1La oss nå gå over til spørsmålet om kjøtt som har blir ofret til avgudene. Dere skriver at dere kjenner det rette svaret. Husk på at den som innbiller seg at han vet alt, lett kan bli hovmodig. Dersom dere virkelig elsker hverandre, vil dere hjelpe hverandre til å få en sterkere tro.2Den som sier at han vet alt, kjenner ikke til så veldig mye.3Den som elsker Gud, er kjent av ham.4Når det gjelder spørsmålet om dere skal spise kjøtt som har blitt ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noen gud, og at det bare finnes en virkelig Gud.5Mange tilber såkalte guder, både i himmelen og på jorden, og det finnes et stort antall av disse gudene og herrene.6Likevel vet vi at det bare finnes en Gud, Far i himmelen, som har skapt alt og vil at vi skal leve for ham. Vi vet at det bare finnes en Herre, Jesus Kristus, som fikk i oppdrag av Gud å skape alt, og som gjør det mulig for oss å leve for Gud.7En del troende har ikke forstått at disse gudene ikke er ekte guder. De tilba avgudene før de begynte å tro på Jesus, og når de nå ser kjøtt som har blitt ofret til avgudene, ser de på dette som et fortsatt offer. Når de spiser av kjøttet, går de mot sine egne samvittigheter, for de har fortsatt ikke lært seg hvordan de skal tenke.8Det er sant at maten ikke har noe med vårt forhold til Gud å gjøre. Derfor er det fullstendig uvesentlig om vi spiser av kjøttet eller ikke.9Men dere må passe på at den friheten dere påstår dere har, ikke får en vaklende troende til å miste troen på Jesus.10Om nye troende, som ennå ikke vet hvordan de skal tenke, ser deg som har ”det rette svaret” spise kjøtt i et avgudstempel, kommer de ikke da til å trekke den slutningen at de også kan spise? For disse kan dette innebære at de faller tilbake til sin gamle avgudsdyrkelse.11Ved at du kjenner til ”det rette svaret” får du altså en svak troende til å gå evig fortapt, en som er din egen bror eller søster som Kristus døde for!12Husk på at den som gjør urett mot sine troende søsken og lurer dem til å gå mot sin egen samvittighet, han synder mot Kristus.13Mitt svar er altså: Dersom maten du spiser får en troende bror eller søster til å synde, da skal du heller konsekvent avstå fra å spise kjøtt. Risiker ikke at et annet menneske forlater troen på Jesus og går til grunne for evig på grunn av deg.
1Now concerning[1] food offered to idols: we know that “all of us possess knowledge.” This “knowledge” puffs up, but love builds up. (Apg 15,29; Rom 14,3; Rom 15,14; 1 Kor 8,4; 1 Kor 8,7; 1 Kor 8,10; 1 Kor 13,4)2If anyone imagines that he knows something, he does not yet know as he ought to know. (1 Kor 3,18; 1 Kor 13,8; 1 Kor 13,12; Gal 6,3; 1 Tim 6,3)3But if anyone loves God, he is known by God.[2] (2 Mos 33,12; 2 Mos 33,17; Jer 1,5; Nah 1,7; Gal 4,9; 2 Tim 2,19)4Therefore, as to the eating of food offered to idols, we know that “an idol has no real existence,” and that “there is no God but one.” (5 Mos 4,35; 5 Mos 4,39; Jes 41,24; Apg 14,15; 1 Kor 8,6; 1 Kor 10,19)5For although there may be so-called gods in heaven or on earth—as indeed there are many “gods” and many “lords”— (2 Tess 2,4)6yet for us there is one God, the Father, from whom are all things and for whom we exist, and one Lord, Jesus Christ, through whom are all things and through whom we exist. (Mal 2,10; Joh 1,3; Joh 13,13; Rom 11,36; 1 Kor 1,2; 1 Kor 8,4; Ef 4,5; Ef 4,6; Kol 1,16; 1 Tim 2,5)7However, not all possess this knowledge. But some, through former association with idols, eat food as really offered to an idol, and their conscience, being weak, is defiled. (Rom 14,14; Rom 14,22; 1 Kor 10,25; 1 Kor 10,28)8Food will not commend us to God. We are no worse off if we do not eat, and no better off if we do. (Rom 14,17)9But take care that this right of yours does not somehow become a stumbling block to the weak. (Rom 14,1; Rom 14,21; 1 Kor 10,23; Gal 5,13)10For if anyone sees you who have knowledge eating[3] in an idol’s temple, will he not be encouraged,[4] if his conscience is weak, to eat food offered to idols?11And so by your knowledge this weak person is destroyed, the brother for whom Christ died. (Rom 14,15; Rom 14,20)12Thus, sinning against your brothers[5] and wounding their conscience when it is weak, you sin against Christ. (Sak 2,8; Matt 18,6; Matt 25,45)13Therefore, if food makes my brother stumble, I will never eat meat, lest I make my brother stumble. (Rom 14,13; Rom 14,21; 2 Kor 6,3; 2 Kor 11,29)