1Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.[1]2Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem3og sa: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.4Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk.5Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.
Jesus advarer mot fristelse
6Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet.7Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre.8Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold.9Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold.[2]10-11Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.[3]
Bildet om sauen som gikk seg vill
12La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet?13Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå.14På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”
Om en troende har handlet galt
15Jesus fortsatte: ”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror.16Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.[4]17Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller[5] eller som en annen gudløs person.18Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.[6]19Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen.20For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”
Jesus underviser om tilgivelse
21Da kom Peter bort til ham og spurte: ”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”22”Nei”, svarte Jesus. ”Du skal tilgi 70 ganger sju[7] ganger!” Og så tilføyde han:23”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen:[8] En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine.24Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.[9]25Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.26Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’27Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.28Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner[10]. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.29Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’30Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.31Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd.32Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa: ’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det.33Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’34Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig.35På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”
1Lite senare kom Jesus efterföljare fram till honom och frågade vem som är mest betydelsefull bland dem som får vara Guds eget folk.[1]2Då ropade Jesus på ett litet barn och ställde det mitt ibland dem3och sa: ”Jag försäkrar er, att om ni inte ändrar er och blir som små barn, kommer ni överhuvudtaget inte att få tillhöra Guds eget folk.4Den som gör sig liten och ödmjuk som det här barnet, han är mest betydelsefull bland dem som får vara Guds eget folk.5Och den av er som tar emot ett sådant barn därför att det tillhör mig, han tar emot mig.
Jesus varnar för frestelse
6Men om någon vilseleder en av dessa små som tror på mig, och får honom att synda, så skulle det vara bättre för den personen att få en stor sten bunden runt halsen och bli kastad i havet.7Olycka ska drabba världen på grund av all dess ondska! Människor kommer alltid att frestas till synd, men olycka ska drabba den människa som frestar andra.8Om din hand eller fot får dig att synda, så hugg av den och kasta bort den. Det är bättre att få ett evigt liv tillsammans med Gud och sakna ena handen eller foten än att kastas i helvetets eld med både händer och fötter i behåll.9Och om ditt öga får dig att synda, så riv ut det och kasta bort det. Det är bättre att få ett evigt liv tillsammans med Gud och sakna ett öga än att kastas i helvetets eld med båda ögonen i behåll.[2]10-11Se till att ni inte föraktar någon enda av dessa små, för jag säger er att deras änglar alltid har tillträde till min Far i himlen.[3]
Bilden om det förlorade fåret
12Låt mig ta en bild: Om en man har 100 får och plötsligt upptäcker att ett har kommit bort, vad tror ni han gör då? Lämnar han inte de 99 andra kvar bland bergen och ger sig iväg för att leta efter det som har försvunnit?13Jo, och när han äntligen har hittat det, försäkrar jag er att han gläder sig mer över det än över de 99 andra som aldrig kom bort.14På samma sätt vill inte er Far i himlen att någon enda av dessa små ska gå förlorad.”
Om en troende har handlat fel
15Jesus fortsatte: ”Men om en troende har handlat fel mot dig, så gå till honom enskilt och diskutera det onda han har gjort. Lyssnar han då på dig och bekänner att han har handlat fel har du vunnit tillbaka din troende bror.16Men om han inte gör det, så hämta en eller två personer som tillsammans med dig kan bli vittnen till allt som sägs, för det krävs två eller tre vittnen för att en sak ska avgöras rättvist.[4]17Vägrar han fortfarande att lyssna på dig, ska du ta upp fallet i församlingen. Och om församlingen då ger dig rätt, men han inte vill acceptera det, så behandla honom som en tullindrivare[5] eller någon annan gudlös människa.18Jag säger er, att ni ska få i uppdrag att tala om för människor att Gud har förklarat dem skyldiga, men också att tala om när de har blivit fria från skuld.[6]19Jag säger er också att allt som två av er här på jorden kommer överens att be om, det ska de få av min Far i himlen.20För när två eller tre samlas därför att de tillhör mig, då är jag mitt ibland dem.”
Jesus undervisar om förlåtelse
21Då kom Petrus fram till honom och frågade: ”Herre, hur många gånger måste jag förlåta en människa som handlar fel mot mig? Räcker det med sju gånger?”22”Nej”, svarade Jesus. ”Du ska förlåta henne 70 gånger sju[7] gånger!” Och sedan tillade han:23”Där Gud regerar blir det som i den här berättelsen:[8] En kung ville ha redovisning av sina tjänare.24När han började granskningen visade det sig att en av dem var skyldig honom flera miljarder.[9]25Och eftersom tjänaren inte kunde betala tillbaka pengarna, befallde kungen att han skulle säljas tillsammans med sin fru och sina barn och allt han ägde, så att skulden kunde betalas på det sättet.26Men mannen kastade sig förtvivlad ner framför fötterna på kungen och bad: ’Ge mig bara lite tid, så ska jag betala alltihop.’27Då kände kungen medlidande med honom och släppte honom och avskrev hans skuld.28Men när tjänaren gick därifrån, träffade han på en annan tjänare som var skyldig honom tre månadslöner[10]. Och han tog struptag på honom och krävde pengarna tillbaka.29Hans arbetskamrat föll då ner inför honom och sa: ’Ge mig bara lite tid, så ska jag betala. ’30Men mannen ville inte vänta, utan gick därifrån och ordnade så den andre tjänaren blev satt i fängelse tills hela skulden var betald.31När de andra tjänarna fick reda på detta blev de mycket upprörda och gick till kungen och berättade vad som hade hänt.32Kungen kallade då till sig mannen som han hade förlåtit, och sa: ’Din hårdhjärtade usling! Här avskrev jag denna stora skuld bara för att du bad mig om det.33Borde inte du ha haft lika stort medlidande med din arbetskamrat som jag hade med dig?’34Sedan lät den uppretade kungen sina fångvaktare ta hand om mannen, tills han betalt allt han var skyldig.35På samma sätt ska min Far i himlen göra med er, om ni inte av hela hjärtat förlåter era medmänniskor.”