1I synet mitt så jeg et udyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. Hvert horn var prydet med en krone. På alle hodene sto et navn som spottet[1] Gud.2Udyret så ut som en leopard, men hadde føtter som en bjørn og kjeft som en løve.[2] Dragen overførte sin kraft, trone og enorme makt til udyret.3Jeg så at et av hodene på udyret var hardt skadet, men at det dødelige såret hadde blitt leget. Hele verden ble grepet av beundring for udyret og begynte å følge det.4De tilba dragen for at han hadde gitt udyret slik makt, og de tilba udyret og sa: ”Ingen er større enn udyret! Hvem kan kjempe mot det?”5Så ble udyret utstyrt med en munn som skrøt og hånte alt og alle som var hellig og hadde med Gud å gjøre. Det fikk makt til å holde på i 42 måneder[3].6Det spottet Gud og hans rett til å bestemme, og det spottet Guds bolig der han er og alle som finnes i himmelen.7Det fikk også makt å kjempe mot alle som tilhører Gud, og beseire dem. Videre fikk det makt til å regjere over alle stammer, land, språk og folk.8En stor del av innbyggerne på jorden vil tilbe udyret. De eneste som ikke vil delta i tilbedelsen, er de som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Derfor har de navnene sine skrevet i livets bok[4] som finnes hos Lammet som er slaktet. Gud hadde bestemt navnene i boken allerede før verden ble skapt.9Lytt nøye og forsøk å forstå!10På grunn av denne motstanden mot udyret vil enkelte bli ført bort i fangenskap, og andre vil bli drept med sverd. Her gjelder det for dem som tilhører Gud å holde hardnakket fast ved troen.
Udyret fra jorden
11Jeg så også et annet udyr. Det kom opp av jorden og hadde to horn som lignet på hornene hos en ung saubukk, men det hadde stemmen til en drake.12Det har samme makten som det første udyret og representerer udyret. Det krever at alle innbyggerne på jorden må tilbe det første udyret som hadde de dødelige sårene som ble leget.13Det utfører store mirakler og kan til og med få ild til å falle ned fra himmelen mens alle ser på.14Gjennom alle miraklene som det utfører på oppdrag av det første udyret, bedrar det innbyggerne på jorden. Udyret ber menneskene å lage et stort bilde av det udyret som hadde blitt hugget med sverdet, men blitt levende igjen.15Det får også makt til å gi liv til dette bilde, slik at bildet til og med kan snakke og gi befaling om at den som ikke tilber det, skal bli drept.16Det andre udyret krever at alle, både fine mennesker og vanlige folk, rike og fattige, frie og slaver, skal ha et merke på høyre hånden eller i pannen.17Ingen kan kjøpe eller selge noe som helst dersom de ikke har udyrets merke. Merket er enten udyrets navn, eller de tallene som står i stedet for navnet.18Her blir det krevd visdom, og bare den som har forstand, kan regne ut udyrets tall. Det er et mennesketall, og tallet er 666[5].
1Und ich sah aus dem Meer ein Tier[1] aufsteigen, das sieben Köpfe und zehn Hörner hatte und auf seinen Hörnern zehn Kronen und auf seinen Köpfen einen Namen der Lästerung. (Jes 37,4; Jes 37,23; Dan 7,1; Dan 7,25; Åp 11,7; Åp 12,3; Åp 17,3; Åp 17,9; Åp 17,12; Åp 17,15)2Und das Tier, das ich sah, glich einem Panther, und seine Füße waren wie die eines Bären und sein Rachen wie ein Löwenrachen; und der Drache gab ihm seine Kraft und seinen Thron und große Vollmacht. (Dan 7,4; Luk 4,6)3Und ich sah einen seiner Köpfe wie zu Tode verwundet, und seine Todeswunde wurde geheilt. Und die ganze Erde sah verwundert dem Tier nach. (Åp 17,8)4Und sie beteten den Drachen an, der dem Tier Vollmacht gegeben hatte, und sie beteten das Tier an und sprachen: Wer ist dem Tier gleich? Wer vermag mit ihm zu kämpfen? (Luk 4,7; Åp 13,12; Åp 13,15; Åp 16,2)5Und es wurde ihm ein Maul gegeben, das große Worte und Lästerungen redete; und es wurde ihm Macht gegeben, 42 Monate lang zu wirken. (Dan 7,25; Åp 11,12; Åp 13,1)6Und es tat sein Maul auf zur Lästerung gegen Gott, um seinen Namen zu lästern und sein Zelt und die, welche im Himmel wohnen. (Dan 11,36; 2 Tess 2,3; Åp 12,12)7Und es wurde ihm gegeben, Krieg zu führen mit den Heiligen und sie zu überwinden; und es wurde ihm Vollmacht gegeben über jeden Volksstamm und jede Sprache und jede Nation. (Dan 7,21; Dan 8,12; Åp 11,7; Åp 13,4; Åp 17,12)8Und alle, die auf der Erde wohnen, werden es anbeten, deren Namen nicht geschrieben stehen im Buch des Lebens des Lammes, das geschlachtet worden ist, von Grundlegung der Welt an. (Dan 12,1; Åp 13,14; Åp 17,8)9Wenn jemand ein Ohr hat, der höre! (Åp 2,7)10Wenn jemand in Gefangenschaft führt, so geht er in die Gefangenschaft; wenn jemand mit dem Schwert tötet, so soll er durchs Schwert getötet werden. Hier ist das standhafte Ausharren und der Glaube der Heiligen! (1 Mos 9,6; 2 Mos 21,24; Jes 33,1; Jer 43,11; Matt 26,52; Hebr 6,12; Åp 14,12)
Das Tier aus der Erde
11Und ich sah ein anderes Tier aus der Erde aufsteigen, und es hatte zwei Hörner gleich einem Lamm und redete wie ein Drache. (Sal 58,5; Matt 7,15; Joh 8,44; Åp 13,1; Åp 16,13)12Und es übt alle Vollmacht des ersten Tieres aus vor dessen Augen und bringt die Erde und die auf ihr wohnen dazu, dass sie das erste Tier anbeten, dessen Todeswunde geheilt wurde. (Åp 13,4)13Und es tut große Zeichen, sodass es sogar Feuer vom Himmel auf die Erde herabfallen lässt vor den Menschen. (Matt 24,24; 2 Tess 2,9; Åp 16,14)14Und es verführt die, welche auf der Erde wohnen, durch die Zeichen, die vor dem Tier zu tun ihm gegeben sind, und es sagt denen, die auf der Erde wohnen, dass sie dem Tier, das die Wunde von dem Schwert hat und am Leben geblieben ist, ein Bild machen sollen. (Åp 3,10; Åp 6,10; Åp 8,13; Åp 17,2)15Und es wurde ihm gegeben, dem Bild des Tieres einen Geist zu verleihen, sodass das Bild des Tieres sogar redete und bewirkte, dass alle getötet wurden, die das Bild des Tieres nicht anbeteten. (Matt 12,43; 1 Joh 4,1; Åp 16,13; Åp 18,2)16Und es bewirkt, dass allen, den Kleinen und den Großen, den Reichen und den Armen, den Freien und den Knechten, ein Malzeichen gegeben wird auf ihre rechte Hand oder auf ihre Stirn, (Åp 14,9)17und dass niemand kaufen oder verkaufen kann als nur der, welcher das Malzeichen hat oder den Namen des Tieres oder die Zahl seines Namens. (Åp 13,16; Åp 13,18; Åp 14,11)18Hier ist die Weisheit! Wer das Verständnis hat, der berechne die Zahl des Tieres, denn es ist die Zahl eines Menschen, und seine Zahl ist 666. (Ordsp 2,2; Ordsp 3,13; Dan 11,33; Dan 12,10; Åp 17,9)