1Jeg hørte en kraftig stemme fra Det aller helligste i templet si til de sju englene: ”Gå og tøm de sju skålene med Guds sinne ut over jorden.”2Da gikk den første engelen bort og tømte skålen sin over jorden. Fryktelige og plagsomme byller slo ut på dem som bar udyrets[1] merke og tilba bildet av udyret.3Den andre engelen tømte skålen sin over havet. Vannet ble som blodet fra et dødt menneske, og alt som levde i sjøen, døde.4Den tredje engelen tømte skålen sin over elvene og vannkildene. De ble også forandret til blod.5Så hørte jeg at engelen som hadde makten over vannet sa: ”Rettferdig er du som er til og alltid har vært, du Hellige som har felt denne dommen.6Innbyggerne på jorden har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de menneskene som tilhører deg. De har latt blodet deres renne på jorden. Derfor har du gitt dem blod å drikke. Dette er straffen de har fortjent.”7Jeg hørte en stemme fra alteret i templet si: ”Ja, Herre Gud, du som har all makt, dine dommer er sanne og rettferdige.”8Den fjerde engelen tømte skålen sin over solen. Solen fikk tillatelse til å svi menneskene med sin ild.9Da menneskene ble brent av den voldsomme heten fra solen, forbannet de Gud som hadde makt til å sende slike plager. Ingen angret synden sin, vendte om til Gud og ga ham æren.10Så tømte den femte engelen skålen sin over udyrets maktsentrum. Da ble hans rike dekket av mørke. Menneskene bet tungene sine i biter av smerte.11De forbannet Gud i himmelen for sine plager og byller, men de angret ikke sine onde handlinger og vendte om til Gud.12Den sjette engelen tømte skålen sin over den store elven Eufrat. Den tørket ut, slik at veien lå åpen for makthaverne fra Østen.13Jeg så tre onde ånder som så ut som padder. De kom fram fra draken sin munn, av udyret sin munn og av den falske profeten sin[2] munn.14Disse demoniske åndene som kan utføre mirakler, gikk ut til alle verdens makthavere og overtalte dem til å samle seg til kamp mot Herren Jesus på den store dagen, da Gud, som har all makt, skal dømme verden.15”Lytt”, sier Jesus: ”Jeg kommer uventet som en tyv om natten! Lykkelig er den som holder seg våken og har klærne sine parat, slik at han ikke behøver gå naken og skamfull når de han møter, ser ham.”[3]16De onde åndene samlet alle verdens makthavere på det stedet som på hebraisk blir kalt Harmageddon[4].17Til slutt tømte den sjuende engelen skålen sin over luften. Da hørte jeg en kraftig stemme fra tronen i Det aller helligste i templet, og den sa: ”Det er skjedd!”18Det lynte, drønnet av torden og ble et stort jordskjelv som var så kraftig at ingen noen gang sett noe tilsvarende.19Den store byen ble kløvd i tre deler. Mange byer rundt om i verden styrtet sammen. Gud glemte ikke den store byen Babylon og syndene som florerte, og lot byen tømme begeret med hans glødende vredes vin.20Alle øyene forsvant, og fjellene var borte.21Det falt enorme hagl på omkring 40 kilo fra himmelen ned over jorden. Menneskene forbannet Gud for haglene, etter som katastrofen var en så fryktelig pine.
1Then I heard a loud voice from the temple telling the seven angels, “Go and pour out on the earth the seven bowls of the wrath of God.” (Sal 79,6; Jer 10,25; Sef 3,8; Åp 15,1; Åp 15,7)2So the first angel went and poured out his bowl on the earth, and harmful and painful sores came upon the people who bore the mark of the beast and worshiped its image. (2 Mos 9,9; Åp 13,16; Åp 16,11)3The second angel poured out his bowl into the sea, and it became like the blood of a corpse, and every living thing died that was in the sea. (Åp 8,8; Åp 8,9)4The third angel poured out his bowl into the rivers and the springs of water, and they became blood. (2 Mos 7,17; Åp 8,10)5And I heard the angel in charge of the waters[1] say, “Just are you, O Holy One, who is and who was, for you brought these judgments. (Jer 12,1; Joh 17,25; Åp 1,4; Åp 1,8; Åp 4,8; Åp 11,17; Åp 15,4)6For they have shed the blood of saints and prophets, and you have given them blood to drink. It is what they deserve!” (Jes 49,26; Luk 11,49; Åp 11,18; Åp 13,15; Åp 18,24)7And I heard the altar saying, “Yes, Lord God the Almighty, true and just are your judgments!” (Sal 119,137; Åp 6,9; Åp 15,3; Åp 19,2)8The fourth angel poured out his bowl on the sun, and it was allowed to scorch people with fire. (Åp 9,17; Åp 14,18)9They were scorched by the fierce heat, and they cursed[2] the name of God who had power over these plagues. They did not repent and give him glory. (Dan 5,22; Dan 5,23; Åp 2,21; Åp 11,13; Åp 16,11; Åp 16,21)10The fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast, and its kingdom was plunged into darkness. People gnawed their tongues in anguish (2 Mos 10,21; Åp 9,2; Åp 13,2)11and cursed the God of heaven for their pain and sores. They did not repent of their deeds. (Åp 2,21; Åp 11,13; Åp 16,2)12The sixth angel poured out his bowl on the great river Euphrates, and its water was dried up, to prepare the way for the kings from the east. (Jes 11,15; Jes 41,2; Jes 41,25; Jes 44,27; Jes 46,11; Jer 50,38; Jer 51,32; Jer 51,36; Åp 7,2; Åp 9,14)13And I saw, coming out of the mouth of the dragon and out of the mouth of the beast and out of the mouth of the false prophet, three unclean spirits like frogs. (2 Mos 8,6; Åp 12,3; Åp 12,9; Åp 13,1; Åp 13,11; Åp 13,14; Åp 18,2; Åp 19,20; Åp 20,10)14For they are demonic spirits, performing signs, who go abroad to the kings of the whole world, to assemble them for battle on the great day of God the Almighty. (1 Kong 22,20; 1 Tim 4,1; Åp 6,17; Åp 13,13; Åp 17,14; Åp 19,19; Åp 20,8)15(“Behold, I am coming like a thief! Blessed is the one who stays awake, keeping his garments on, that he may not go about naked and be seen exposed!”) (Matt 24,42; Åp 3,2; Åp 3,3; Åp 3,18)16And they assembled them at the place that in Hebrew is called Armageddon. (Dom 5,19; Sak 12,11; Åp 19,19)
The Seventh Bowl
17The seventh angel poured out his bowl into the air, and a loud voice came out of the temple, from the throne, saying, “It is done!” (Ef 2,2; Åp 10,6)18And there were flashes of lightning, rumblings,[3] peals of thunder, and a great earthquake such as there had never been since man was on the earth, so great was that earthquake. (Dan 12,1; Joel 2,2; Matt 24,21; Åp 4,5; Åp 6,12; Åp 8,5; Åp 11,13; Åp 11,19)19The great city was split into three parts, and the cities of the nations fell, and God remembered Babylon the great, to make her drain the cup of the wine of the fury of his wrath. (Sal 74,18; Åp 11,8; Åp 11,13; Åp 14,8; Åp 14,10; Åp 18,5)20And every island fled away, and no mountains were to be found. (Åp 6,14)21And great hailstones, about one hundred pounds[4] each, fell from heaven on people; and they cursed God for the plague of the hail, because the plague was so severe. (2 Mos 9,23; Åp 11,19; Åp 16,9; Åp 16,11)