Markus 4

En Levende Bok

fra Biblica
1 Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden.2 Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:3 ”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.4 Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp.5 Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp,6 men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne.7 Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.8 Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.”9 Jesus sa: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”10 Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de: ”Hva betyr dette som du fortalte?”11 Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[1] De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder,12 for at ’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke fatte, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå, og derfor kan de ikke vende om til Gud og få syndene sine tilgitt.’[2]13 Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?14 Det bonden sår, er budskapet fra Gud.15 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen.16 Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,17 men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.18 Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet,19 men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt.20 Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”21 Videre sa Jesus: ”Ingen tar fram en lampe og hvelver en eske over den eller setter den under en stol. Tvert imot! En lampe setter alle høyt og fritt, slik at den kan gi lys og være til nytte.22 På samme måten skal alt som nå er skjult, en dag bli ført fram i lyset og være synlig for alle.23 Lytt nøye og forsøk å forstå!24 Pass på at de ordene dere får høre, leder til handling. For jo mer dere omsetter ordene til praksis, desto mer kommer dere til å forstå hva jeg snakker om.25 Ja, den som forstår undervisningen min, skal med tiden forstå mer og mer. Men den som forstår lite, skal til slutt miste også den minimale innsikten han hadde.”26 Jesus fortalte også et annet bilde. Han sa: ”Der Gud regjerer, blir det som når[3] en bonde strør ut såkornet sitt på åkeren.27 Mannen sover og våkner, og alt etter som dagene går, begynner såkornet å gro og spire uten hans hjelp.28 Det er jorden som får såkornet til å gro. Først trenger spirene seg fram, så blir aksene formet, og til slutt er hveten moden.29 Da kommer bonden med sin sigd og høster hveten, etter som tiden til å høste er kommet.”30 Jesus sa: ”Hvordan kommer det til å bli der Gud regjerer[4]? Hvilket bilde skal jeg bruke?31-32 Jo, der Gud regjerer, blir det som når noen sår et sennepsfrø. Til tross for at sennepsfrøet er det minste[5] av alle frø, vokser det opp og blir større enn alle andre krydderurter, og får så store greiner at fuglene kan bygge reir og finne ly mellom bladene.”33 Jesus brukte titt og ofte slike bilder som dette for at folket skulle forstå, i den grad de nå var i stand til å forstå.34 Ja, han talte faktisk aldri uten å fortelle noen bilder, men når han seinere ble alene med disiplene forklarte han bildene for dem.35 Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene: ”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.”36 De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med.37 Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann.38 Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt: ”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”39 Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa: ”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.40 Så spurte han disiplene: ”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”41 Forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”

Markus 4

English Standard Version

fra Crossway
1 Again he began to teach beside the sea. And a very large crowd gathered about him, so that he got into a boat and sat in it on the sea, and the whole crowd was beside the sea on the land. (Matt 13,1; Mark 3,9; Luk 5,1; Luk 8,4)2 And he was teaching them many things in parables, and in his teaching he said to them: (Mark 4,33)3 “Listen! Behold, a sower went out to sow. (Jes 55,10; Am 9,13)4 And as he sowed, some seed fell along the path, and the birds came and devoured it.5 Other seed fell on rocky ground, where it did not have much soil, and immediately it sprang up, since it had no depth of soil.6 And when the sun rose, it was scorched, and since it had no root, it withered away. (Joh 15,6; Jak 1,11)7 Other seed fell among thorns, and the thorns grew up and choked it, and it yielded no grain. (Jer 4,3)8 And other seeds fell into good soil and produced grain, growing up and increasing and yielding thirtyfold and sixtyfold and a hundredfold.” (1 Mos 26,12; Mark 4,20)9 And he said, “He who has ears to hear, let him hear.” (Matt 11,15)10 And when he was alone, those around him with the twelve asked him about the parables. (Mark 4,34)11 And he said to them, “To you has been given the secret of the kingdom of God, but for those outside everything is in parables, (Matt 11,25; Matt 19,11; Rom 16,25; 1 Kor 2,6; 1 Kor 5,12; Kol 1,27; Kol 4,5; 1 Tess 4,12; 1 Tim 3,7; 1 Joh 2,20; 1 Joh 2,27)12 so that “‘they may indeed see but not perceive, and may indeed hear but not understand, lest they should turn and be forgiven.’” (5 Mos 29,4; Jes 6,9; Jes 42,19; Jer 5,21; Esek 12,2; Luk 22,32; Rom 11,8; 2 Kor 3,14; 2 Kor 4,4)13 And he said to them, “Do you not understand this parable? How then will you understand all the parables? (Matt 13,18; Luk 8,11)14 The sower sows the word. (Matt 13,37; Mark 2,2; Mark 4,33; Luk 1,2; Joh 4,36; Apg 8,4; Jak 1,21)15 And these are the ones along the path, where the word is sown: when they hear, Satan immediately comes and takes away the word that is sown in them.16 And these are the ones sown on rocky ground: the ones who, when they hear the word, immediately receive it with joy. (Jes 58,2; Esek 33,31; Mark 6,20; Joh 5,35)17 And they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution arises on account of the word, immediately they fall away.[1] (Hos 6,4; Matt 11,6; Gal 1,6; Gal 5,7)18 And others are the ones sown among thorns. They are those who hear the word,19 but the cares of the world and the deceitfulness of riches and the desires for other things enter in and choke the word, and it proves unfruitful. (Matt 6,25; Matt 19,23; Mark 10,23; Apg 5,1; 1 Tim 6,9; 1 Tim 6,17; 2 Tim 4,10; Hebr 3,13)20 But those that were sown on the good soil are the ones who hear the word and accept it and bear fruit, thirtyfold and sixtyfold and a hundredfold.” (Hos 14,8; Mark 4,8; Joh 15,5; Joh 15,16; Fil 1,11; Kol 1,6)21 And he said to them, “Is a lamp brought in to be put under a basket, or under a bed, and not on a stand? (Matt 5,15; Luk 8,16; Luk 11,33)22 For nothing is hidden except to be made manifest; nor is anything secret except to come to light. (Matt 10,26; Luk 12,2; 1 Tim 5,25)23 If anyone has ears to hear, let him hear.” (Mark 4,9)24 And he said to them, “Pay attention to what you hear: with the measure you use, it will be measured to you, and still more will be added to you. (Matt 7,2; Luk 6,38)25 For to the one who has, more will be given, and from the one who has not, even what he has will be taken away.” (Matt 13,12)26 And he said, “The kingdom of God is as if a man should scatter seed on the ground. (Matt 13,24)27 He sleeps and rises night and day, and the seed sprouts and grows; he knows not how. (Fork 11,5)28 The earth produces by itself, first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.29 But when the grain is ripe, at once he puts in the sickle, because the harvest has come.” (Joel 3,13; Åp 14,15)30 And he said, “With what can we compare the kingdom of God, or what parable shall we use for it? (Matt 13,31; Luk 13,18)31 It is like a grain of mustard seed, which, when sown on the ground, is the smallest of all the seeds on earth, (Matt 17,20; Luk 17,6)32 yet when it is sown it grows up and becomes larger than all the garden plants and puts out large branches, so that the birds of the air can make nests in its shade.”33 With many such parables he spoke the word to them, as they were able to hear it. (Matt 13,34; Mark 4,14; Joh 16,12; 1 Kor 3,2; Hebr 5,12)34 He did not speak to them without a parable, but privately to his own disciples he explained everything. (Mark 4,10; Mark 13,3; Joh 16,25; 2 Pet 1,20)35 On that day, when evening had come, he said to them, “Let us go across to the other side.” (Matt 8,18; Matt 8,23; Luk 8,22; Joh 6,16)36 And leaving the crowd, they took him with them in the boat, just as he was. And other boats were with him.37 And a great windstorm arose, and the waves were breaking into the boat, so that the boat was already filling. (Apg 27,14)38 But he was in the stern, asleep on the cushion. And they woke him and said to him, “Teacher, do you not care that we are perishing?”39 And he awoke and rebuked the wind and said to the sea, “Peace! Be still!” And the wind ceased, and there was a great calm. (Job 38,11; Sal 65,7; Sal 104,7; Matt 14,32; Mark 6,51; Luk 4,39)40 He said to them, “Why are you so afraid? Have you still no faith?” (Joh 14,27)41 And they were filled with great fear and said to one another, “Who then is this, that even the wind and the sea obey him?” (Mark 1,27; Luk 5,9)