1Nå fikk jeg se et annet symbolsk og fantastisk drama i himmelen. Jeg så sju engler. De var valgt ut for å spre de sju siste katastrofene på jorden. Disse katastrofene er de siste, for når de er over, kommer Guds sinne til å være slutt.2Jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På det sto alle dem som hadde lykkes med å komme fri fra udyret[1], bildet av udyret og tallet som representerer navnet på udyret. Alle holdt de Guds harper i hendene sine.3De sang Guds tjener Moses sine sanger og Lammets sang:[2] ”Store og vidunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, du som har all makt. Du er rettferdig og sann i alt det du gjør, du høvding over alle land.[3]4Hvem ville ikke frykte for deg, Herre, og hylle deg? Du alene er hellig. Alle folk vil komme og tilbe deg, for dine rettferdige dommer er blitt synlige.”5-6Videre så jeg i synet mitt hvordan templet i himmelen, vitnesbyrdets telt[4], ble åpnet. Fra Det aller helligste kom de sju englene som var valgt ut til å spre de sju katastrofene. De var kledd i skinnende hvitt tøy av lin og hadde gullbelter over brystet.7En av de fire skikkelsene rakte hver av de sju englene skålen sin av gull. Hver skål var fylt av Guds sinne, sinne fra ham som lever i all evighet.8Det aller helligste ble fylt av røk fra hans herlighet og makt, og ingen kunne gå inn der før de sju katastrofene fra de sju englene var over.
1Und ich sah ein anderes Zeichen im Himmel, groß und wunderbar: sieben Engel, welche die sieben letzten Plagen hatten; denn mit ihnen ist der Zorn Gottes vollendet. (Åp 1,4; Åp 1,12; Åp 1,16; Åp 1,20; Åp 4,5; Åp 5,1; Åp 5,5; Åp 8,2; Åp 10,3; Åp 12,1; Åp 12,3; Åp 15,7)2Und ich sah etwas wie ein gläsernes Meer, mit Feuer vermischt; und die, welche als Überwinder hervorgegangen waren über das Tier und über sein Bild und über sein Malzeichen, über die Zahl seines Namens, standen an dem gläsernen Meer und hatten Harfen Gottes. (Åp 4,6; Åp 13,1; Åp 13,14; Åp 14,2)3Und sie singen das Lied Moses, des Knechtes Gottes, und das Lied des Lammes und sprechen: Groß und wunderbar sind deine Werke, o Herr, Gott, du Allmächtiger! Gerecht und wahrhaftig sind deine Wege, du König der Heiligen! (2 Mos 15,1; 4 Mos 12,7; 5 Mos 32,4; Sal 22,29; Sal 111,2; Sal 145,17; Jes 42,1; Hebr 3,5; Åp 1,5; Åp 5,12; Åp 14,1; Åp 19,16; Åp 21,22)4Wer sollte dich nicht fürchten, o Herr, und deinen Namen nicht preisen? Denn du allein bist heilig. Ja, alle Völker werden kommen und vor dir anbeten, denn deine gerechten Taten sind offenbar geworden! (2 Mos 15,11; Sal 33,2; Sal 117,1; Jes 26,9; Jes 42,12; Jes 45,23; Matt 11,25)5Und nach diesem sah ich, und siehe, der Tempel des Zeltes des Zeugnisses im Himmel wurde geöffnet, (Åp 11,19; Åp 15,6; Åp 15,8; Åp 16,1)6und die sieben Engel, welche die sieben Plagen hatten, kamen hervor aus dem Tempel, bekleidet mit reinem und glänzendem Leinen und um die Brust gegürtet mit goldenen Gürteln. (Åp 1,13; Åp 14,15; Åp 14,17; Åp 15,1; Åp 19,8)7Und eines der vier lebendigen Wesen gab den sieben Engeln sieben goldene Schalen voll von der Zornglut Gottes, der lebt von Ewigkeit zu Ewigkeit. (Åp 4,6; Åp 4,8; Åp 5,8; Åp 5,11; Åp 5,14; Åp 7,11; Åp 14,3)8Und der Tempel wurde erfüllt mit Rauch von der Herrlichkeit Gottes und von seiner Kraft, und niemand konnte in den Tempel hineingehen, bis die sieben Plagen der sieben Engel vollendet waren. (2 Mos 40,34; 1 Kong 8,10; 2 Krøn 5,14; Jes 6,3; Esek 43,4)