1Når det gjelder avgudsdyrkelse må jeg minne dere, kjære søsken, om det som skjedde med Israels folk da de var i ørkenen. Gud staket ut veien ved å sende en sky som fulgte dem og han lot alle gå gjennom Rødehavet.2Alle ble knyttet til Moses gjennom sin erfaring med skyen og havet. Billedlig talt ble de alle døpt til fellesskap med Moses gjennom skyen og havet.3Alle spiste av den maten som kom ned fra himmelen,4Alle drakk av det vannet som på en overnaturlig måte kom ut av fjellet. Dette skjedde flere ganger, akkurat som om fjellet gikk sammen med dem. Dette fjellet er et symbol for Kristus, som går sammen med dere.5Gud var misfornøyd med de fleste av Israels folk, og derfor lot han dem dø i ørkenen.6Ja, alt det som skjedde Israels folk, er eksempler som advarer oss mot å bli lokket av det onde, slik som de ble lokket i uføret.7Ikke delta i avgudsdyrkelse slik som mange av dem gjorde. Det står i Skriften: ”Folket slo seg ned for å spise av offerkjøttet og drikke. Etterpå reiste de seg for å danse for avguden.”8Vi må heller ikke hengi oss til seksuell løssluppenhet som mange gjorde, noe som førte til at Gud drepte 23 000 personer på en eneste dag.9Vi må heller ikke sette Herren på prøve som mange av de gjorde, noe som førte til at de ble drept av slangebitt.10Vi må heller ikke klage og gjøre opprør mot Gud som mange av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av den ødeleggende engelen.11Alt det som skjedde med Israels folk, er som sagt advarende eksempler. De ble skrevet ned for å hjelpe oss som lever i denne tiden da verden går mot slutten.12Innbill deg ikke at nettopp du aldri kommer til å falle for en fristelse, men pass på at du ikke synder.13Til dere som allerede kjenner dere fristet, vil jeg si at dere ikke er utsatt for verre fristelser enn andre mennesker. Gud skal hjelpe dere slik at dere klarer å stå imot fristelsene. Det har han lovet. Hver gang dere kjenner dere fristet, vil Gud vise en utvei slik at dere ikke behøver å falle.14Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelse, kjære venner.15Dere er jo forstandige mennesker. Avgjør selv om det jeg nå vil si, er sant.16Når vi feirer minnet om at Kristus døde for oss, og takker Gud for begeret med vin, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som ofret sitt blod for oss? Når vi bryter brødet, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som lot kroppen sin bli brutt i stykker for oss?17Det at vi alle spiser fra ett og samme brød som har blitt brukket i biter, er et symbol for fellesskapet mellom de troende som utgjør kroppen til Kristus.18Tenk også på Israels folk. Når de spiser av det som blir ofret på alteret, får de ikke da fellesskap med Gud og hverandre?19-20Hva vil jeg nå si med dette? At de som ofrer til avguder får fellesskap med avgudene? Nei, slett ikke! En avgud er bare et dødt avgudsbilde. Kjøtt som er ofret til avguder, er bare vanlig kjøtt. Når disse personene ofrer, ofrer de til onde ånder og får fellesskap med dem. Jeg vil at dere skal holde dere til Gud, og ikke ha fellesskap med onde ånder.21Dere kan ikke i det ene øyeblikket delta i et måltid der dere feirer minnet om den døden som Herren Jesus led, for så i neste øyeblikk å delta i et måltid der dere hyller onde ånder. Dere må velge hvem dere vil ha fellesskap med!22Eller våger dere å utfordre Herren Gud slik som Israels folk gjorde? Tror dere at vi mennesker er større en ham?
La ikke din frihet gå ut over andre
23Noen av dere sier altså: ”Den som er fri, kan gjøre som han vil.” Tenk heller på at alt ikke er bra for oss mennesker. Den som hevder at han er fri og kan gjøre som han vil, løper en stor risiko for å ødelegge troen hos andre.24Slutt derfor å bare tenke på dere selv, og forsøk heller å gjøre det som er best for andre.25Når det gjelder kjøtt, skal dere holde dere til følgende regel: Dere kan spise alt som blir solgt i kjøttbutikken. Dere behøver ikke å bekymre dere for om det er ofret til noen avgud.26Det står i Skriften: ”Hele jorden og alt som finnes på den, tilhører Herren.”27Blir dere bedt hjem til noen som ikke tror på Kristus, behøver dere ikke å bekymre dere for å svare ja. Dere kan spise alt som blir servert for dere uten å spørre om det har blir ofret til noen avgud.28Dersom noen advarer dere og sier: ”Dette er offerkjøtt”, da skal dere ikke spise. Dersom dere spiser, kan den personen tro at dere mener det er tillatt å hylle en avgud.29Det er ikke for deres egen samvittighets skyld dere skal la være, men for den andres. Kanskje du protesterer og sier: ”Hvorfor skal jeg gi opp min frihet bare fordi en person sier at den troende ikke kan spise offerkjøtt?30Det rekker vel med at jeg takker Gud for maten og viser at den kommer fra ham. Da kan vel ingen klage?”31Mitt svar er: Hva dere enn gjør, skal dere gjøre det til Guds ære. Det gjelder også når dere spiser eller drikker.32Lokk derfor aldri en person til å gjøre det som er ondt, det være seg om det er jøde, greker eller en som tilhører Guds menighet.33Selv forsøker jeg på alle måter å ta hensyn til alle. Jeg gjør ikke det som er best for meg selv, men tenker på andre slik at de også kan begynne å tro på Kristus og bli frelst. Følg derfor mitt eksempel, på samme måte som jeg følger Kristus sitt eksempel.
1For I do not want you to be unaware, brothers,[1] that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea, (2 Mos 13,21; 2 Mos 14,22)2and all were baptized into Moses in the cloud and in the sea,3and all ate the same spiritual food, (2 Mos 16,15; 2 Mos 16,35; 5 Mos 8,3; Neh 9,15; Neh 9,20; Sal 78,24; Sal 78,25; Sal 105,40; Joh 6,31)4and all drank the same spiritual drink. For they drank from the spiritual Rock that followed them, and the Rock was Christ. (2 Mos 17,6)5Nevertheless, with most of them God was not pleased, for they were overthrown[2] in the wilderness. (4 Mos 14,29; 4 Mos 14,37; 4 Mos 26,64; Sal 106,26; Hebr 3,17; Jud 1,5)6Now these things took place as examples for us, that we might not desire evil as they did. (4 Mos 11,4; 4 Mos 11,33; Sal 78,18; Sal 106,14)7Do not be idolaters as some of them were; as it is written, “The people sat down to eat and drink and rose up to play.” (2 Mos 32,4; 2 Mos 32,6; 1 Kor 10,14)8We must not indulge in sexual immorality as some of them did, and twenty-three thousand fell in a single day. (4 Mos 25,1; 4 Mos 25,9; Sal 106,29; Apg 15,20; 1 Kor 6,18)9We must not put Christ[3] to the test, as some of them did and were destroyed by serpents, (2 Mos 17,2; 2 Mos 17,7; 4 Mos 21,5; 4 Mos 21,6; Sal 78,18)10nor grumble, as some of them did and were destroyed by the Destroyer. (2 Mos 12,23; 4 Mos 14,2; 4 Mos 14,29; 2 Sam 24,16; 1 Krøn 21,15; Sal 78,49)11Now these things happened to them as an example, but they were written down for our instruction, on whom the end of the ages has come. (Rom 4,23; Rom 13,11)12Therefore let anyone who thinks that he stands take heed lest he fall. (Rom 11,20; 2 Pet 3,17)13No temptation has overtaken you that is not common to man. God is faithful, and he will not let you be tempted beyond your ability, but with the temptation he will also provide the way of escape, that you may be able to endure it. (Dan 3,17; 1 Kor 1,9; 2 Pet 2,9)14Therefore, my beloved, flee from idolatry. (1 Kor 10,7)15I speak as to sensible people; judge for yourselves what I say. (1 Kor 8,1)16The cup of blessing that we bless, is it not a participation in the blood of Christ? The bread that we break, is it not a participation in the body of Christ? (Matt 26,26; Matt 26,27; Apg 2,42; Apg 20,7; 1 Kor 11,23; 1 Kor 11,25)17Because there is one bread, we who are many are one body, for we all partake of the one bread. (Rom 12,5; 1 Kor 12,12; 1 Kor 12,20; Ef 4,4; Ef 4,16; Kol 3,15)18Consider the people of Israel:[4] are not those who eat the sacrifices participants in the altar? (3 Mos 3,3; 3 Mos 7,15; Rom 1,3; Rom 4,1; Rom 9,5; 2 Kor 11,18; Hebr 13,10)19What do I imply then? That food offered to idols is anything, or that an idol is anything? (1 Kor 8,4)20No, I imply that what pagans sacrifice they offer to demons and not to God. I do not want you to be participants with demons. (5 Mos 32,17)21You cannot drink the cup of the Lord and the cup of demons. You cannot partake of the table of the Lord and the table of demons. (5 Mos 32,38; Jes 65,11; 2 Kor 6,15)22Shall we provoke the Lord to jealousy? Are we stronger than he? (5 Mos 32,21; Fork 6,10; Esek 22,14)
Do All to the Glory of God
23“All things are lawful,” but not all things are helpful. “All things are lawful,” but not all things build up. (1 Kor 6,12; 1 Kor 8,9)24Let no one seek his own good, but the good of his neighbor. (Rom 15,1; 1 Kor 9,23; 1 Kor 10,33; 1 Kor 13,5; 2 Kor 12,14; Fil 2,21)25Eat whatever is sold in the meat market without raising any question on the ground of conscience. (1 Kor 8,7)26For “the earth is the Lord’s, and the fullness thereof.” (2 Mos 9,29; 2 Mos 19,5; 5 Mos 10,14; Job 41,11; Sal 24,1; Sal 50,12)27If one of the unbelievers invites you to dinner and you are disposed to go, eat whatever is set before you without raising any question on the ground of conscience. (Luk 10,8)28But if someone says to you, “This has been offered in sacrifice,” then do not eat it, for the sake of the one who informed you, and for the sake of conscience—29I do not mean your conscience, but his. For why should my liberty be determined by someone else’s conscience? (Rom 14,16; 1 Kor 8,9; 1 Kor 9,19)30If I partake with thankfulness, why am I denounced because of that for which I give thanks? (Rom 14,6; 1 Tim 4,3)31So, whether you eat or drink, or whatever you do, do all to the glory of God. (Kol 3,17; 1 Pet 4,11)32Give no offense to Jews or to Greeks or to the church of God, (Apg 20,28; Rom 14,13; 1 Kor 8,13; 1 Kor 11,16; 2 Kor 6,3)33just as I try to please everyone in everything I do, not seeking my own advantage, but that of many, that they may be saved. (1 Kor 9,22; 1 Kor 10,24; Gal 1,10)