1En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.2Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.3Da sa Peter: ”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!4Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”5Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.6Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.7Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.8Peter spurte henne: ”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?” ”Ja”, svarte hun, ”det var det.”9Da sa Peter: ”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”10I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.11Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
Mange blir helbredet
12Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.13Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.14Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.15Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.16Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
Utsendingene blir på nytt arrestert
17Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere[1], ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.18Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.19Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:20”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”21Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.22Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:23”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”24Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.25På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.26Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.27Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:28”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”29Peter og de andre utsendingene svarte: ”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.30Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.31Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.[2] Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.32Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”33Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.34Da grep en av fariseerne[3] i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd[4] som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.35Så vendte han seg til sine kolleger og sa: ”Israelitter[5], tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!36Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.37På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.38Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.39Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”40Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.41Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.42Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
1En annan man, som hette Ananias, sålde en egendom tillsammans med sin fru Sapfeira.2Men han överlämnade bara en del av köpesumman till Jesus sändebud, eftersom han och hans fru hade kommit överens om att behålla resten av pengarna själva.3Då sa Petrus: ”Ananias, varför har du släppt in Satan i ditt hjärta? Hur kunde du komma hit och påstå att det var hela köpesumman, när du visste att du hade tagit undan en del? Du har ljugit för Guds heliga Ande!4Jordstycket var ditt, och du kunde sälja eller behålla det som du ville. Och när du sålt det var det din sak att bestämma hur mycket du skulle ge. Hur kunde du göra något sådant? Det var inte för oss du ljög, utan för Gud.”5Och när Ananias hörde dessa ord, föll han död ner på golvet, och alla som hörde om händelsen blev helt förskräckta.6Några yngre män kom sedan och svepte in honom och bar ut honom och begravde honom.7Ungefär tre timmar senare kom Ananias fru dit, utan att veta vad som hade hänt med hennes man.8Petrus frågade henne då: ”De här pengarna ni gav oss, var det hela den summa ni fick för jordstycket?””Ja”, svarade hon, ”det var det.”9Då sa Petrus: ”Hur kunde du och din man komma överens om att göra något sådant, att försöka lura Guds Ande? De steg du just hör utanför dörren, är stegen av de män som har begravt din man, och nu ska de bära ut dig också.”10I samma stund föll hon ner framför Petrus och dog. Och när de unga männen kom in och fick se att hon var död, bar de ut henne också och begravde henne bredvid hennes man.11Hela församlingen, och alla andra som hörde om detta, blev mycket förskräckta.
Många blir botade
12Jesus sändebud gjorde många märkliga under bland folket. Och de troende möttes regelbundet på den plats i templet som kallades Salomos pelarhall.13Ingen annan vågade förena sig med dem, men folket visade dem stor respekt,14och allt fler började tro på Herren Jesus, både män och kvinnor.15När man hörde vilka under sändebuden gjorde, bar man ut sjuka på gatorna och la dem på sovmattor och bårar, för att åtminstone Petrus skugga skulle falla på dem när han gick förbi.16Även från städerna och byarna runt omkring Jerusalem kom det många. Man tog med sig sjuka och sådana som var besatta av onda andar, och alla blev botade.
Jesus sändebud arresteras på nytt
17Översteprästen och hans anhängare, som var saddukeer[1], blev mycket avundsjuka när de såg allt som Jesus sändebud gjorde.18Därför lät de arrestera dem och sätta dem i fängelse.19Men på natten kom en ängel från Herren och öppnade fängelseportarna och släppte ut sändebuden, och han sa till dem:20”Gå och ställ er i templet och berätta för folket allt om detta nya liv.”21Sändebuden lydde uppmaningen, och tidigt på morgonen gick de till templet och började undervisa. Under tiden kallade översteprästen och hans närmaste män samman det judiska rådet, det vill säga alla de religiösa och politiska ledarna i Israel. Och de skickade bud till fängelset för att hämta sändebuden.22Men när tjänarna kom till fängelset, fanns sändebuden inte där. Männen återvände då till rådet och rapporterade:23”Fängelseportarna var låsta och vakterna stod utanför, men när vi öppnade fanns det ingen där.”24När officeren vid tempelvakten och översteprästerna hörde detta, blev de mycket förvånade och undrade vad som kunde ha hänt.25Men i samma stund kom någon och berättade att de män som de hade fängslat just nu stod i templet och undervisade folket.26Officeren gick då dit tillsammans med sina vakter och hämtade dem, men utan våld, för de var rädda att bli ihjälslagna av folket.27När sändebuden sedan ställts inför det judiska rådet, började översteprästen förhöra dem och sa:28”Vi förbjöd er strängt att tala eller undervisa om den där mannen, och ändå har ni fyllt hela Jerusalem med er undervisning och anklagar oss för att ha dödat honom!”29Men Petrus och de andra sändebuden svarade: ”Det är viktigare att lyda Gud än att lyda människor.30Våra förfäders Gud uppväckte Jesus från de döda, efter att ni hade hängt upp honom på ett kors och dödat honom.31Ja, Gud har upphöjt honom och satt honom på sin högra sida för att han ska regera.[2] Han har gjort honom till en härskare, som räddade oss genom att ta straffet för vår synd, så att Israels folk kan vända om till Gud och få förlåtelse.32Vi har själva sett detta hända och kan intyga att det är sant, och det kan också Guds heliga Ande, som han ger till alla som lyder honom.”33När medlemmarna i rådet hörde detta blev de ursinniga och ville döda sändebuden.34Men då ingrep en av fariseerna[3] i rådet som hette Gamaliel, en laglärare som hela folket respekterade. Han reste sig upp och bad att sändebuden skulle föras ut ur rådssalen en stund.35Sedan vände han sig till sina kollegor och sa: ”Israeliter[4], tänk er noga för innan ni gör något med de här männen!36Upprorsmakare kommer och går. För ett tag sedan var det en viss Theudas, som gav sig ut för att vara något. Han hade kanske 400 personer som följde honom. Men när han dödades, spreds anhängarna till olika platser och rörelsen dog ut.37Vid tiden för skatteregistreringen, kom sedan Judas från Galileen. Han fick med sig en stor mängd människor, men också han blev dödad, och alla hans efterföljare skingrades.38Därför föreslår jag att ni lämnar de här männen ifred och låter dem gå. Om det som de håller på med bara är ett mänskligt påhitt, då kommer det snart att rinna ut i sanden.39Men om det är från Gud, då kan ni inte stoppa dem. Se upp så att ni inte strider mot Gud själv!”40Medlemmarna i rådet accepterade hans förslag, och de kallade in sändebuden och nöjde sig med att låta dem piskas. Sedan förbjöd man dem än en gång att undervisa om Jesus och lät dem gå.41Men sändebuden lämnade rådssalen, lyckliga över att Gud hade ansett dem värdiga att förnedras på grund av sin tro på Jesus.42Och varje dag fortsatte de att undervisa både i templet och i hemmen och sprida det glada budskapet om att Jesus är Messias, den utlovade kungen.