1 Johannes 4

En Levende Bok

fra Biblica
1 Kjære venner, tro ikke på alle som sier at de har Guds Ånd. Prøv budskapet først og se om det virkelig kommer fra Gud. Mange personer har gått ut i verden med falske budskap om Gud.2 På denne måten kan dere avgjøre om budskapet er fra Guds Ånd: Den som erkjenner at Jesus Kristus var et ekte menneske, han har Guds Ånd.[1]3 Den derimot, som ikke erkjenner Jesus som et ekte menneske, kommer ikke fra Gud. Han får sin kraft fra ”Motstanderen til Kristus”[2], den Ånd som dere vet skal komme, og som allerede finnes i verden.4 Mine barn, dere tilhører Gud og har seiret over dem som sprer falske budskap om ham. Guds Ånd, som finnes i dere, er sterkere enn den Ånd som finnes i verden.5 Disse personene tilhører denne onde verden og lærer på verdens vis. Derfor hører verdens mennesker på dem.6 Vi tilhører Gud. Den som tilhører Gud hører på oss, mens den som ikke tilhører Gud, ikke hører på oss. Gjennom dette kan vi avgjøre hvem som har Guds Ånd og hvem som har en falsk Ånd. Den som har Guds Ånd vil høre på sannhetens ord om Gud.7 Kjære venner, la oss fortsette å elske hverandre, for kjærligheten kommer fra Gud. Den som elsker er Guds barn, og kjenner Gud.8 Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.9 Gud viste sin enorme kjærlighet til oss ved å sende sin eneste Sønn til verden for at vi skulle få evig liv gjennom det han gjorde for oss.10 Dette er den ekte kjærligheten, at Gud elsket oss. Det var ikke vi som elsket ham, men at han elsket oss først og sendte sin sønn for å ta straffen for syndene våre, slik at vi kunne få tilgivelse.11 Kjære venner, etter som Gud elsket oss så intenst, da må også vi elske hverandre.12 Ingen har noen ganger sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, fortsetter Gud å bo i oss, og da viser kjærligheten hans seg gjennom oss, etter som vi er oppfylt av den.13 Gud har gitt oss sin Ånd. Derfor vet vi at vi fortsetter å leve i fellesskap med Gud og at han bor i oss.14 Vi har selv sett og kan vitne om at Far i himmelen sendte sin sønn for å frelse menneskene.15 Dersom noen bekjenner at Jesus er Guds sønn, da blir Gud i ham, og han lever i fellesskap med Gud.16 Vi vet hvor mye Gud elsker oss, og vi stoler på hans kjærlighet. Gud er kjærlighet, og den som lever i denne kjærligheten fortsetter å leve i fellesskap med Gud, og Gud bor i han.17 Når vi lever i fellesskap med Gud, blir vi fylt av hans kjærlighet. Derfor trenger vi ikke være redde for å møte ham på dommens dag, for vi lever på samme måten som Jesus levde her i verden.18 Kjærlighet og redsel hører ikke sammen. Den virkelige kjærligheten driver all redsel bort. Redselen hører sammen med tanken på straff. Den som fortsatt er redd er ikke oppfylt med Guds kjærlighet.19 Vi elsker fordi han elsket oss.20 Dersom noen sier: ”Jeg elsker Gud”, men hater sin troende bror eller søster, da lyver han. For dersom han ikke elsker sine troende søsken, som han har sett, hvordan kan han da elske Gud, som han aldri har sett?21 Gud har gitt befaling om at den som elsker ham, også må elske sine troende søsken.

1 Johannes 4

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Geliebte, glaubt nicht jedem Geist, sondern prüft die Geister, ob sie aus Gott sind! Denn es sind viele falsche Propheten in die Welt ausgegangen. (Jer 23,16; Matt 7,15; Matt 24,11; Apg 17,11; 2 Kor 11,13; 1 Tess 5,20; 1 Tim 4,1; Åp 2,2)2 Daran erkennt ihr den Geist Gottes: Jeder Geist, der bekennt, dass Jesus Christus im Fleisch gekommen ist, der ist aus Gott; (1 Kor 12,3; 1 Joh 4,9; 1 Joh 5,1; 2 Joh 1,9)3 und jeder Geist, der nicht bekennt, dass Jesus Christus im Fleisch gekommen ist, der ist nicht aus Gott. Und das ist der [Geist] des Antichristen, von dem ihr gehört habt, dass er kommt; und jetzt schon ist er in der Welt. (2 Tess 2,3; 1 Joh 2,18; 1 Joh 2,22)4 Kinder, ihr seid aus Gott und habt jene überwunden, weil der, welcher in euch ist, größer ist als der, welcher in der Welt ist. (Sal 145,3; Joh 10,29; Joh 16,33; Rom 8,37; Hebr 6,13; 1 Joh 5,4; Åp 12,11)5 Sie sind aus der Welt; darum reden sie von der Welt, und die Welt hört auf sie. (Joh 8,23; Joh 15,19)6 Wir sind aus Gott. Wer Gott erkennt, hört auf uns; wer nicht aus Gott ist, hört nicht auf uns. Daran erkennen wir den Geist der Wahrheit und den Geist des Irrtums. (Joh 8,47; Joh 10,25)7 Geliebte, lasst uns einander lieben! Denn die Liebe ist aus Gott, und jeder, der liebt, ist aus Gott geboren und erkennt Gott. (Joh 3,16; Joh 13,1; Joh 15,12; 2 Kor 5,17; 2 Kor 13,11; 1 Tess 4,9; 1 Joh 3,9; 1 Joh 3,11; 1 Joh 4,16; 1 Joh 5,1)8 Wer nicht liebt, der hat Gott nicht erkannt; denn Gott ist Liebe. (1 Kor 8,3; 1 Joh 1,5; 1 Joh 2,9; 1 Joh 4,16)9 Darin ist die Liebe Gottes zu uns geoffenbart worden, dass Gott seinen eingeborenen Sohn in die Welt gesandt hat, damit wir durch ihn leben sollen. (Joh 3,16; Rom 5,8)10 Darin besteht die Liebe — nicht dass wir Gott geliebt haben, sondern dass er uns geliebt hat und seinen Sohn gesandt hat als Sühnopfer für unsere Sünden. (Joh 15,16; Rom 3,25; 2 Kor 5,21; Hebr 10,14; 1 Joh 2,2)11 Geliebte, wenn Gott uns so geliebt hat, so sind auch wir es schuldig, einander zu lieben. (Joh 15,12; 1 Joh 3,16)12 Niemand hat Gott jemals gesehen; wenn wir einander lieben, so bleibt Gott in uns, und seine Liebe ist in uns vollkommen geworden. (2 Mos 33,20; Joh 1,18; 1 Joh 2,5; 1 Joh 4,16)13 Daran erkennen wir, dass wir in ihm bleiben und er in uns, dass er uns von seinem Geist gegeben hat. (Joh 14,16; 1 Joh 2,24; 1 Joh 3,24)14 Und wir haben gesehen und bezeugen, dass der Vater den Sohn gesandt hat als Retter der Welt. (Luk 2,11; Joh 3,17; 1 Tim 1,15; Hebr 10,5; 1 Joh 1,1)15 Wer nun bekennt, dass Jesus der Sohn Gottes ist, in dem bleibt Gott und er in Gott. (Apg 9,20; Rom 10,9; 1 Joh 3,24; 1 Joh 4,2)16 Und wir haben die Liebe erkannt und geglaubt, die Gott zu uns hat. Gott ist Liebe, und wer in der Liebe bleibt, der bleibt in Gott und Gott in ihm. (1 Joh 3,24; 1 Joh 4,8; 1 Joh 4,9; 1 Joh 4,12)17 Darin ist die Liebe bei uns vollkommen geworden, dass wir Freimütigkeit haben am Tag des Gerichts, denn gleichwie Er ist, so sind auch wir in dieser Welt. (1 Joh 2,28; 1 Joh 3,2; 1 Joh 3,19)18 Furcht ist nicht in der Liebe, sondern die vollkommene Liebe treibt die Furcht aus, denn die Furcht hat mit Strafe zu tun; wer sich nun fürchtet, ist nicht vollkommen geworden in der Liebe. (Rom 8,15; 2 Tim 1,7)19 Wir lieben ihn, weil er uns zuerst geliebt hat. (Luk 7,47; Rom 5,8)20 Wenn jemand sagt: »Ich liebe Gott«, und hasst doch seinen Bruder, so ist er ein Lügner; denn wer seinen Bruder nicht liebt, den er sieht, wie kann der Gott lieben, den er nicht sieht? (1 Joh 2,4; 1 Joh 2,9; 1 Joh 3,17)21 Und dieses Gebot haben wir von ihm, dass, wer Gott liebt, auch seinen Bruder lieben soll. (1 Joh 3,11; 1 Joh 3,23)