Johannes 19

En Levende Bok

fra Biblica
1 Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket.2 Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød[1] kappe.3 De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.4 Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.”5 Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”6 Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!” Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.”7 Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov[2] skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”8 Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd.9 Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”11 Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.”13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk[3] heter ”Gabbata”.14 Klokken var nå rundt tolv[4] på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden[5]. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”15 Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!” Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?” Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors. Soldatene tok ham med seg.17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham.19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”22 Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer.24 Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften[6], til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.”[7] Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena.26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,[8] sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.”27 Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften[9] skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.”[10]29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten[11] og rakte den opp til munnen[12] hans.30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen[13]. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske[14]. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.[15]32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre.33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans.34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut.35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,[16] etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”[17]37 På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”[18].38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned.39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo.40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser.41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt.42 Etter som hviledagen[19] snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.

Johannes 19

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Darauf nahm Pilatus Jesus und ließ ihn geißeln. (Jes 50,6; Jes 53,5)2 Und die Kriegsknechte flochten eine Krone aus Dornen, setzten sie ihm auf das Haupt und legten ihm einen Purpurmantel um (Matt 27,28)3 und sprachen: Sei gegrüßt, du König der Juden!, und schlugen ihn ins Gesicht. (Mark 15,18)4 Da ging Pilatus wieder hinaus und sprach zu ihnen: Seht, ich führe ihn zu euch heraus, damit ihr erkennt, dass ich keine Schuld an ihm finde! (Joh 7,18; Joh 8,46; Joh 18,38; Joh 19,6; Hebr 7,26)5 Nun kam Jesus heraus und trug die Dornenkrone und den Purpurmantel. Und er spricht zu ihnen: Seht, welch ein Mensch! (Joh 1,29; 1 Kor 15,47; Fil 2,8; 1 Tim 2,5)6 Als ihn nun die obersten Priester und die Diener sahen, schrien sie und sprachen: Kreuzige, kreuzige ihn! Pilatus spricht zu ihnen: Nehmt ihr ihn hin und kreuzigt ihn! Denn ich finde keine Schuld an ihm. (Sal 22,14)7 Die Juden antworteten ihm: Wir haben ein Gesetz, und nach unserem Gesetz muss er sterben, weil er sich selbst zu Gottes Sohn gemacht hat! (Matt 26,63; Joh 5,18; Joh 10,33)8 Als Pilatus dieses Wort hörte, fürchtete er sich noch mehr,9 und er ging wieder in das Prätorium hinein und sprach zu Jesus: Woher bist du? Aber Jesus gab ihm keine Antwort. (Sal 38,15; Jes 53,7)10 Da spricht Pilatus zu ihm: Redest du nicht mit mir? Weißt du nicht, dass ich Vollmacht habe, dich zu kreuzigen, und Vollmacht habe, dich freizulassen? (Dan 3,14; Dan 3,18)11 Jesus antwortete: Du hättest gar keine Vollmacht über mich, wenn sie dir nicht von oben her gegeben wäre; darum hat der, welcher mich dir ausliefert, größere Schuld! (Joh 3,27; Joh 15,22; Joh 18,35; Apg 2,23; Apg 13,28; Rom 13,1)12 Von da an suchte Pilatus ihn freizugeben. Aber die Juden schrien und sprachen: Wenn du diesen freilässt, so bist du kein Freund des Kaisers; denn wer sich selbst zum König macht, der stellt sich gegen den Kaiser!13 Als nun Pilatus dieses Wort hörte, führte er Jesus hinaus und setzte sich auf den Richterstuhl, an der Stätte, die Steinpflaster genannt wird, auf Hebräisch aber Gabbatha. (Ordsp 29,25; Joh 19,8)14 Es war aber Rüsttag für das Passah, und zwar um die sechste Stunde.[1] Und er sprach zu den Juden: Seht, das ist euer König! (Matt 27,62; Mark 15,25; Mark 15,33; Joh 19,31)15 Sie aber schrien: Fort, fort mit ihm! Kreuzige ihn! Pilatus spricht zu ihnen: Euren König soll ich kreuzigen? Die obersten Priester antworteten: Wir haben keinen König als nur den Kaiser! (Luk 19,14)16 Da übergab er ihnen [Jesus], damit er gekreuzigt werde. Sie nahmen aber Jesus und führten ihn weg. (Jer 11,19; Luk 23,24)17 Und er trug sein Kreuz und ging hinaus zur sogenannten Schädelstätte, die auf Hebräisch Golgatha heißt. (1 Mos 22,6; 3 Mos 16,25; Hebr 13,12)18 Dort kreuzigten sie ihn, und mit ihm zwei andere zu beiden Seiten, Jesus aber in der Mitte. (Sal 22,17; Jes 53,12)19 Pilatus aber schrieb eine Überschrift und heftete sie an das Kreuz; und es stand geschrieben: »Jesus, der Nazarener, der König der Juden«. (Matt 27,37; Joh 18,33)20 Diese Überschrift nun lasen viele Juden; denn der Ort, wo Jesus gekreuzigt wurde, war nahe bei der Stadt, und es war in hebräischer, griechischer und lateinischer Sprache geschrieben. (Joh 12,32)21 Da sprachen die obersten Priester der Juden zu Pilatus: Schreibe nicht: Der König der Juden, sondern dass jener gesagt hat: Ich bin König der Juden! (Matt 26,64; Joh 18,36)22 Pilatus antwortete: Was ich geschrieben habe, das habe ich geschrieben!23 Als nun die Kriegsknechte Jesus gekreuzigt hatten, nahmen sie seine Kleider und machten vier Teile, für jeden Kriegsknecht einen Teil, und dazu das Untergewand. Das Untergewand aber war ohne Naht, von oben bis unten in einem Stück gewoben. (2 Mos 39,22)24 Da sprachen sie zueinander: Lasst uns das nicht zertrennen, sondern darum losen, wem es gehören soll! — damit die Schrift erfüllt würde, die spricht: »Sie haben meine Kleider unter sich geteilt und über mein Gewand das Los geworfen«.[2] Dies nun taten die Kriegsknechte. (Sal 22,19)25 Es standen aber bei dem Kreuz Jesu seine Mutter und die Schwester seiner Mutter, Maria, die Frau des Klopas, und Maria Magdalena. (Matt 27,55; Luk 2,35; Luk 24,18; Joh 20,1)26 Als nun Jesus seine Mutter sah und den Jünger dabeistehen, den er lieb hatte, spricht er zu seiner Mutter: Frau, siehe, dein Sohn! (Joh 13,23; Joh 20,2)27 Darauf spricht er zu dem Jünger: Siehe, deine Mutter! Und von der Stunde an nahm sie der Jünger zu sich. (1 Mos 47,12; 1 Tim 5,4)28 Nach diesem, da Jesus wusste, dass schon alles vollbracht war, spricht er, damit die Schrift erfüllt würde: Mich dürstet! (Sal 69,22; Luk 24,44; Joh 13,1; Joh 17,4)29 Es stand nun ein Gefäß voll Essig da; sie aber tränkten einen Schwamm mit Essig, legten ihn um einen Ysop und hielten es ihm an den Mund. (Matt 27,48; Mark 15,36)30 Als nun Jesus den Essig genommen hatte, sprach er: Es ist vollbracht! Und er neigte das Haupt und übergab den Geist. (Jes 53,10; Joh 10,18; Joh 19,28; Hebr 9,26)31 Weil es Rüsttag war — jener Sabbat war nämlich ein hoher Festtag —, baten die Juden nun Pilatus, damit die Leichname nicht während des Sabbats am Kreuz blieben, dass ihnen die Beine zerschlagen und sie herabgenommen würden. (3 Mos 23,6; 5 Mos 21,22; Matt 27,62; Joh 19,14)32 Da kamen die Kriegsknechte und brachen dem ersten die Beine, ebenso dem anderen, der mit ihm gekreuzigt worden war. (Joh 19,18)33 Als sie aber zu Jesus kamen und sahen, dass er schon gestorben war, zerschlugen sie ihm die Beine nicht,34 sondern einer der Kriegsknechte stach mit einem Speer in seine Seite, und sogleich floss Blut und Wasser heraus. (3 Mos 17,11; Hebr 9,22; 1 Joh 5,6)35 Und der das gesehen hat, der hat es bezeugt, und sein Zeugnis ist wahr, und er weiß, dass er die Wahrheit sagt, damit ihr glaubt. (Joh 20,31; Joh 21,24; 1 Joh 1,1)36 Denn dies ist geschehen, damit die Schrift erfüllt würde: »Kein Knochen soll ihm zerbrochen werden«.[3] (2 Mos 12,46; Sal 34,21)37 Und wiederum sagt eine andere Schrift: »Sie werden den ansehen, welchen sie durchstochen haben«.[4] (Sak 12,10)38 Danach bat Joseph von Arimathia — der ein Jünger Jesu war, jedoch heimlich, aus Furcht vor den Juden — den Pilatus, dass er den Leib Jesu abnehmen dürfe. Und Pilatus erlaubte es. Da kam er und nahm den Leib Jesu herab. (Joh 12,42)39 Es kam aber auch Nikodemus, der zuvor bei Nacht zu Jesus gekommen war, und brachte eine Mischung von Myrrhe und Aloe, etwa 100 Pfund. (Joh 3,1; Joh 7,50)40 Sie nahmen nun den Leib Jesu und banden ihn samt den wohlriechenden Gewürzen in leinene Tücher, wie die Juden zu begraben pflegen. (2 Krøn 16,14; Luk 23,56; Joh 11,44)41 Es war aber ein Garten an dem Ort, wo Jesus gekreuzigt worden war, und in dem Garten ein neues Grab, in das noch niemand gelegt worden war.[5] (Jes 53,9; Matt 27,60)42 Dorthin nun legten sie Jesus, wegen des Rüsttages der Juden, weil das Grab nahe war. (Joh 19,31)