1Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem.2Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene[1] i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien[2], både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.3Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen.4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: ”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”5Han spurte: ”Hvem er du, herre?” Stemmen svarte: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger!6Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”7Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen.8Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus.9I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.10I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. Nå snakket Herren til ham i et syn og sa: ”Ananias!” ”Ja, Herre!” svarte han.11Da sa Herren: ”Gå bort til den gaten som har navnet: Den rette gaten. Finn huset til Judas og spør etter en mann som heter Saulus fra Tarsus. Han er i bønn til meg nettopp nå.12I et syn har jeg vist ham at en mann som heter Ananias, skal komme inn og legge hendene på ham, for at han kan få synet sitt igjen!”13”Men Herre!” utbrøt Ananias. ”Jeg har hørt om alt det onde denne mannen har gjort mot de troende i Jerusalem.14Vi vet at han har dokumenter med seg fra øversteprestene, som gir ham fullmakt til å arrestere alle her i Damaskus som tilber deg!”15Herren Jesus sa: ”Gå, og gjør som jeg sier, for jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal gjøre meg kjent for mange forskjellige folk og makthavere, og også for Israels folk.16Og jeg vil vise ham hvor mye han må lide for meg.”17Da gikk Ananias dit og fant Saulus. Han la hendene på ham og sa: ”Saulus, min bror, Herren selv, Jesus, han som viste seg for deg på veien, har sendt meg for at du skal få ditt syn tilbake og bli fylt av Guds Hellige Ånd.”18I samme øyeblikk var det som om tykke skjell falt fra øynene til Saulus, og han kunne se igjen! Straks reiste han seg opp og lot seg døpe.
Saulus i Damaskus og Jerusalem
19Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake. Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus.20Straks begynte han å gå rundt i synagogene[3] og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.21Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte: ”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”22Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.23Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus.24Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham.25En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.26Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel.27Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus.28Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt.29Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham.30Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.
Peter i Lod og Joppe
31Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.32Peter reiste nå fra sted til sted for å besøke menighetene. På en av reisene sine kom han også til de troende i byen Lod.33Der møtte han en mann som het Æneas, som var lam og hadde vært nødt til å ligge på en liggematte i åtte år.34Peter sa til ham: ”Æneas! Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg opp og rull liggematten din sammen!” I samme øyeblikk reiste Æneas seg opp.35Alle som bodde i Lod og på Saronsletten, så ham seinere gå frisk og sunn omkring, og de begynte å tro på Herren Jesus!36I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas[4]. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige.37På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp.38Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig.39Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde.40Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa: ”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.41Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.42Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus.43Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.[5]
1But Saul, still breathing threats and murder against the disciples of the Lord, went to the high priest (Sal 27,12; Apg 8,3; Apg 9,13; Apg 9,21; Apg 22,5; Apg 26,10)2and asked him for letters to the synagogues at Damascus, so that if he found any belonging to the Way, men or women, he might bring them bound to Jerusalem. (Jes 30,21; Jes 35,8; Am 8,14; Luk 12,11; Luk 21,12; Apg 16,17; Apg 18,25; Apg 19,9; Apg 19,23; Apg 22,4; Apg 22,19; Apg 24,14; Apg 24,22)3Now as he went on his way, he approached Damascus, and suddenly a light from heaven shone around him. (Apg 22,6; Apg 26,12; 1 Kor 15,8)4And falling to the ground, he heard a voice saying to him, “Saul, Saul, why are you persecuting me?” (Jes 63,9; Sak 2,8)5And he said, “Who are you, Lord?” And he said, “I am Jesus, whom you are persecuting. (Apg 9,4)6But rise and enter the city, and you will be told what you are to do.” (Esek 3,22; Apg 9,16; 1 Kor 9,16; Gal 1,1)7The men who were traveling with him stood speechless, hearing the voice but seeing no one. (Dan 10,7; Joh 12,29; Apg 22,9)8Saul rose from the ground, and although his eyes were opened, he saw nothing. So they led him by the hand and brought him into Damascus. (Apg 22,11)9And for three days he was without sight, and neither ate nor drank.10Now there was a disciple at Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, “Ananias.” And he said, “Here I am, Lord.” (1 Mos 22,1; Jes 6,8; Apg 22,12)11And the Lord said to him, “Rise and go to the street called Straight, and at the house of Judas look for a man of Tarsus named Saul, for behold, he is praying, (Apg 21,39; Apg 22,3)12and he has seen in a vision a man named Ananias come in and lay his hands on him so that he might regain his sight.” (Mark 5,23; Apg 9,17)13But Ananias answered, “Lord, I have heard from many about this man, how much evil he has done to your saints at Jerusalem. (Apg 9,1; Rom 15,25; Rom 15,31; 1 Tess 3,13; 2 Tess 1,10)14And here he has authority from the chief priests to bind all who call on your name.” (Apg 7,59; Apg 9,21; Apg 22,16; Rom 10,13; 1 Kor 1,2; 2 Tim 2,22)15But the Lord said to him, “Go, for he is a chosen instrument of mine to carry my name before the Gentiles and kings and the children of Israel. (Apg 13,2; Apg 25,22; Apg 26,1; Apg 26,32; Rom 1,1; Rom 1,5; Rom 11,13; Rom 15,16; Gal 1,15; Gal 1,16; Gal 2,2; Gal 2,7; Ef 3,7; 1 Tim 2,7; 2 Tim 4,16; 2 Tim 4,17)16For I will show him how much he must suffer for the sake of my name.” (Apg 5,41; Apg 9,6; Apg 14,22; Apg 20,23; Apg 21,4; Apg 21,11; 2 Kor 6,4; 2 Kor 11,23; 1 Tess 3,3)17So Ananias departed and entered the house. And laying his hands on him he said, “Brother Saul, the Lord Jesus who appeared to you on the road by which you came has sent me so that you may regain your sight and be filled with the Holy Spirit.” (Apg 2,4; Apg 9,12; Apg 22,12)18And immediately something like scales fell from his eyes, and he regained his sight. Then he rose and was baptized; (Apg 22,13; Apg 22,16)
Saul Proclaims Jesus in Synagogues
19and taking food, he was strengthened. For some days he was with the disciples at Damascus. (Apg 9,9; Apg 26,20)20And immediately he proclaimed Jesus in the synagogues, saying, “He is the Son of God.” (Apg 9,22)21And all who heard him were amazed and said, “Is not this the man who made havoc in Jerusalem of those who called upon this name? And has he not come here for this purpose, to bring them bound before the chief priests?” (Apg 9,13; Gal 1,13; Gal 1,23)22But Saul increased all the more in strength, and confounded the Jews who lived in Damascus by proving that Jesus was the Christ. (Apg 9,20; Apg 18,28; 1 Tim 1,12)
Saul Escapes from Damascus
23When many days had passed, the Jews[1] plotted to kill him, (Gal 1,17)24but their plot became known to Saul. They were watching the gates day and night in order to kill him, (Apg 20,3; Apg 20,19; Apg 23,12; Apg 23,30; Apg 25,3; 2 Kor 11,32)25but his disciples took him by night and let him down through an opening in the wall,[2] lowering him in a basket. (Jos 2,15; 1 Sam 19,12; 2 Kor 11,33)
Saul in Jerusalem
26And when he had come to Jerusalem, he attempted to join the disciples. And they were all afraid of him, for they did not believe that he was a disciple. (Apg 22,17; Apg 26,20)27But Barnabas took him and brought him to the apostles and declared to them how on the road he had seen the Lord, who spoke to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus. (Apg 4,29; Apg 4,36; Apg 9,3; Apg 9,19; Apg 9,22; Gal 1,18)28So he went in and out among them at Jerusalem, preaching boldly in the name of the Lord. (Apg 1,21)29And he spoke and disputed against the Hellenists.[3] But they were seeking to kill him. (Apg 6,1; Apg 22,18)30And when the brothers learned this, they brought him down to Caesarea and sent him off to Tarsus. (Joh 21,23; Apg 11,25; Gal 1,21)31So the church throughout all Judea and Galilee and Samaria had peace and was being built up. And walking in the fear of the Lord and in the comfort of the Holy Spirit, it multiplied. (Neh 5,9; Apg 8,1; Apg 9,35; Apg 9,42; Apg 16,5)
The Healing of Aeneas
32Now as Peter went here and there among them all, he came down also to the saints who lived at Lydda. (Apg 8,25)33There he found a man named Aeneas, bedridden for eight years, who was paralyzed.34And Peter said to him, “Aeneas, Jesus Christ heals you; rise and make your bed.” And immediately he rose. (Apg 3,6)35And all the residents of Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord. (1 Krøn 5,16; 1 Krøn 27,29; Høys 2,1; Apg 9,31; Apg 9,42; Apg 11,21; 2 Kor 3,16)
Dorcas Restored to Life
36Now there was in Joppa a disciple named Tabitha, which, translated, means Dorcas.[4] She was full of good works and acts of charity. (Jos 19,46; 1 Tim 2,10)37In those days she became ill and died, and when they had washed her, they laid her in an upper room. (Apg 1,13; Apg 9,39; Apg 20,8)38Since Lydda was near Joppa, the disciples, hearing that Peter was there, sent two men to him, urging him, “Please come to us without delay.” (4 Mos 22,16)39So Peter rose and went with them. And when he arrived, they took him to the upper room. All the widows stood beside him weeping and showing tunics[5] and other garments that Dorcas made while she was with them. (Apg 9,37)40But Peter put them all outside, and knelt down and prayed; and turning to the body he said, “Tabitha, arise.” And she opened her eyes, and when she saw Peter she sat up. (Matt 9,25; Mark 5,41; Joh 11,43; Apg 7,60)41And he gave her his hand and raised her up. Then, calling the saints and widows, he presented her alive.42And it became known throughout all Joppa, and many believed in the Lord. (Joh 11,45; Joh 12,11)43And he stayed in Joppa for many days with one Simon, a tanner. (Apg 10,6)