1Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne[1] bort til dem.2De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp.3De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld.4Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.5Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde[2].[3]6Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene.7De hentet Peter og Johannes og spurte: ”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”8Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte: ”Ærede myndighet og ledere for folket!9Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet.10Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde.11Det er han Skriften[4] forteller om når det står: ’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt selve hjørnesteinen.[5]’12Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”13Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus.14Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot.15Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre.16De sa: ”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede.17Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”18De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus.19Peter og Johannes svarte: ”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham?20Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”21Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd.22Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
De troende ber om frimodighet
23Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt.24Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa: ”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.[6]25Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa: ’Hvorfor gjør folkene opprør? Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?26Jordens konger gjør seg beredt til strid, makthaverne har sammensverget seg mot Herren og den han har gjort til konge[7].’[8]27Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge.28De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden.29Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg.30Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”31Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
De troende deler alt med hverandre
32Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre.33Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende.34Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det.35De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.36-37En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr ”den som oppmuntrer”.
1Medan Petrus och Johannes fortfarande talade till folket kom prästerna, officeren vid tempelvakten och några av saddukeerna[1] fram till dem.2De var mycket upprörda över att dessa sändebud påstod att Jesus hade blivit levande igen och undervisade om att människor kan uppstå från de döda.3Därför grep de Petrus och Johannes och satte dem sedan i fängelse över natten, eftersom det hunnit bli kväll.4Men många som hade lyssnat till Jesus sändebud började tro på deras budskap, och antalet troende hade nu stigit till omkring 5 000 män, förutom kvinnor och barn.5Följande dag samlades de högsta styresmännen och folkets ledare och laglärarna[2] i Jerusalem.6Översteprästen Hannas var där, liksom Kajafas, Jonatas, Alexandros och alla övriga från översteprästernas släkt.7De lät sedan hämta Petrus och Johannes och frågade dem:”Genom vilken kraft och på vems uppdrag har ni gjort det här?”8Då fylldes Petrus av Guds heliga Ande och svarade dem:”Ärade styresmän och ledare för vårt folk!9Ni vill idag fråga ut oss om en god gärning mot en handikappad man, och vill veta på vilket sätt han blev botad.10Därför vill jag genast förklara, för både er och alla andra i Israel, att det är genom kraften hos Jesus Kristus från Nasaret, som den här mannen står framför er fullständigt frisk. Ni spikade fast Jesus på ett kors, men Gud uppväckte honom från de döda,11och det är honom Skriften[3] talar om när det står: ’Den sten som inte dög åt byggnadsarbetarna har blivit själva hörnstenen.’ 12Räddningen finns hos honom! Ja, det finns ingen annan i hela världen som kan rädda oss.”13När ledarna såg hur modiga Petrus och Johannes var, och att de tydligen var vanliga enkla människor utan högre utbildning, blev de mycket förvånade. Det enda ledarna visste om dem var att de hade varit tillsammans med Jesus.14Men eftersom mannen stod där bredvid dem fullt frisk, kunde de inget säga.15Därför skickade de ut dem ur rådssalen och började diskutera med varandra.16De sa: ”Vad ska vi göra med de här människorna? Vi kan ju inte neka till att de har gjort ett stort under, och alla i Jerusalem känner redan till det.17Men vi kanske kan hindra dem från att sprida sina idéer. Vi säger till dem att om de talar till folket om Jesus en gång till, så kommer de att råka illa ut.”18Sedan kallade de in Petrus och Johannes igen och befallde dem att aldrig mer tala eller undervisa om Jesus.19Men Petrus och Johannes svarade: ”Tänk efter själva, tror ni att Gud vill att vi ska lyda er istället för honom?20Nej, vi kan inte låta bli att berätta om allt det fantastiska som vi har sett och hört.”21Då hotade rådet dem än en gång, men till sist var de tvungna att släppa dem. De visste inte hur de skulle straffa dem utan att det blev oroligheter, för alla hyllade Gud för det under som hade skett.22Mannen som hade blivit botad hade varit förlamad i över 40 år!
De troende ber om frimodighet
23Så snart Petrus och Johannes var fria sökte de upp de andra troende och berättade för dem vad översteprästerna och folkets ledare hade sagt.24Och när de andra hörde dem började alla gemensamt ropa högt till Gud och sa:”Herre, du som har skapat himlen och jorden och haven och allt som finns i dem.[4]25Du lät din heliga Ande tala genom vår förfader kung David, din tjänare, och sa: ’Varför gör folken uppror? Varför smider de planer, som inte leder någonstans?26Jordens kungar gör sig beredda för strid; makthavarna gaddar sig samman mot Herren och den som han har gjort till kung[5].’27Ja, det är verkligen vad som har hänt i den här staden. Kung Herodes och landshövdingen Pontius Pilatus, romarna och hela Israels folk, alla har de förenat sig mot din heliga tjänare Jesus, som du har gjort till kung.28De har gjort exakt det som du i din makt planerade för länge sedan.29Herre, du hör hur de hotar oss. Så hjälp nu alla som tror på dig att utan rädsla fortsätta att berätta om dig.30Visa din makt och bota de sjuka, låt under och tecken ske genom kraften hos din heliga tjänare Jesus.”31Och när de hade slutat be skakade huset där de var samlade, och alla fylldes av Guds heliga Ande och fortsatte att sprida Guds budskap utan rädsla.
De troende delar allt med varandra
32Alla de troende älskade varandra och var eniga i allt, och ingen tyckte att det han ägde var hans eget, utan alla delade med sig av vad de hade.33Herren Jesus sändebud talade med stor kraft om att Jesus hade uppstått från de döda, och Gud var god mot de troende.34Ingen av dem saknade något. Alla som ägde mark eller hus sålde det,35och lämnade pengarna till sändebuden, som delade ut åt var och en allt efter deras behov.36En man som hette Josef, sålde också en åker som han ägde och gav pengarna till sändebuden. Han tillhörde Levi stam och kom från Cypern, och sändebuden kallade honom Barnabas, som betyder ”den som uppmuntrar”.