1Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse[1] slik det står i Moseloven[2].2Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der.3De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.4Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse.5Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere[3] før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.6Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet.7Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa: ”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro.8Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss.9Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro.10Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde?11Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”12Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.13Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob[4] seg og sa: ”Brødre, hør på meg.14Peter[5] har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.15Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene[6]. Det står for eksempel:16’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.17Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt18kjent for lenge siden.’[7]19Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud.20Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.[8]21I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen[9] leser de fra den i de jødiske synagogene[10].”
Brevet fra menigheten i Jerusalem
22Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.23Slik lød brevet de fikk med seg: ”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig!24Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss.25Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus.26Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld.27Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.28-29Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!”30De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet.31Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden.32Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen.33-34Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.[11]35Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
Paulus og Barnabas skiller lag
36Etter en tid sa Paulus til Barnabas: ”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?”37Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus.38Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres.39De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros.40Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse,41reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
1But some men came down from Judea and were teaching the brothers, “Unless you are circumcised according to the custom of Moses, you cannot be saved.” (3 Mos 12,3; Joh 21,23; Apg 6,14; Apg 15,3; Apg 15,5; Apg 15,22; Apg 15,24; Apg 15,36; Apg 15,40; 1 Kor 7,18; Gal 2,11; Gal 2,14; Gal 5,2)2And after Paul and Barnabas had no small dissension and debate with them, Paul and Barnabas and some of the others were appointed to go up to Jerusalem to the apostles and the elders about this question. (Apg 5,12; Apg 11,30; Apg 15,4; Apg 15,6; Apg 15,7; Apg 15,22; Apg 16,4; Gal 2,1)3So, being sent on their way by the church, they passed through both Phoenicia and Samaria, describing in detail the conversion of the Gentiles, and brought great joy to all the brothers.[1] (Apg 11,18; Apg 14,27; Apg 15,1; Apg 17,15; Apg 21,5; Rom 15,24; 1 Kor 16,6; 1 Kor 16,11; 2 Kor 1,16; Tit 3,13; 3 Joh 1,6)4When they came to Jerusalem, they were welcomed by the church and the apostles and the elders, and they declared all that God had done with them. (Apg 15,2; Apg 15,3; Apg 21,17)5But some believers who belonged to the party of the Pharisees rose up and said, “It is necessary to circumcise them and to order them to keep the law of Moses.” (Apg 15,1; Apg 24,5; Gal 5,3)6The apostles and the elders were gathered together to consider this matter. (Apg 15,4; Apg 15,12; Apg 15,25)7And after there had been much debate, Peter stood up and said to them, “Brothers, you know that in the early days God made a choice among you, that by my mouth the Gentiles should hear the word of the gospel and believe. (Apg 10,20; Apg 15,2; Apg 20,24; Ef 1,13; Kol 1,5; 1 Tess 1,5)8And God, who knows the heart, bore witness to them, by giving them the Holy Spirit just as he did to us, (Apg 1,24; Apg 10,44; Apg 10,47; Apg 11,15; Apg 11,17; Apg 14,3; Apg 15,28; Gal 3,2)9and he made no distinction between us and them, having cleansed their hearts by faith. (Sal 51,10; Apg 10,28; Apg 10,34; Apg 10,43; Apg 11,12; Apg 26,18; Rom 3,22; 2 Kor 7,1; Ef 3,6; 1 Pet 1,22)10Now, therefore, why are you putting God to the test by placing a yoke on the neck of the disciples that neither our fathers nor we have been able to bear? (Sal 106,14; Jes 7,12; Matt 11,28; Matt 23,4; Luk 11,46; Apg 15,28; Gal 5,1)11But we believe that we will be saved through the grace of the Lord Jesus, just as they will.” (Apg 15,9; Apg 16,31; Rom 3,24; Rom 5,15; Ef 2,5; Ef 2,8; 1 Tess 5,9; 2 Tim 1,9; Tit 2,11; Tit 3,7)12And all the assembly fell silent, and they listened to Barnabas and Paul as they related what signs and wonders God had done through them among the Gentiles. (Apg 14,27; Apg 15,4)13After they finished speaking, James replied, “Brothers, listen to me. (Apg 12,17)14Simeon has related how God first visited the Gentiles, to take from them a people for his name. (5 Mos 7,6; Jes 43,21; Apg 15,7; Apg 18,10; Rom 9,24)15And with this the words of the prophets agree, just as it is written,16“‘After this I will return, and I will rebuild the tent of David that has fallen; I will rebuild its ruins, and I will restore it, (Jer 12,15; Am 9,11)17that the remnant[2] of mankind may seek the Lord, and all the Gentiles who are called by my name, says the Lord, who makes these things (Jes 43,7; Jer 14,9; Dan 9,19; Apg 17,27)18known from of old.’ (Jes 45,21)19Therefore my judgment is that we should not trouble those of the Gentiles who turn to God, (Apg 14,15; Apg 15,28)20but should write to them to abstain from the things polluted by idols, and from sexual immorality, and from what has been strangled, and from blood. (3 Mos 3,17; Esek 4,13; Dan 1,8; Mal 1,7; Mal 1,12; Apg 15,29; Apg 21,25; 1 Kor 6,18; 1 Kor 10,7; Åp 2,14; Åp 2,20)21For from ancient generations Moses has had in every city those who proclaim him, for he is read every Sabbath in the synagogues.” (Apg 13,15; Apg 13,27; 2 Kor 3,14)
The Council’s Letter to Gentile Believers
22Then it seemed good to the apostles and the elders, with the whole church, to choose men from among them and send them to Antioch with Paul and Barnabas. They sent Judas called Barsabbas, and Silas, leading men among the brothers, (Apg 1,23; Apg 15,1; Apg 15,2; 1 Pet 5,12)23with the following letter: “The brothers, both the apostles and the elders, to the brothers[3] who are of the Gentiles in Antioch and Syria and Cilicia, greetings. (Apg 15,22; Apg 23,26; Jak 1,1; 2 Joh 1,10)24Since we have heard that some persons have gone out from us and troubled you[4] with words, unsettling your minds, although we gave them no instructions, (Apg 15,1; Gal 1,7; Gal 2,4; Gal 5,10; Gal 5,12; Tit 1,10)25it has seemed good to us, having come to one accord, to choose men and send them to you with our beloved Barnabas and Paul, (Apg 1,14; 2 Pet 3,15)26men who have risked their lives for the name of our Lord Jesus Christ. (Apg 9,23; Apg 14,19; Apg 20,24; Apg 21,13; 2 Kor 4,11; 1 Joh 3,16)27We have therefore sent Judas and Silas, who themselves will tell you the same things by word of mouth. (Apg 15,22; Apg 15,32)28For it has seemed good to the Holy Spirit and to us to lay on you no greater burden than these requirements: (Joh 16,13; Apg 5,32; Apg 15,8; Apg 15,10; Apg 15,19; 1 Kor 7,40; Åp 2,24)29that you abstain from what has been sacrificed to idols, and from blood, and from what has been strangled, and from sexual immorality. If you keep yourselves from these, you will do well. Farewell.” (Apg 15,20; Apg 21,25; 1 Kor 8,1; 1 Kor 8,4; 1 Kor 8,7; 1 Kor 8,10; 1 Kor 10,19; Åp 2,14; Åp 2,20)30So when they were sent off, they went down to Antioch, and having gathered the congregation together, they delivered the letter.31And when they had read it, they rejoiced because of its encouragement.32And Judas and Silas, who were themselves prophets, encouraged and strengthened the brothers with many words. (Apg 13,1; Apg 14,22; Apg 15,1)33And after they had spent some time, they were sent off in peace by the brothers to those who had sent them.[5] (1 Mos 26,29; Apg 15,32; 1 Kor 16,11; Hebr 11,31)35But Paul and Barnabas remained in Antioch, teaching and preaching the word of the Lord, with many others also. (Apg 13,1)
Paul and Barnabas Separate
36And after some days Paul said to Barnabas, “Let us return and visit the brothers in every city where we proclaimed the word of the Lord, and see how they are.” (Apg 13,4; Apg 13,13; Apg 13,51; Apg 14,6; Apg 14,24; Apg 15,32)37Now Barnabas wanted to take with them John called Mark. (Apg 12,12)38But Paul thought best not to take with them one who had withdrawn from them in Pamphylia and had not gone with them to the work. (Apg 13,13)39And there arose a sharp disagreement, so that they separated from each other. Barnabas took Mark with him and sailed away to Cyprus, (Apg 17,16; Kol 4,10)40but Paul chose Silas and departed, having been commended by the brothers to the grace of the Lord. (Apg 11,23; Apg 14,26; Apg 15,1; Apg 15,11; Rom 16,20)41And he went through Syria and Cilicia, strengthening the churches. (Apg 15,32; Apg 16,5)