1Nå fikk jeg se et annet symbolsk og fantastisk drama i himmelen. Jeg så sju engler. De var valgt ut for å spre de sju siste katastrofene på jorden. Disse katastrofene er de siste, for når de er over, kommer Guds sinne til å være slutt.2Jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På det sto alle dem som hadde lykkes med å komme fri fra udyret[1], bildet av udyret og tallet som representerer navnet på udyret. Alle holdt de Guds harper i hendene sine.3De sang Guds tjener Moses sine sanger og Lammets sang:[2] ”Store og vidunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, du som har all makt. Du er rettferdig og sann i alt det du gjør, du høvding over alle land.[3]4Hvem ville ikke frykte for deg, Herre, og hylle deg? Du alene er hellig. Alle folk vil komme og tilbe deg, for dine rettferdige dommer er blitt synlige.”5-6Videre så jeg i synet mitt hvordan templet i himmelen, vitnesbyrdets telt[4], ble åpnet. Fra Det aller helligste kom de sju englene som var valgt ut til å spre de sju katastrofene. De var kledd i skinnende hvitt tøy av lin og hadde gullbelter over brystet.7En av de fire skikkelsene rakte hver av de sju englene skålen sin av gull. Hver skål var fylt av Guds sinne, sinne fra ham som lever i all evighet.8Det aller helligste ble fylt av røk fra hans herlighet og makt, og ingen kunne gå inn der før de sju katastrofene fra de sju englene var over.