1To dager seinere ble det holdt et bryllup i byen Kana i Galilea. Maria, mor til Jesus, var der.2Jesus og disiplene var også innbudt.3Midt under bryllupsfesten tok vinen slutt. Maria gikk da til Jesus og fortalte ham dette.4”La meg være i fred, mor”, svarte han. ”Den tiden som Gud har bestemt til å gjøre kjent hvorfor jeg er kommet, er ennå ikke inne.”5Mor hans sa til tjenerne: ”Gjør nøyaktig det han sier til dere.”6I huset var det seks store krukker hogget i stein. De ble brukt ved de jødiske seremoniene for renselse og rommet omkring 100 liter hver.7-8Jesus sa nå til tjenerne: ”Fyll krukkene med vann”, og da alle seks var helt fulle, sa han: ”Slå opp litt og gi det til verten for bryllupet.” Tjenerne gjorde som han sa.9Verten smakte på vannet, som nå hadde blitt forandret til vin. Etter som han ikke visste hvor det kom fra, bare tjenerne kjente til det, kalte han på brudgommen og sa:10”Dette er en utsøkt vin. Du gjør virkelig ikke som alle andre og venter med den dårlige vinen til gjestene begynner bli påvirket. Du har spart den beste vinen til slutt.”11Gjennom dette miraklet i Kana i Galilea viste Jesus for første gang offentlig sin guddommelige makt, og disiplene ble overbevist om at han var sendt av Gud.12Etter bryllupet gikk Jesus til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og disiplene. De stanset der noen dager.
Jesus renser templet
13Da den jødiske påskehøytiden[1] nærmet seg, gikk Jesus til Jerusalem.14På tempelplassen fikk han se kjøpmennene som solgte okser, sauer og duer, og de som satt og vekslet penger.[2]15Jesus surret seg en pisk av tau og drev alle selgerne ut fra tempelplassen sammen med sauene og oksene. Han raste pengestablene til vekslerne og veltet bordene deres,16Så gikk han bort til mennene som solgte duer og sa: ”Ta med alt dere har dratt inn og forsvinn herfra! Gjør ikke huset til min Far i himmelen om til en markedsplass!”17Da kom disiplene til å huske at det står i Skriften[3]: ”Omsorgen for ditt hus skal brenne som en ild i meg.”[4]18De religiøse lederne sa til Jesus: ”Om Gud virkelig har gitt deg i oppdrag å gjøre dette, da må du bevise det ved å gjøre et mirakel.”19”Det skal jeg gjøre”, svarte Jesus. ”Riv ned dette templet, og jeg skal bygg det opp igjen på tre dager.”20”Hva!” ropte de. ”Det tok 46 år å bygge dette templet, og du påstår at du kan gjenreise det på tre dager.”21Men det templet som Jesus snakket om, var hans egen kropp.22Da han seinere sto opp fra de døde, kom disiplene til å huske på at han hadde sagt dette, og de trodde på det som Gud hadde forutsagt i Skriften og på det budskapet de hadde hørt fra Jesus selv.23Takket være de miraklene han gjorde i Jerusalem i påskehøytiden, begynte mange å tro at han virkelig var sendt av Gud.24-25Jesus stolte ikke på noen, for han kjente så altfor godt til deres innerste tanker. Ingen behøvde å fortelle ham om hvor upålitelige menneskene kan være.
1On the third day there was a wedding at Cana in Galilee, and the mother of Jesus was there. (Joh 1,29; Joh 1,35; Joh 1,43; Joh 4,46; Joh 21,2)2Jesus also was invited to the wedding with his disciples. (Joh 1,40)3When the wine ran out, the mother of Jesus said to him, “They have no wine.”4And Jesus said to her, “Woman, what does this have to do with me? My hour has not yet come.” (2 Sam 16,10; Joh 7,30; Joh 8,20; Joh 13,1; Joh 19,26)5His mother said to the servants, “Do whatever he tells you.”6Now there were six stone water jars there for the Jewish rites of purification, each holding twenty or thirty gallons.[1] (2 Krøn 4,5; Mark 7,3; Joh 3,25)7Jesus said to the servants, “Fill the jars with water.” And they filled them up to the brim.8And he said to them, “Now draw some out and take it to the master of the feast.” So they took it.9When the master of the feast tasted the water now become wine, and did not know where it came from (though the servants who had drawn the water knew), the master of the feast called the bridegroom (Joh 4,46)10and said to him, “Everyone serves the good wine first, and when people have drunk freely, then the poor wine. But you have kept the good wine until now.”11This, the first of his signs, Jesus did at Cana in Galilee, and manifested his glory. And his disciples believed in him. (Joh 1,14; Joh 2,2)12After this he went down to Capernaum, with his mother and his brothers[2] and his disciples, and they stayed there for a few days. (Matt 12,46)
Jesus Cleanses the Temple
13The Passover of the Jews was at hand, and Jesus went up to Jerusalem. (5 Mos 16,1; Luk 2,41; Joh 2,23; Joh 6,4; Joh 11,55)14In the temple he found those who were selling oxen and sheep and pigeons, and the money-changers sitting there. (Mal 3,1; Matt 21,12; Mark 11,15; Luk 19,45)15And making a whip of cords, he drove them all out of the temple, with the sheep and oxen. And he poured out the coins of the money-changers and overturned their tables.16And he told those who sold the pigeons, “Take these things away; do not make my Father’s house a house of trade.” (Luk 2,49; Joh 14,2)17His disciples remembered that it was written, “Zeal for your house will consume me.” (Sal 69,9)18So the Jews said to him, “What sign do you show us for doing these things?” (2 Mos 4,1; 2 Mos 4,8; 2 Mos 7,9; Matt 12,38; Joh 4,48; Joh 6,30)19Jesus answered them, “Destroy this temple, and in three days I will raise it up.” (Matt 26,61; Matt 27,40; Mark 14,58; Mark 15,29; Joh 10,18)20The Jews then said, “It has taken forty-six years to build this temple,[3] and will you raise it up in three days?”21But he was speaking about the temple of his body. (Joh 1,14; 1 Kor 6,19; Kol 2,9)22When therefore he was raised from the dead, his disciples remembered that he had said this, and they believed the Scripture and the word that Jesus had spoken. (Sal 16,10; Luk 24,8; Joh 12,16; Joh 20,9)
Jesus Knows What Is in Man
23Now when he was in Jerusalem at the Passover Feast, many believed in his name when they saw the signs that he was doing. (Joh 11,45)24But Jesus on his part did not entrust himself to them, because he knew all people (Matt 9,4; Joh 1,48; Joh 5,42; Joh 6,14; Joh 6,61; Joh 6,64; Joh 16,30)25and needed no one to bear witness about man, for he himself knew what was in man. (Joh 2,24)