fra Biblica1Den femte engelen blåste i trompeten. Da så jeg en stjerne som hadde falt ned på jorden fra himmelen. Stjernen fikk nøkkelen til den bunnløse avgrunnen.2Da den åpnet avgrunnen, veltet det fram røk som fra en enorm ovn. Solen og luften ble formørket av røken.3Så dukket det fram gresshopper i røken og slo seg ned på jorden. De fikk makt til å stikke på samme måten som skorpioner.4De ble likevel nektet å skade gresset, vegetasjonen og trærne, men bare de menneskene som ikke var merket med Guds segl på pannene sine.5De fikk ikke drepe noen, men skulle pine folkene i fem måneder. Smertene som de ble årsak til, kjentes som stikk fra en skorpion.6Når dette skjer, vil menneskene ta sine liv, men de skal ikke gjennomføre det. De vil lengte etter å dø, men døden skal rømme bort!7Gresshoppenne så ut som hester som var utrustet til kamp. Disse hadde noe som så ut som kranser av gull på hodene sine. Hestehodet lignet på ansiktet hos et menneske.8Håret var langt som håret hos en kvinne. Tennene var som løvetenner.9De hadde brystskjold av noe som lignet jern. Lyden av vingene deres lød som når en armé av hester og vogner stormer av sted til kamp.10De hadde haler og brodder som skorpioner. Det var med giftbroddene de kunne pine menneskene i fem måneder.11Kongen deres var avgrunnens engel. På hebraisk blir han kalt Abaddon og på gresk Apollyon, som betyr ”Ødeleggeren”.12Den første katastrofen er over med dette, men det skal komme to til.13Den sjette engelen blåste i trompeten. Da hørte jeg en stemme som talte fra de fire hornene på alteret av gull foran Guds trone.14Stemmen sa til den sjette engelen: ”Slipp løs de fire englene som er bundet nær den store elven Eufrat.”15De hadde blitt holdt i beredskap nettopp for denne timen, denne dagen, denne måneden og dette året. Nå ble de sluppet løs for å drepe en tredjedel av menneskene.16De disponerte en armé med 200 millioner ryttere; jeg fikk greie på hvor mange de var.17I synet mitt så jeg hestene og rytterne. De så ut på denne måten: Rytterne bar brystskjold som var ildrøde, mørkeblå og gule som svovel. Hodet til hestenes lignet på hodet til en løve. Ut av munnen deres kom det røk, ild og svovel.18En tredjedel av alle menneskene ble drept av disse tre plagene, ilden, røken, og svovel som kom ut fra munnen til hestene.19De hadde dødelig kraft i sin munn og hale. Halene deres var som slanger med hode som kunne skade.20De menneskene som overlevde disse plagene, nektet fortsatt å vende om til Gud! De fortsatte å tilbe demoner og avgudsbilder, som de selv hadde laget av gull, sølv, bronse, stein og tre. Figurene kunne verken se, høre eller gå.21De sluttet ikke med mordene sine, sin magi, okkultisme, seksuelle løssluppenhet og sine tyverier.
Åpenbaring 9
Český ekumenický překlad
fra Česká biblická společnost1 Zatroubil pátý anděl. A viděl jsem, jak hvězdě, která spadla z nebe na zem, byl dán klíč od jícnu propasti;2 otevřela jícen propasti a vyvalil se dým jako z obrovské pece, a tím dýmem se zatmělo slunce i všechno ovzduší.3 Z dýmu se vyrojily kobylky na zem; byla jim dána moc, jakou mají pozemští škorpióni.4 Dostaly rozkaz neškodit trávě na zemi ani žádné zeleni ani stromoví, jenom lidem, kteří nejsou označeni Boží pečetí na čele.5 Ale nebyla jim dána moc, aby lidi zabíjely, nýbrž aby je po pět měsíců trýznily; byla to trýzeň, jako když škorpión bodne člověka.6 V ty dny budou lidé hledat smrt, ale nenajdou ji, budou si přát zemřít, ale smrt se jim vyhne. 7 Ty kobylky vypadaly jako vyzbrojená válečná jízda; na hlavách měly něco jako zlaté věnce, tvář měly jako lidé,8 hřívu jako vlasy žen, ale zuby měly jako lvi.9 Měly jakoby železné pancíře a jejich křídla hřmotila, jako když množství spřežení se řítí do boje.10 A měly ocasy jako škorpióni a v nich žihadla, aby jimi trýznily lidi po pět měsíců.11 Nad sebou měly krále, anděla propasti, hebrejským jménem Abaddon – to znamená Hubitel. 12 První ‚běda‘ pominulo, a hle, už jsou tu dvě další! 13 Zatroubil šestý anděl. Uslyšel jsem jakýsi hlas od čtyř rohů zlatého oltáře, který je před Bohem.14 Ten hlas nařídil šestému andělu, držícímu polnici: „Rozvaž ty čtyři anděly, spoutané při veliké řece Eufratu!“15 Tu byli rozvázáni ti čtyři andělé, připravení na hodinu, den, měsíc a rok, kdy mají pobít třetinu lidí.16 A jejich jízdních oddílů bylo dvě stě miliónů – slyšel jsem jejich počet.17 A ve vidění jsem spatřil koně a na nich jezdce: pancíře měli ohnivé, rudě zářící a žhnoucí sírou; hlavy koňů byly jako hlavy lvů a z jejich tlam šel oheň, dým a síra.18 Touto trojí pohromou – ohněm, dýmem a sírou ze svých tlam – usmrtili třetinu lidí.19 Vražedná moc těch koňů je v jejich tlamách a v jejich ocasech; jejich ocasy jsou jako hadi a hlavy těch hadů přinášejí zhoubu. 20 A přesto se ostatní lidé, kteří v těch pohromách nezahynuli, neodvrátili od výtvorů svých rukou; nepřestali se klanět démonům a modlám ze zlata, stříbra, mědi, kamene i dřeva, které jsou slepé, hluché a nemohou se pohybovat;21 neodvrátili se od svých vražd ani čarování, necudností ani krádeží.