1Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv.2Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite.3De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.[1]4Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”5Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”6Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden.7Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!”8Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.9På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen[2], har stått opp fra de døde.”10Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde[3] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”11Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk.12Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.”13Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd
14Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa:15”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet.16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”17”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.”18Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.19Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”20-21”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”[4]
Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø
22Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen[5], skal bli forrådt og utlevert til menneskene,23og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje[6] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.
Peter og mynten i munnen på fisken
24Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”25Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.” Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon[7]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”[8]26”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter. ”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.[9]27”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”[10]
1Sex dagar senare tog Jesus med sig Petrus, Jakob och hans bror Johannes till toppen av ett högt berg, där de kunde vara för sig själva.2Där förvandlades hans utseende medan de såg på: hans ansikte lyste som solen, och hans kläder blev bländande vita.3Sedan fick de se Mose och Elia stå och tala med Jesus.[1]4Då sa Petrus till Jesus: ”Herre, det här är ett fantastiskt ställe att vara på. Om du vill kan jag bygga tre hyddor, en åt dig och en åt Mose och en åt Elia.”5Men just som han sa det sveptes de in i ett ljust moln och en röst från molnet sa: ”Detta är min älskade Son, han är min glädje. Lyssna på honom!”6När Jesus efterföljare hörde rösten blev de fruktansvärt rädda och kastade sig ner med ansiktet mot marken.7Men Jesus kom fram till dem och rörde vid dem. ”Res er upp”, sa han, ”och var inte rädda!”8Och när de såg upp igen, fanns ingen annan än Jesus där.9På väg ner från berget befallde Jesus dem: ”Berätta inte för någon om det ni har sett, förrän jag, Människosonen[2], har uppstått från de döda.”10Då frågade hans efterföljare honom: ”Varför påstår laglärarna[3] att Elia måste återvända innan Messias, den utlovade kungen, kommer?”11Jesus svarade: ”Laglärarna har rätt. Elia måste komma först och ställa allt till rätta.12Faktum är att han redan har kommit, men ingen kände igen honom, och de behandlade honom illa. På samma sätt ska de också låta mig, Människosonen, få lida.”13Då förstod hans efterföljare att han talade om Johannes döparen.
Jesus botar en pojke som är besatt av en ond ande
14När de hade kommit ner från berget och mötte folket igen, kom det fram en man och föll på knä för Jesus och sa:15”Herre, ha medlidande med min son! Han får svåra kramper och lider mycket. Han faller ofta i elden eller i vattnet.16Jag tog med honom till dina efterföljare, men de kunde inte bota honom.”17”Ni hopplösa människor som inte vill tro!” utbrast Jesus. ”Hur länge måste jag vara hos er? Hur länge måste jag stå ut med er? Ta hit pojken till mig.”18Sedan talade Jesus strängt till den onda anden i pojken, och anden lämnade pojken, och från den stunden var han frisk.19När Jesus och hans efterföljare var för sig själva igen, frågade de Jesus: ”Varför kunde inte vi driva ut den onda anden?”20-21”Därför att ni har så liten tro”, svarade Jesus. ”Jag försäkrar er, att om er tro bara var så stor som ett senapsfrö, kunde ni säga till det här berget: ’Flytta dig dit bort’, och det skulle göra det. Inget skulle vara omöjligt för er.”[4]
Jesus förutsäger för andra gången att han ska dö
22När de samlades igen i Galileen, sa Jesus till dem: ”Jag, Människosonen[5], ska bli förrådd och överlämnad till människorna,23och de kommer att döda mig. Men på den tredje[6] dagen ska jag uppstå från de döda igen.” Då blev hans efterföljare mycket sorgsna och bedrövade.
Petrus hittar ett mynt i munnen på en fisk
24När de återvänt till Kafarnaum, kom de män som tog upp tempelskatten fram till Petrus och frågade: ”Betalar inte er mästare någon tempelskatt?”25Petrus svarade: ”Jo, visst gör han det.”Sedan gick han in i huset för att tala med Jesus om detta. Men innan han fick en chans att säga något, frågade Jesus honom: ”Vad tror du, Simon[7]? Kräver kungarna på jorden tull och skatt av sitt eget folk eller av de främmande folk som de har erövrat?”26”Av främmande folk naturligtvis”, svarade Petrus.”Då slipper alltså de egna medborgarna att betala skatt”, sa Jesus.[8]27”Men vi ska inte ge dem något att anklaga oss för, så gå ner till stranden och kasta ut en metkrok och öppna munnen på den första fisk du får. Då kommer du att hitta ett silvermynt, som räcker till skatt för oss båda två. Ta det och betala männen.”[9]