1En ettermiddag gikk Peter og Johannes til templet for å delta i den daglige bønnen som var klokka tre.2Da fikk de se en mann som ble båret dit. Han hadde vært lam fra fødselen av. Hver dag plasserte de ham ved den tempelporten som gikk under navnet Fagerporten. Der kunne han tigge av dem som gikk inn i templet.3Da Peter og Johannes var på vei inn, ba han om penger.4Peter og Johannes stanset et øyeblikk og møtte blikket hans, og Peter sa bestemt: ”Se på oss!”5Da så mannen opp, etter som han trodde han skulle få noe.6Men Peter sa: ”Vi har ingen penger, men jeg har noe annet å gi deg! Gjennom kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret, befaler jeg deg å stå opp og gå!”7Peter tok den lamme i høyre hånden og reiste ham opp. Da han gjorde det, ble mannen frisk i føttene og anklene.8Han reiste seg med et rykk og begynte å gå fram og tilbake! Så fulgte han med inn i templet. Der gikk og hoppet han om hverandre og hyllet Gud.9Alle som var i templet, så ham gå omkring og hylle Gud.10Da de oppdaget at det var den lamme tiggeren som brukte å sitte ved Fagerporten, ble de helt forskrekket.
Peter taler til folket i templet
11Tiggeren holdt seg hele tiden nær Peter og Johannes. Alle i templet stimlet sammen i Salomos buegang. De tråkket nesten ned hverandre for å se mannen.12Peter så straks sin sjanse og begynte å tale til folkemassen. Han sa: ”Israelitter[1], hvorfor er dere så forskrekket over det som har skjedd? Hvorfor stirrer dere på oss? Tror dere at vi ved vår egen kraft og godhet har fått denne mannen på beina?13Nei, det er Abrahams, Isaks og Jakobs[2] Gud, våre forfedres Gud,[3] som har gjort dette for å opphøye og ære sin tjener Jesus. Det var han dere utleverte til landshøvdingen Pilatus og svek, og det til tross for at Pilatus gjerne ville ha satt ham fri.14Dere svek ham som var hellig og uten skyld, og forlangte i stedet at en morder skulle bli satt fri.15Dere drepte ham som gir menneskene liv, men Gud har vekket ham opp fra de døde. Dette har vi selv sett og kan vitne om.16Ved tro på den kraften som er i Jesus, har denne mannen nå blitt helbredet. Dere vet jo alle at han før var helt lam. Troen på Jesus har gjort ham fullstendig frisk, noe som alle kan se.17Kjære venner! Jeg vet godt at både dere og lederne deres utleverte Jesus fordi dere ikke forsto bedre.18Ved det som skjedde, har Gud latt det han forutsa hos profetene[4], bli virkelighet: At Messias, den kongen han lovet oss, måtte lide.19Derfor er det på tide å vende om til Gud, slik at dere får tilgivelse for syndene.20Da skal en fantastisk tid med hvile og lindring komme. Gud skal sende Jesus, kongen deres[5], tilbake til dere.21Han må bli i himmelen inntil alt som Gud fra tidenes begynnelse har snakket om ved sine egne profeter, har blitt virkelighet.22Moses sa for eksempel: ’Herren er Gud, han vil la en profet lik meg stå fram blant deres eget folk. Lytt nøye til ham.[6]23Hver og en som ikke hører på denne profeten, skal bli utryddet av folket.[7]’24Etter dette har alle profetene, fra Samuel og framover, båret fram Guds budskap om det som skjer i dag.25Dere er etterkommere av disse profetene, og Guds løfter som ble gitt til forfedrene, gjelder også for dere. Gud inngikk en pakt med stamfaren deres Abraham, og sa: ’Gjennom dine etterkommere skal alle folk i verden få del i min godhet.[8]’26Gud lot altså sin Sønn komme til jorden. Han sendte ham først til dere som er israelitter, etter som Gud ville gi dere alt godt og få dere til å vende om fra ondskapen.”
1En eftermiddag gick Petrus och Johannes till templet för att vara med vid den dagliga bönen klockan tre.2Då fick de se hur en man, som hade varit förlamad från födseln, bars dit. Han brukade varje dag placeras vid den tempelport som kallades Sköna porten, för att han skulle kunna tigga av dem som gick in i templet.3Och när Petrus och Johannes nu var på väg in, bad han dem om pengar.4Petrus och Johannes stannade genast och tittade på honom, och Petrus sa: ”Se på oss!”5Då tittade mannen upp på dem, eftersom han trodde att han skulle få något av dem.6Men Petrus sa: ”Vi har inga pengar, men jag har något annat att ge dig! Genom kraften hos Jesus Kristus från Nasaret, befaller jag dig att resa dig upp och gå!”7Sedan tog Petrus den förlamade mannen i höger hand och reste honom upp. Och när han gjorde det blev mannen frisk i sina fötter och vrister,8och han studsade upp och började gå fram och tillbaka! Sedan följde han med dem in i templet, och han gick och hoppade om vartannat och hyllade Gud.9Alla människorna i templet såg honom gå omkring och hylla Gud,10och när de upptäckte att det var den förlamade tiggaren som brukade sitta vid Sköna porten, blev de mycket förvånade.
Petrus talar till folket i templet
11Tiggaren höll sig hela tiden tätt intill Petrus och Johannes, och alla i templet skyndade sig nu till Salomos pelarhall, där man trängdes för att få se mannen.12Petrus insåg genast sin chans och började tala till folkskaran. Han sa: ”Israeliter[1], varför är ni så förvånade över det som har hänt? Varför stirrar ni på oss? Tror ni att vi genom vår egen kraft och godhet har fått den här mannen att börja gå?13Nej, det är Abrahams, Isaks och Jakobs[2] Gud, våra förfäders Gud, som har gjort detta för att upphöja och ära sin tjänare Jesus, honom som ni utlämnade till landshövdingen Pilatus och svek, trots att Pilatus ville ge honom fri.14Ni svek honom som var helig och utan skuld, och krävde istället att en mördare skulle friges.15Ni dödade honom som ger människorna liv, men Gud har uppväckt honom från de döda. Det har vi själva sett och kan intyga.16Och genom tron på kraften hos Jesus har den här mannen nu blivit botad, ni vet ju alla att han förut var helt förlamad. Tron på Jesus har gjort honom fullständigt frisk, som ni alla kan se.17Kära vänner! Jag vet mycket väl att både ni och era ledare utlämnade Jesus därför att ni inte förstod bättre.18Men genom detta har Gud låtit det som han förutsagt genom profeterna[3] bli verklighet: att Messias, den kung han lovade oss, måste lida.19Ångra er därför och vänd om till Gud, så att ni får förlåtelse för era synder.20Då ska en underbar tid av vila komma, och Gud ska sända Jesus, er kung[4], tillbaka till er.21Men han måste stanna kvar i himlen, tills allt det som Gud sedan tidens början har talat om genom sina egna profeter, har blivit verklighet.22Mose sa till exempel: ’Herren, er Gud, ska låta en profet lik mig uppstå åt er ur ert eget folk. Lyssna noga till honom.[5]23Var och en som inte lyssnar till den profeten ska utrotas ur folket.[6]’24Efter det har alla profeter, från Samuel och framåt, framfört Guds budskap om det som händer idag.25Ni är dessa profeters barn och Guds löften till våra förfäder gäller också er. Gud ingick ju ett förbund med er förfader Abraham och sa: ’Genom dina efterkommande ska alla världens folk få del av mitt goda.[7]’26Gud lät alltså sin Son komma till jorden, och han sände honom först till er israeliter, eftersom Gud ville ge er allt gott och få er att överge er ondska.”