the magistrates, and they were afraid when they heard that they were Roman citizens. (Apg 16,37)39So they came and apologized to them. And they took them out and asked them to leave the city. (Matt 8,34)40So they went out of the prison and visited Lydia. And when they had seen the brothers, they encouraged them and departed. (Joh 21,23; Apg 16,14)