1Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham.2Snart var det tid for løvhyttefesten[1].3Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden. De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør.4Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”5For heller ikke brødrene hans trodde på ham.6Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst.7Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap.8Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.”9Så ble han alene tilbake i Galilea.
Jesus underviser i templet
10Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk.11De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han.12Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.”13Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.14Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise.15De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa: ”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”16Da svarte Jesus: ”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg.17Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker.18Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet.19Dere har fått Moseloven[2]. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”20Folket svarte: ”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”21-23Jesus svarte: ”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen[3]. Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag. Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen?24Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Ulike meninger om hvem Jesus er
25Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre: ”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe?26Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet[4] blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen?27Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”28Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet: ”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner.29Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”30De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange.31Mange blant folket begynte å tro på ham og sa: ”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”32Da fariseerne[5] fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham.33Jesus talte til folket og sa: ”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg.34Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”35De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre: ”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk?36Hva mener han når han sier: ’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”37På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk!38Gud har lovet i Skriften[6], at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.”39Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.40Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.[7]”41Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea!42Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”[8]43Folket hadde altså delte meninger om ham.44Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.45Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”46Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”47”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne.48”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham?49At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven[9], og er en forbannet hop.”50Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa:51”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
Kvinnen som hadde vært utro
52De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.” [53Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
1After this Jesus went about in Galilee. He would not go about in Judea, because the Jews[1] were seeking to kill him. (Joh 5,18; Joh 8,37; Joh 8,40; Joh 11,53)2Now the Jews’ Feast of Booths was at hand. (3 Mos 23,34; Joh 5,1; Joh 6,4)3So his brothers[2] said to him, “Leave here and go to Judea, that your disciples also may see the works you are doing. (Matt 12,46; Joh 7,5; Joh 7,10)4For no one works in secret if he seeks to be known openly. If you do these things, show yourself to the world.” (Joh 14,22; Joh 18,20)5For not even his brothers believed in him. (Matt 13,57; Mark 3,21; Joh 7,3; Joh 7,10)6Jesus said to them, “My time has not yet come, but your time is always here. (Joh 2,4; Joh 7,8; Joh 7,30)7The world cannot hate you, but it hates me because I testify about it that its works are evil. (Joh 3,19; Joh 15,18; Joh 15,24; Kol 1,21; 1 Joh 3,12)8You go up to the feast. I am not[3] going up to this feast, for my time has not yet fully come.” (Joh 2,4)9After saying this, he remained in Galilee.10But after his brothers had gone up to the feast, then he also went up, not publicly but in private. (Joh 7,3; Joh 7,5)11The Jews were looking for him at the feast, and saying, “Where is he?” (Joh 7,1; Joh 11,56)12And there was much muttering about him among the people. While some said, “He is a good man,” others said, “No, he is leading the people astray.” (Joh 7,32; Joh 7,40; Joh 7,47)13Yet for fear of the Jews no one spoke openly of him. (Joh 9,22; Joh 12,42; Joh 19,38; Joh 20,19)14About the middle of the feast Jesus went up into the temple and began teaching. (Joh 7,28)15The Jews therefore marveled, saying, “How is it that this man has learning,[4] when he has never studied?” (Luk 2,47; Luk 4,22; Joh 7,46; Apg 4,13)16So Jesus answered them, “My teaching is not mine, but his who sent me. (Joh 3,17; Joh 3,34; Joh 8,28; Joh 12,49; Joh 14,10; Joh 14,24)17If anyone’s will is to do God’s[5] will, he will know whether the teaching is from God or whether I am speaking on my own authority. (Sal 25,9; Dan 12,10; Joh 5,30; Joh 8,31; Joh 8,43; Joh 14,21; Joh 14,23; Fil 3,15)18The one who speaks on his own authority seeks his own glory; but the one who seeks the glory of him who sent him is true, and in him there is no falsehood. (Joh 5,41; Joh 8,50)19Has not Moses given you the law? Yet none of you keeps the law. Why do you seek to kill me?” (Joh 1,17; Joh 7,1; Joh 7,23)20The crowd answered, “You have a demon! Who is seeking to kill you?” (Matt 11,18; Mark 3,22; Luk 7,33; Joh 8,48; Joh 8,52; Joh 10,20)21Jesus answered them, “I did one work, and you all marvel at it. (Joh 5,2; Joh 7,23)22Moses gave you circumcision (not that it is from Moses, but from the fathers), and you circumcise a man on the Sabbath. (1 Mos 17,10; 3 Mos 12,3)23If on the Sabbath a man receives circumcision, so that the law of Moses may not be broken, are you angry with me because on the Sabbath I made a man’s whole body well? (Matt 12,2; Joh 5,16)24Do not judge by appearances, but judge with right judgment.” (5 Mos 1,16; Jes 11,3; Joh 8,15; 2 Kor 10,7)
32The Pharisees heard the crowd muttering these things about him, and the chief priests and Pharisees sent officers to arrest him. (Joh 7,12; Joh 7,45)33Jesus then said, “I will be with you a little longer, and then I am going to him who sent me. (Joh 12,35; Joh 13,33; Joh 14,19; Joh 16,5; Joh 16,16)34You will seek me and you will not find me. Where I am you cannot come.” (Joh 8,21; Joh 13,33)35The Jews said to one another, “Where does this man intend to go that we will not find him? Does he intend to go to the Dispersion among the Greeks and teach the Greeks? (Jes 11,12; Sef 3,10; Joh 8,22; Joh 12,20; Jak 1,1; 1 Pet 1,1)36What does he mean by saying, ‘You will seek me and you will not find me,’ and, ‘Where I am you cannot come’?” (Joh 7,34)
40When they heard these words, some of the people said, “This really is the Prophet.” (Matt 21,11; Joh 1,21; Joh 6,14; Joh 7,31)41Others said, “This is the Christ.” But some said, “Is the Christ to come from Galilee? (Joh 1,46; Joh 7,26; Joh 7,52)42Has not the Scripture said that the Christ comes from the offspring of David, and comes from Bethlehem, the village where David was?” (1 Sam 16,1; Sal 89,3; Mi 5,2; Matt 1,1; Matt 2,1; Matt 2,5; Luk 2,4)43So there was a division among the people over him. (Joh 7,12; Joh 9,16; Joh 10,19)44Some of them wanted to arrest him, but no one laid hands on him. (Joh 7,30)45The officers then came to the chief priests and Pharisees, who said to them, “Why did you not bring him?” (Joh 7,32)46The officers answered, “No one ever spoke like this man!” (Matt 7,29)47The Pharisees answered them, “Have you also been deceived? (Joh 7,12)48Have any of the authorities or the Pharisees believed in him? (Joh 12,42; 1 Kor 1,20; 1 Kor 1,26; 1 Kor 2,8)49But this crowd that does not know the law is accursed.”50Nicodemus, who had gone to him before, and who was one of them, said to them, (Joh 3,1; Joh 19,39)51“Does our law judge a man without first giving him a hearing and learning what he does?” (5 Mos 1,16; 5 Mos 17,6; 5 Mos 19,15; Ordsp 18,13; Apg 23,3)52They replied, “Are you from Galilee too? Search and see that no prophet arises from Galilee.” (Jos 19,13; 2 Kong 14,25; Joh 7,41)