1Vi som har en sterk tro er skyldige til å hjelpe de svake med problemene, og kan ikke bare tenke på oss selv.2Hver og en av oss må hele tiden gjøre det som er best for andre. Pass på at troen blir sterkere og sterkere.3Kristus tenkte ikke på seg selv, men på andre. Det står i Skriften[1]: ”Hån og spott som blir rettet mot deg, har falt på meg.”[2]4Alle budskap fra Gud som finnes i Skriften, står skrevet for å undervise. De er til for å oppmuntre oss, slik at vi uten å bli trette kan holde fast ved håpet om at vi til slutt skal bli frelst for evig.5Jeg ber at Gud, som oppmuntrer og gir varig utholdenhet, skal hjelpe dere til å leve i fullkommen harmoni med hverandre, og at Jesus Kristus vil bli idealet for dere.6Da kan dere alle sammen hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus.7Aksepter derfor hverandre på samme måten som Kristus har akseptert dere. Da blir Gud æret.8La meg forklare hvordan vi sammen kan hylle Gud: Kristus kom for å hjelpe jødene og vise at Gud holder løftene han ga til forfedrene deres.9Han kom også for at alle andre folk skulle kunne hylle Gud for den nåde han også har vist mot dem. Slik står det i Skriften: ”Derfor skal jeg hylle deg blant folkene, og synge til din ære.”[3]10Det står også: ”Gled dere, alle dere jordens folk, sammen med hans folk.”[4]11På et tredje stedet i Skriften står det: ”Hyll Herren, alle folk! Syng til hans ære, alle jordens folk!”[5]12Profeten Jesaja skriver også: ”Han som arver kong Davids trone[6], skal komme, og han skal herske over alle folk. Alle skal håpe på ham.”[7]13Derfor ber jeg at Gud, han som har gitt oss dette håpet, vil fylle dere med glede og fred i troen på ham. Ja, jeg ber at Guds Hellige Ånds kraft vil gjøre troen og håpet sterkere og sterkere.
Paulus sitt spesielle oppdrag
14Selv er jeg overbevist om, kjære søsken, at Gud har fylt dere med godhet mot andre mennesker. Dere vet allerede så mye om disse tingene at dere nå kan undervise hverandre.15-16Jeg ville likevel skrive til dere for å minne om alt dette. Iblant har jeg vært ganske rett på sak. Det beror på at Gud ga meg den forretten å tjene ham. Han gjorde meg til prest for Jesus Kristus, for at jeg skulle spre Guds glade budskap til folk som ikke er jøder. Etterpå kunne jeg gi disse folkene som offergave til Gud. Han tar imot alle med glede, etter som hans Hellige Ånd har gjort alle verdige til å være hans.17Takket være mitt fellesskap med Jesus Kristus kan jeg være stolt over oppdraget Gud har gitt meg.18Noe ut over det som Kristus har utført gjennom meg, våger jeg ikke å snakke om. Det er han som har fått folkene som ikke er jøder, til å bli lydig mot Gud gjennom mine ord og handlinger.19Kraften i de tegnene og miraklene jeg har fått utføre ved hjelp av Guds Ånd har styrket budskapet. På denne måten har jeg spredd det glade budskapet om Kristus, først i Jerusalem og seinere over alt, helt til Illyria.[8]20Hele tiden har min målsetting vært å spre det glade budskapet på steder der de aldri før har hørt snakk om Kristus. Dette har gått foran det å fortsette arbeidet i menigheter som andre hadde startet.21Jeg har fulgt rådet som står i Skriften: ”De som ikke har fått budskapet om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.”[9]
Paulus sine reiseplaner
22Det er på grunn av denne prioriteringen jeg har blitt hindret så lenge i å reise til dere.23Nå er jeg endelig ferdig med mitt arbeid i dette området. Etter mange år med ventetid kan jeg komme til dere.24Jeg planlegger nemlig å reise til Spania, og på veien dit tenker jeg å stanse i Roma. Etter at jeg har fått vært sammen med dere en kort tid, håper jeg at dere hjelper meg med det jeg trenger for min videre reise?25Først må jeg reise til Jerusalem for å hjelpe de troende der.26Menighetene i Makedonia og Akaia[10] har nemlig gjort en frivillig innsamling til dem som er fattige blant de troende i Jerusalem.27De var glade for å kunne gjøre dette, etter som de står i takknemlighetsgjeld til jødene. De folkene som ikke er jøder, har jo fått del i de åndelige godene som Gud har gitt jødene. Derfor er det også bare rett og rimelig at de folkene som ikke er jøder, deler av sine materielle goder med jødene.28Så snart jeg har avsluttet dette oppdraget og har overlevert gaven, planlegger jeg å reise til Spania. På veien dit vil jeg hilse på dere.29Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg få være med og gi av alt det gode som Kristus har i beredskap for dere.30Inntil da vil jeg be dere om en ting, kjære søsken: Hjelp meg i min kamp ved å be til Gud for meg, slik at vår Herre Jesus Kristus kan bli æret. Jeg vet jo hvilken kjærlighet Guds Ånd har gitt dere.31Be at Gud redder meg fra den type personer i Judea som nekter å tro på Kristus. Be også om at de troende i Jerusalem må bli glade over den hjelpen jeg har med meg.32Da kan jeg, dersom Gud vil, få besøke dere, og gjennom det bli oppmuntret og samle nye krefter.33Jeg ber om at Gud, han som gir fred, vil være med dere alle. Ja, det er min bønn![11]
1We who are strong have an obligation to bear with the failings of the weak, and not to please ourselves. (Rom 14,1; Gal 6,1; 1 Tess 5,14)2Let each of us please his neighbor for his good, to build him up. (1 Kor 9,19; 1 Kor 9,22; 1 Kor 10,24; 1 Kor 10,33; Fil 2,4)3For Christ did not please himself, but as it is written, “The reproaches of those who reproached you fell on me.” (Sal 69,9; Joh 5,30; Joh 6,38; Fil 2,5; Fil 2,8)4For whatever was written in former days was written for our instruction, that through endurance and through the encouragement of the Scriptures we might have hope. (Sal 119,50; Rom 4,23; 2 Tim 3,16)5May the God of endurance and encouragement grant you to live in such harmony with one another, in accord with Christ Jesus, (Rom 12,16)6that together you may with one voice glorify the God and Father of our Lord Jesus Christ. (Joh 20,17; 2 Kor 1,3; Ef 1,3; Ef 1,17; 1 Pet 1,3; Åp 1,6)7Therefore welcome one another as Christ has welcomed you, for the glory of God.
Christ the Hope of Jews and Gentiles
8For I tell you that Christ became a servant to the circumcised to show God’s truthfulness, in order to confirm the promises given to the patriarchs, (Matt 15,24; Joh 1,11; Apg 3,26; Rom 4,16; 2 Kor 1,20; Hebr 3,1)9and in order that the Gentiles might glorify God for his mercy. As it is written, “Therefore I will praise you among the Gentiles, and sing to your name.” (2 Sam 22,50; Sal 18,49; Rom 3,29)10And again it is said, “Rejoice, O Gentiles, with his people.” (5 Mos 32,43)11And again, “Praise the Lord, all you Gentiles, and let all the peoples extol him.” (Sal 117,1)12And again Isaiah says, “The root of Jesse will come, even he who arises to rule the Gentiles; in him will the Gentiles hope.” (Jes 11,1; Jes 11,10; Matt 12,21; Åp 5,5; Åp 22,16)13May the God of hope fill you with all joy and peace in believing, so that by the power of the Holy Spirit you may abound in hope. (Rom 5,1; Rom 14,17)
Paul the Minister to the Gentiles
14I myself am satisfied about you, my brothers,[1] that you yourselves are full of goodness, filled with all knowledge and able to instruct one another. (1 Kor 1,5; 1 Kor 8,1; 1 Kor 8,7; 1 Kor 8,10; 1 Kor 12,8; 1 Kor 13,2; 2 Pet 1,12; 2 Pet 3,1; 1 Joh 2,21)15But on some points I have written to you very boldly by way of reminder, because of the grace given me by God (Rom 1,5)16to be a minister of Christ Jesus to the Gentiles in the priestly service of the gospel of God, so that the offering of the Gentiles may be acceptable, sanctified by the Holy Spirit. (Jes 66,20; Mal 1,11; Rom 11,13; Fil 2,17)17In Christ Jesus, then, I have reason to be proud of my work for God. (Fil 3,3; Hebr 2,17; Hebr 5,1)18For I will not venture to speak of anything except what Christ has accomplished through me to bring the Gentiles to obedience—by word and deed, (Apg 15,12; Apg 21,19; Rom 1,5; Gal 2,8)19by the power of signs and wonders, by the power of the Spirit of God—so that from Jerusalem and all the way around to Illyricum I have fulfilled the ministry of the gospel of Christ; (Apg 19,11; Apg 20,1; Apg 22,17; 2 Kor 12,12)20and thus I make it my ambition to preach the gospel, not where Christ has already been named, lest I build on someone else’s foundation, (2 Kor 10,13; 2 Kor 10,15)21but as it is written, “Those who have never been told of him will see, and those who have never heard will understand.” (Jes 52,15)
Paul’s Plan to Visit Rome
22This is the reason why I have so often been hindered from coming to you. (Rom 1,13; 1 Tess 2,18)23But now, since I no longer have any room for work in these regions, and since I have longed for many years to come to you, (Apg 19,21; Rom 1,10; Rom 15,29; Rom 15,32)24I hope to see you in passing as I go to Spain, and to be helped on my journey there by you, once I have enjoyed your company for a while. (Apg 15,3; Rom 15,28)25At present, however, I am going to Jerusalem bringing aid to the saints. (Apg 19,21; Apg 20,22; Apg 21,15; Apg 24,17; Rom 15,31)26For Macedonia and Achaia have been pleased to make some contribution for the poor among the saints at Jerusalem. (1 Kor 16,1; 2 Kor 8,1; 2 Kor 9,2; 2 Kor 9,13)27For they were pleased to do it, and indeed they owe it to them. For if the Gentiles have come to share in their spiritual blessings, they ought also to be of service to them in material blessings. (1 Kor 9,11; Gal 6,6)28When therefore I have completed this and have delivered to them what has been collected,[2] I will leave for Spain by way of you. (Rom 15,24)29I know that when I come to you I will come in the fullness of the blessing[3] of Christ.30I appeal to you, brothers, by our Lord Jesus Christ and by the love of the Spirit, to strive together with me in your prayers to God on my behalf, (2 Kor 1,11; Fil 2,1; Kol 1,8; Kol 2,1; Kol 4,12; Hebr 13,18)31that I may be delivered from the unbelievers in Judea, and that my service for Jerusalem may be acceptable to the saints, (2 Kor 8,4; 2 Tess 3,2; 2 Tim 3,11; 2 Tim 4,17)32so that by God’s will I may come to you with joy and be refreshed in your company. (1 Kor 16,18; 2 Kor 7,13; Filem 1,7; Filem 1,20)33May the God of peace be with you all. Amen. (Rom 16,20; 1 Kor 14,33; 2 Kor 13,11; Fil 4,9; 1 Tess 5,23; 2 Tess 3,16; Hebr 13,20)