Matteus 3

En Levende Bok

fra Biblica
1 Litt seinere begynte døperen Johannes å undervise ute i den jødiske ødemarken. Budskapet hans var:2 ”Vend dere bort fra synden og let etter Gud. Han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk![1]3 Det var ham Gud talte om ved profeten Jesaja, da han sa: ”En stemme roper i ødemarken: ’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham![2]’ ”4 Johannes hadde klær som var vevd av ull fra kameler. Rundt midjen hadde han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.5 Folk fra Jerusalem, fra alle deler av Judea og fra hele Jordandalen, kom ut i ødemarken for å høre ham tale.6 Etter at folket hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.7 Da Johannes så at mange fariseere og sadukeere[3] kom for å bli døpt, talte han strengt til dem og sa: ”Dere ormeyngel, tror dere at dere kan flykte bort fra Guds kommende dom?8 Nei, først må dere bevise at dere har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett.9 Innbill dere ikke at dere kan slippe unna. Tenk ikke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene til jøder!10 Dommen henger over dere, øksen har allerede begynt å hogge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hogget ned og kastet på ilden!11 Den som erkjenner syndene sine og vender om til Gud, skal jeg døpe med vann. Men det skal komme en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å ta sandalene[4] av føttene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild.12 Det er han som skal dømme verden. Han står klar til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på treskeplassen, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”13 Jesus dro nå fra Galilea og kom til elven Jordan for å bli døpt av Johannes.14 Men Johannes ville ikke døpe ham. Han sa: ”Det kan ikke være riktig. Egentlig er det jeg som burde bli døpt av deg.”15 Men Jesus svarte: ”Gjør det i alle fall, for vi må gjøre alt slik Gud vil ha det.” Da døpte Johannes ham.16 Da Jesus hadde blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Himmelen åpnet seg og han[5] så Guds Ånd komme ned som en due og stanset over ham.17 En stemme fra himmelen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”

Matteus 3

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 In jenen Tagen aber erscheint Johannes der Täufer und verkündigt in der Wüste von Judäa (Dom 1,16; Sal 63,1; Luk 1,76; Joh 1,6)2 und spricht: Tut Buße,[1] denn das Reich der Himmel[2] ist nahe herbeigekommen! (Dan 2,44; Matt 4,17; Matt 10,7; Luk 17,20; Joh 18,36; Apg 2,38)3 Das ist der, von welchem geredet wurde durch den Propheten Jesaja, der spricht: »Die Stimme eines Rufenden [ertönt] in der Wüste: Bereitet den Weg des Herrn, macht seine Pfade eben!« (Jes 40,3; Jes 57,14; Jes 62,10; Joh 1,23)4 Er aber, Johannes, hatte ein Gewand aus Kamelhaaren und einen ledernen Gürtel um seine Lenden, und seine Speise waren Heuschrecken und wilder Honig. (3 Mos 11,22; 2 Kong 1,8; Ordsp 24,13; Ordsp 25,16)5 Da zog zu ihm hinaus Jerusalem und ganz Judäa und das ganze umliegende Gebiet des Jordan, (Matt 11,7; Joh 5,35)6 und es wurden von ihm im Jordan getauft, die ihre Sünden bekannten. (Sal 32,5; Ordsp 28,13; Joh 1,28)7 Als er aber viele von den Pharisäern[3] und Sadduzäern[4] zu seiner Taufe kommen sah, sprach er zu ihnen: Schlangenbrut! Wer hat euch eingeredet, ihr könntet dem zukünftigen Zorn entfliehen? (Matt 5,20; Matt 15,1; Matt 16,6; Matt 22,23; Matt 23,2; Joh 3,36; Rom 1,18; 1 Tess 1,10)8 So bringt nun Früchte, die der Buße würdig sind!9 Und denkt nicht, bei euch selbst sagen zu können: »Wir haben Abraham zum Vater«. Denn ich sage euch: Gott vermag dem Abraham aus diesen Steinen Kinder zu erwecken!10 Es ist aber auch schon die Axt an die Wurzel der Bäume gelegt. Jeder Baum nun, der keine gute Frucht bringt, wird abgehauen und ins Feuer geworfen! (Mal 3,19; Matt 7,19; Luk 13,7)11 Ich taufe euch mit Wasser zur Buße; der aber nach mir kommt, ist stärker als ich, sodass ich nicht würdig bin, ihm die Schuhe zu tragen; der wird euch mit Heiligem Geist und Feuer taufen. (Mal 3,2; Matt 19,4; Luk 3,16; Joh 1,26; Joh 1,33; Apg 1,5; Apg 2,3; Apg 11,16)12 Er hat die Wurfschaufel in seiner Hand und wird seine Tenne gründlich reinigen und seinen Weizen in die Scheune sammeln; die Spreu aber wird er verbrennen mit unauslöschlichem Feuer. (Luk 3,17)13 Da kommt Jesus aus Galiläa an den Jordan zu Johannes, um sich von ihm taufen zu lassen. (Matt 2,22; Mark 1,5; Mark 1,9; Mark 1,10; Joh 1,28; Joh 3,26)14 Johannes aber wehrte ihm und sprach: Ich habe es nötig, von dir getauft zu werden, und du kommst zu mir? (Joh 3,27)15 Jesus aber antwortete und sprach zu ihm: Lass es jetzt so geschehen; denn so gebührt es uns, alle Gerechtigkeit zu erfüllen! Da gab er ihm nach. (Matt 5,17)16 Und als Jesus getauft war, stieg er sogleich aus dem Wasser; und siehe, da öffnete sich ihm der Himmel, und er sah den Geist Gottes wie eine Taube herabsteigen und auf ihn kommen. (Jes 61,1; Mark 1,10; Luk 3,21; Joh 1,32; Joh 3,34)17 Und siehe, eine Stimme [kam] vom Himmel, die sprach: Dies ist mein geliebter Sohn, an dem ich Wohlgefallen habe! (Jes 42,1; Matt 12,18; Matt 17,5; Mark 1,11; Joh 12,28; Kol 1,13)