Jakobs 5

En Levende Bok

fra Biblica
1 Jeg vil også advare alle som er rike: Gråt og jamre dere over den ulykken som vil ramme dere.2 Rikdommen vil miste sin verdi, og de fine klærne vil bli forandret til filler.3 Ja, gullet og sølvet vil bli ødelagt som av rust. De blir et forvarsel om det som vil ramme dere selv. Dere vil bli brent opp som av ild, etter som dere samlet på rikdom i denne verdens siste tid.4 Dere lot andre arbeide for dere, slik at dere kunne bli rike, men ga dem ingen lønn. Nå har ropene deres om rettferdighet nådd Herren Gud, han som har all makt.[1]5 Dere har levd i luksus og overflod her på jorden. Dere er klare for Guds straff, akkurat som dyr som har spist seg feite før de skal bli slaktet.[2]6 Dere har dømt og drept uskyldige mennesker som ikke gjorde motstand mot dere.7 Kjære søsken, vent tålmodig på at Herren Jesus skal komme igjen. Vær lik bonden som tålmodig venter på regn om høsten og våren. Han vet at jorden etterpå vil bære en rik avling.8 Ja, vis tålmodighet og hold fast ved troen. Herren Jesus kommer snart igjen.9 Klag ikke på hverandre, kjære søsken, for at ikke Gud en dag skal anklage dere. Herren Jesus, den øverste dommeren, kommer snart.10 Tenk på alle profetene som bar fram budskap fra Herren Gud.[3] La dem være et ideal for dere når det gjelder å lide og vise tålmodighet.11 Tenk også på Job og den langvarige utholdenheten han viste. Lykkelige er de som på samme måten som han holder fast ved troen når de må lide. Gud lot også Jobs liv slutte lykkelig, etter som Gud er full av kjærlighet og medfølelse.[4]12 Framfor alt, kjære søsken, dere skal ikke forsterke løftene dere gir med å sverge eder. Dere skal ikke sverge ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet, for alt tilhører Gud. Si bare et enkelt ja eller nei. Da bryter dere ikke noe løfte dere har sverget for Gud og blir heller ikke straffet av ham.[5]13 Dersom noen av dere lider, skal han be Gud om hjelp. Dersom noen er glad, skal han synge lovsanger til Gud.14 Dersom noen er syk, skal han kalle til seg lederne i menigheten. De skal be for ham og salve ham med olje, slik at kraften fra Herren Jesus kan helbrede den syke.[6]15 Dersom lederne i menigheten stoler på at Herren vil svare på bønnene deres, skal Herren redde den syke og gjøre han frisk. Dersom den syke har syndet, skal han bli tilgitt.16 Bekjenn syndene for hverandre og be for hverandre, slik at dere kan bli helbredet.[7] Den som har fått syndene sin tilgitt, formidler Guds kraft når han ber. En slik person kan derfor utrette mye.17 Tenk på Elia. Han var et menneske akkurat som vi. Da han med iver ba til Gud om at det ikke skulle regne i Israels land, ja, så regnet det ikke på tre og et halvt år.18 Da han igjen ba om at det skulle regne, kom regnet. Alt begynte å spire som før.[8]19-20 Kjære søsken, dersom noen av dere har kommet bort fra det sanne budskapet om Jesus, må dere forsøke å hjelpe den personen tilbake. Dere skal vite at den som lykkes i å føre noen tilbake til Jesus, redder denne personen fra en evig død, og gjør at alle syndene hans blir tilgitt.

Jakobs 5

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Wohlan nun, ihr Reichen, weint und heult über das Elend, das über euch kommt! (Sal 49,7; Ordsp 11,4; Luk 6,24)2 Euer Reichtum ist verfault und eure Kleider sind zum Mottenfraß geworden; (Job 13,28; Matt 6,19)3 euer Gold und Silber ist verrostet, und ihr Rost wird gegen euch Zeugnis ablegen und euer Fleisch fressen wie Feuer. Ihr habt Schätze gesammelt in den letzten Tagen! (2 Kong 5,26; Ordsp 11,17; Luk 12,19; 1 Kor 7,29)4 Siehe, der Lohn der Arbeiter, die euch die Felder abgemäht haben, der aber von euch zurückbehalten worden ist, er schreit, und das Rufen der Schnitter ist dem Herrn der Heerscharen zu Ohren gekommen! (2 Mos 22,23; 5 Mos 24,15; Job 31,38; Jer 22,13)5 Ihr habt euch dem Genuss hingegeben und üppig gelebt auf Erden, ihr habt eure Herzen gemästet wie an einem Schlachttag! (Job 21,13; Jes 5,11)6 Ihr habt den Gerechten verurteilt, ihn getötet; er hat euch nicht widerstanden. (Jes 50,6; Jes 53,7; Matt 5,39; Matt 21,38; Matt 23,34; Apg 3,14)7 So wartet nun geduldig, ihr Brüder, bis zur Wiederkunft des Herrn! Siehe, der Landmann wartet auf die köstliche Frucht der Erde und geduldet sich ihretwegen, bis sie den Früh- und Spätregen empfangen hat. (5 Mos 11,14; Joel 2,23; Sak 10,1; Matt 24,27; 1 Tess 3,13; 2 Tess 3,5; 2 Tim 2,6; Jak 5,8; 2 Pet 1,16; 1 Joh 2,28)8 So wartet auch ihr geduldig; stärkt eure Herzen, denn die Wiederkunft des Herrn ist nahe! (Sal 37,24; Jes 26,4; Klag 3,26; Fil 4,5; Hebr 10,37; Hebr 13,9)9 Seufzt nicht gegeneinander, Brüder, damit ihr nicht verurteilt werdet; siehe, der Richter steht vor der Tür! (Matt 7,1; Matt 24,33)10 Meine Brüder, nehmt auch die Propheten, die im Namen des Herrn geredet haben, zum Vorbild des Leidens und der Geduld. (Jer 26,14; Matt 5,12; Matt 23,34)11 Siehe, wir preisen die glückselig, welche standhaft ausharren! Von Hiobs standhaftem Ausharren habt ihr gehört, und ihr habt das Ende gesehen, das der Herr [für ihn] bereitet hat; denn der Herr ist voll Mitleid und Erbarmen. (Job 1,21; Job 42,10; Sal 103,13; Klag 3,32; Matt 10,22; Hebr 10,36; Jak 1,12)12 Vor allem aber, meine Brüder, schwört nicht, weder bei dem Himmel noch bei der Erde noch mit irgendeinem anderen Eid; euer Ja soll ein Ja sein, und euer Nein ein Nein, damit ihr nicht unter ein Gericht fallt. (Matt 5,34; Matt 5,37; Matt 12,36; 2 Kor 1,17)13 Leidet jemand von euch Unrecht? Er soll beten! Ist jemand guten Mutes? Er soll Psalmen singen! (Sal 31,15; Sal 62,9; Jes 38,20; Fil 4,6; Kol 3,16)14 Ist jemand von euch krank? Er soll die Ältesten der Gemeinde zu sich rufen lassen; und sie sollen für ihn beten und ihn dabei mit Öl salben im Namen des Herrn. (2 Krøn 28,15; Sal 23,5; Mark 6,13; Tit 1,5; Hebr 13,17)15 Und das Gebet des Glaubens wird den Kranken retten, und der Herr wird ihn aufrichten; und wenn er Sünden begangen hat, so wird ihm vergeben werden. (Jes 38,17; Mark 11,24)16 Bekennt einander die Übertretungen und betet füreinander, damit ihr geheilt werdet! Das Gebet eines Gerechten vermag viel, wenn es ernstlich ist. (1 Mos 18,32; 1 Mos 20,17; 2 Mos 32,11; Ordsp 28,13; Matt 21,22; 1 Joh 1,9)17 Elia war ein Mensch von gleicher Art wie wir, und er betete inständig, dass es nicht regnen solle, und es regnete drei Jahre und sechs Monate nicht im Land; (1 Kong 17,1; Luk 4,25)18 und er betete wiederum; da gab der Himmel Regen, und die Erde brachte ihre Frucht. (1 Kong 18,42)19 Brüder, wenn jemand unter euch von der Wahrheit abirrt, und es führt ihn einer zur Umkehr, (Matt 18,15)20 so soll er wissen: Wer einen Sünder von seinem Irrweg zur Umkehr führt, der wird eine Seele vom Tod erretten und eine Menge Sünden zudecken. (Ordsp 10,12; Ordsp 11,30; 2 Tim 2,25; 1 Pet 4,8)