1Hilsen fra Paulus, en utsending[1] som ikke har fått oppdraget sitt av noe menneske, eller gjennom menneskelige ordninger. Nei, jeg har blitt sendt ut av Jesus Kristus[2] selv og av Gud, vår Far som reiste ham opp fra de døde.2Jeg og alle troende på dette stedet hilser til menighetene i provinsen Galatia.3Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.4Kristus døde for å ta straffen for syndene våre og frelse oss fra denne onde verden, akkurat som Gud vår Far hadde planlagt.5Æren tilhører Gud i all evighet. Ja, det er sant![3]
Galaterne har gått bort fra det sanne budskapet
6Jeg er forbauset over at dere så snart vender dere bort fra Gud, han som i sin godhet har innbudt dere til å få evig liv gjennom det Kristus gjorde. Dere har begynt å tro på et annet budskap om frelse.7Det til tross for at det slett ikke finnes noe annet budskap som kan frelse dere. Nei, det er bare noen som vil skape forvirring blant dere ved å forvrenge sannheten om Kristus.8Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det vi har fortalt dere, da ber jeg om at han må bli rammet av Guds dom. Det mener jeg selv om det skulle ramme meg selv eller til og med en engel fra himmelen som kom med det nye budskapet.9Ja, jeg gjentar det jeg også før har sagt: Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det dere allerede har tatt imot, da vil han bli rammet av Guds dom.10Som dere forstår, jeg sier ikke dette for å holde meg inne med mennesker, men for å bli anerkjent av Gud. Jeg bryr meg ikke om hva menneskene tenker, for dersom jeg fortsatt forsøkte å holde meg inne med mennesker, ville jeg ikke kunne tjene Kristus.
Paulus sitt budskap kommer fra Jesus
11Kjære søsken[4], jeg forsikrer dere at det glade budskapet om Jesus som jeg sprer, ikke er en lære som menneskene har tenkt ut.12Jeg har heller ikke fått budskapet gjennom noen menneskelige ordninger, men det er Jesus Kristus selv som åpenbarte det for meg. Ingen andre har undervist meg.13Dere vet jo hvordan jeg var før, da jeg var en overbevist tilhengere av den jødiske religionen. Jeg forfulgte alle som tilhørte Guds menighet og gjorde alt for å utrydde de som trodde.14Jeg var en av de mest fanatiske jødene på min egen alder og var ekstremt nøye med å følge alle de tradisjonene vi arvet fra forfedrene.15Men noe skjedde! Allerede før jeg ble født, hadde Gud bestemt at jeg skulle tjene ham, og han ga meg den forretten å bli hans utsending da tiden kom.16En dag lot han sin sønn Jesus vise seg for meg, for at jeg skulle spre budskapet om ham til folk som ikke er jøder. Da dette skjedde, oppsøkte jeg ikke noe menneske for å spørre meg til råds.17Jeg reiste ikke til Jerusalem for å lete opp dem som før hadde blitt utsett til å være utsending for Jesus[5]. Nei, jeg ga meg av sted til Arabia[6] og vendte seinere tilbake til byen Damaskus.[7]18Det drøyde hele tre år før jeg reiste til Jerusalem for å besøke Peter[8]. Da stanset jeg to uker hos ham.19Den eneste av utsendingene jeg møtte, i tillegg til Peter, var Jakob, som var Herren Jesus sin egen bror.20Det jeg skriver her er sant. Gud selv kan vitne om at jeg ikke lyver for dere.21Etter besøket i Jerusalem fortsatte jeg nordover til provinsene Syria og Kilikia.22Jeg møtte aldri de andre troende i Judea.23Det eneste de hadde hørt, var et rykte som sa: ”han som før forfulgte oss, sprer nå selv budskapet om Jesus og overbeviser andre om den tro han ville utrydde.”24De hyllet Gud for min skyld.
1Paulus, Apostel nicht von Menschen, auch nicht durch einen Menschen,[1] sondern durch Jesus Christus und Gott, den Vater, der ihn auferweckt hat aus den Toten, (Apg 2,24; Rom 1,1; 1 Kor 1,1; 2 Kor 1,1; Gal 1,12; Hebr 13,20)2und alle Brüder, die mit mir sind, an die Gemeinden in Galatien: (Fil 4,22)3Gnade sei mit euch und Friede von Gott, dem Vater, und unserem Herrn Jesus Christus, (2 Kor 1,2; Gal 6,16; Gal 6,18)4der sich selbst für unsere Sünden gegeben hat, damit er uns herausrette aus dem gegenwärtigen bösen Weltlauf, nach dem Willen unseres Gottes und Vaters, (Matt 20,28; Mark 10,45; Rom 12,2; Ef 2,2; Ef 5,2; 1 Tess 4,3; Tit 2,14; Hebr 10,10)5dem die Ehre gebührt von Ewigkeit zu Ewigkeit. Amen. (Rom 11,36; Ef 3,21)
Warnung vor einem anderen Evangelium
6Mich wundert, dass ihr euch so schnell abwenden lasst von dem, der euch durch die Gnade des Christus berufen hat, zu einem anderen Evangelium[2], (2 Kor 11,4; Gal 3,1; Gal 5,2)7während es doch kein anderes gibt; nur sind etliche da, die euch verwirren und das Evangelium von Christus verdrehen wollen. (Apg 15,1; 1 Kor 3,11; Gal 5,10; Gal 5,12; Ef 4,4)8Aber selbst wenn wir oder ein Engel vom Himmel euch etwas anderes als Evangelium verkündigen würden als das, was wir euch verkündigt haben, der sei verflucht! (Rom 16,17; 1 Kor 15,1; 1 Kor 16,22; 2 Kor 11,13; Åp 22,18)9Wie wir es zuvor gesagt haben, so sage ich auch jetzt wiederum: Wenn jemand euch etwas anderes als Evangelium verkündigt als das, welches ihr empfangen habt, der sei verflucht!10Rede ich denn jetzt Menschen oder Gott zuliebe? Oder suche ich Menschen zu gefallen? Wenn ich allerdings den Menschen noch gefällig wäre, so wäre ich nicht ein Knecht des Christus. (Matt 22,16; Luk 6,26; Rom 1,1; 1 Tess 2,4)
Die göttliche Berufung des Apostels Paulus
11Ich lasse euch aber wissen, Brüder, dass das von mir verkündigte Evangelium nicht von Menschen stammt; (Joh 12,49; 1 Kor 15,3)12ich habe es auch nicht von einem Menschen empfangen noch erlernt, sondern durch eine Offenbarung[3] Jesu Christi. (Ef 3,3)13Denn ihr habt von meinem ehemaligen Wandel im Judentum gehört, dass ich die Gemeinde Gottes über die Maßen verfolgte und sie zerstörte (Apg 8,3)14und im Judentum viele meiner Altersgenossen in meinem Geschlecht übertraf durch übermäßigen Eifer für die Überlieferungen meiner Väter. (Apg 22,3; Apg 26,5; Fil 3,5)15Als es aber Gott, der mich vom Mutterleib an ausgesondert und durch seine Gnade berufen hat, wohlgefiel, (Jes 49,1; Jes 49,5; Jer 1,5; Luk 1,15)16seinen Sohn in mir zu offenbaren, damit ich ihn durch das Evangelium unter den Heiden verkündigte, ging ich sogleich nicht mit Fleisch und Blut zurate, (Jer 17,16; Matt 16,17; Luk 9,62; Apg 26,19; 2 Kor 4,6; Ef 3,8)17zog auch nicht nach Jerusalem hinauf zu denen, die vor mir Apostel waren, sondern ging weg nach Arabien und kehrte wieder nach Damaskus zurück. (Apg 9,19)18Darauf, nach drei Jahren, zog ich nach Jerusalem hinauf, um Petrus kennenzulernen, und blieb fünfzehn Tage bei ihm. (Joh 1,42; Apg 9,26; Apg 22,17)19Ich sah aber keinen der anderen Apostel, nur Jakobus, den Bruder des Herrn. (Matt 13,55; Mark 6,3; Gal 2,9; Jak 1,1)20Was ich euch aber schreibe — siehe, vor Gottes Angesicht —, ich lüge nicht! (Rom 9,1)21Darauf kam ich in die Gegenden von Syrien und Cilicien. (Apg 9,30)22Ich war aber den Gemeinden von Judäa, die in Christus sind, von Angesicht unbekannt.23Sie hatten nur gehört: »Der, welcher uns einst verfolgte, verkündigt jetzt als Evangelium den Glauben, den er einst zerstörte!« (Apg 9,21)24Und sie priesen Gott um meinetwillen. (Apg 21,20)