Filippenserne 2

En Levende Bok

fra Biblica
1 Å leve i fellesskap med Kristus betyr ikke det at vi får trøst og oppmuntring gjennom den kjærligheten han viste oss? Betyr ikke det at hans Ånd gir oss fellesskap med hverandre? At vi blir fylt av godhet og medfølelse?2 Dersom dere er enige i dette, da gjør meg virkelig glad ved å leve i harmoni med hverandre. Elsk hverandre, vær enige i sjel og sinn, strev mot de samme målene.3 Vær ikke egoistiske og forsøk ikke å imponere hverandre. Vær heller ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.4 Ikke tenk bare på det som er godt for dere selv, men tenk også på andre sine behov.5 Ha den samme innstillingen som Jesus Kristus hadde.6 Han var i sin natur som Gud, men unngikk at hans likhet med Gud skulle bli et privilegium han kjempet for.7 Nei, han avsto fra sin makt og herlighet og kom til jorden for å tjene oss som et menneske. Han levde som en av oss.8 Han gjorde seg ydmyk og var lydig mot Gud. Han var villig å dø, ja, dø på korset.9 Derfor har Gud opphøyet ham til å bli hersker over hele universet. Han har på nytt gjort ham til Gud.10 Alle skal tilbe ham, både i himmelen og på jorden og under jorden.11 Alle skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herren[1]. Gjennom dette vil Gud, vår Far i himmelen, bli æret.[2]12 Etter som vi har vårt ideal i Jesus, må dere, kjære venner, passe på å leve sammen på en måte som viser at dere virkelig er frelst. Dere var alltid nøye med å følge undervisningen min da jeg var hos dere. Nå når jeg er borte, må dere være minst like nøye med ydmykt å lyde og respektere Gud.13 Det er han som påvirker viljen deres og gir dere kraft til å gjøre det han vil.14 Gjør alt dette uten å klage og diskutere.15-16 Ikke slik at dere blir anklaget for noe, men er lydige barn av Gud og fri fra skyld. Når dere tilbyr budskapet som gir liv til andre, skinner dere som stjernene på himmelen for verdens mennesker, dem som lever i ondskap og åndelig mørke. Og når Kristus kommer igjen, da kan jeg med stolthet vise at mitt arbeid og slit blant dere ikke har vært bortkastet.17 Ja, om jeg så må dø under tjenesten min og blodet blir ofret, er jeg likevel glad. Jeg gleder meg sammen med dere når jeg ser troen spire og livet blir et offer som tilfredsstiller Gud.18 La oss sammen glede oss over det vi kan gjøre for Gud.19 Jeg håper at Herren Jesus snart skal la meg sende Timoteus til dere. Da kan jeg bli oppmuntret av ferske rapporter fra dere.20 Det finnes ingen som kjenner ansvaret og har så stor interesse for dere som Timoteus.21 Alle andre er mest opptatt av sine egne gjøremål og bryr seg ikke om å tjene Jesus Kristus.22 Men Timoteus har vist hvor pålitelig han er, det vet dere. På samme måten som en sønn arbeider for sin far, slik har han stått på for å spre det glade budskapet om Jesus.23 Så snart jeg vet hvordan det går med meg her i fengslet, håper jeg å kunne sende ham til dere.24 Ja, jeg stoler faktisk på at Herren Jesus snart vil la meg komme til dere.25 Jeg tror at jeg må sende tilbake vår bror Epafroditus til dere. Dere sendte ham til meg for å hjelpe meg med det jeg trengte. Siden det har han arbeidet og kjempet sammen med meg.26 Nå lengter han etter dere og er urolig over at dere har fått greie på at han var syk.27 Han var virkelig alvorlig syk, faktisk holdt han på å dø. Gud hadde medfølelse med ham og med meg, slik at jeg slapp bli rammet av en ny sorg i tillegg til alle mine andre bekymringer.28 Derfor sender jeg ham mer enn gjerne tilbake til dere. Jeg vet hvor takknemlige dere vil å bli over å treffe ham igjen. Dessuten kommer jeg til å ha en bekymring mindre.29 Ta godt imot ham. På samme måte som dere lever han i fellesskap med Herren Jesus. Ja, gled dere over ham og vis ham anerkjennelse.30 Det var på grunn av arbeidet hans for Kristus han holdt på å dø. Han var villig til å risikere livet for å hjelpe meg med det dere ikke kunne gjøre, siden dere var så langt unna.

Filippenserne 2

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Gibt es nun [bei euch] Ermahnung in Christus, gibt es Zuspruch der Liebe, gibt es Gemeinschaft des Geistes, gibt es Herzlichkeit und Erbarmen, (1 Tess 3,7)2 so macht meine Freude völlig, indem ihr eines Sinnes seid, gleiche Liebe habt, einmütig und auf das eine bedacht seid. (Joh 15,11; Joh 16,24; Joh 17,13; Rom 12,16; 1 Kor 1,10; Fil 1,27; Fil 3,16; Fil 4,1; 1 Pet 3,8; 2 Joh 1,12)3 Tut nichts aus Selbstsucht oder nichtigem Ehrgeiz, sondern in Demut achte einer den anderen höher als sich selbst. (Rom 12,10; Gal 5,26; Jak 3,14)4 Jeder schaue nicht auf das Seine, sondern jeder auf das des anderen. (1 Kor 13,5)5 Denn ihr sollt so gesinnt sein, wie es Christus Jesus auch war, (Joh 13,15; Ef 5,2; 1 Pet 2,21; 1 Joh 2,6)6 der, als er in der Gestalt Gottes war, es nicht wie einen Raub festhielt, Gott gleich zu sein; (Joh 1,1; Joh 1,14; Joh 17,1)7 sondern er entäußerte sich selbst, nahm die Gestalt eines Knechtes an und wurde wie die Menschen; (Jes 42,1; Mark 10,45; Joh 1,14; 2 Kor 8,9; Hebr 2,7; Hebr 2,14)8 und in seiner äußeren Erscheinung als ein Mensch erfunden, erniedrigte er sich selbst und wurde gehorsam bis zum Tod, ja bis zum Tod am Kreuz. (Sal 40,7; Jes 50,5; Joh 10,18)9 Darum hat ihn Gott auch über alle Maßen erhöht und ihm einen Namen verliehen, der über allen Namen ist, (Jes 53,12; Ef 1,20; Ef 4,10; Hebr 1,4)10 damit in dem Namen Jesu sich alle Knie derer beugen, die im Himmel und auf Erden und unter der Erde sind, (Jes 45,23; Rom 14,9)11 und alle Zungen bekennen, dass Jesus Christus der Herr ist, zur Ehre Gottes, des Vaters. (Joh 5,23; Apg 2,36)12 Darum, meine Geliebten, wie ihr allezeit gehorsam gewesen seid, nicht allein in meiner Gegenwart, sondern jetzt noch viel mehr in meiner Abwesenheit, verwirklicht eure Rettung mit Furcht und Zittern; (Joh 6,27; Fil 1,27; Hebr 11,7; 1 Pet 1,17; 2 Pet 1,10)13 denn Gott ist es, der in euch sowohl das Wollen als auch das Vollbringen wirkt nach seinem Wohlgefallen. (Jes 26,12; Joh 3,27; Ef 1,5; Hebr 13,21)14 Tut alles ohne Murren und Bedenken, (Jak 5,9; 1 Pet 4,9)15 damit ihr unsträflich und lauter seid, untadelige Kinder Gottes inmitten eines verdrehten und verkehrten Geschlechts, unter welchem ihr leuchtet als Lichter in der Welt, (Matt 5,9; Matt 5,44; 2 Kor 4,6; Ef 5,1; Ef 5,8; 1 Pet 2,12; 2 Pet 3,14; Jud 1,24)16 indem ihr das Wort des Lebens darbietet, mir zum Ruhm am Tag des Christus, dass ich nicht vergeblich gelaufen bin, noch vergeblich gearbeitet habe. (Gal 2,2; 1 Tess 3,5)17 Wenn ich aber auch wie ein Trankopfer ausgegossen werden sollte über dem Opfer und dem priesterlichen Dienst eures Glaubens, so bin ich doch froh und freue mich mit euch allen; (3 Mos 23,37; 4 Mos 6,17; Kol 1,24; 2 Tim 4,6)18 gleicherweise sollt auch ihr froh sein und euch mit mir freuen! (Fil 3,1; Fil 4,4; Jak 1,2)19 Ich hoffe aber in dem Herrn Jesus, Timotheus bald zu euch zu senden, damit auch ich ermutigt werde, wenn ich erfahre, wie es um euch steht. (Ordsp 25,13; 1 Kor 4,17; Fil 1,1; 1 Tess 3,2; 3 Joh 1,4)20 Denn ich habe sonst niemand von gleicher Gesinnung, der so redlich für eure Anliegen sorgen wird;21 denn sie suchen alle das Ihre, nicht das, was Christi Jesu ist! (1 Kor 10,24; 2 Kor 5,15; 2 Tim 4,10)22 Wie er sich aber bewährt hat, das wisst ihr, dass er nämlich wie ein Kind dem Vater mit mir gedient hat am Evangelium.23 Diesen hoffe ich nun sofort zu senden, sobald ich absehen kann, wie es mit mir gehen wird.24 Ich bin aber voll Zuversicht im Herrn, dass auch ich selbst bald kommen werde. (Filem 1,22)25 Doch habe ich es für notwendig erachtet, Epaphroditus zu euch zu senden, meinen Bruder und Mitarbeiter und Mitstreiter, der auch euer Gesandter ist und Diener meiner Not; (1 Kor 3,9; Fil 4,18; Kol 4,7)26 denn er hatte Verlangen nach euch allen und war bekümmert, weil ihr gehört habt, dass er krank gewesen ist. (Rom 1,11; Fil 1,8)27 Er war auch wirklich todkrank; aber Gott hat sich über ihn erbarmt, und nicht nur über ihn, sondern auch über mich, damit ich nicht eine Betrübnis um die andere hätte.28 Umso dringlicher habe ich ihn nun gesandt, damit ihr durch seinen Anblick wieder froh werdet und auch ich weniger Betrübnis habe. (Apg 20,37)29 So nehmt ihn nun auf im Herrn mit aller Freude und haltet solche in Ehren; (1 Kor 16,16; 1 Tess 5,12)30 denn für das Werk des Christus ist er dem Tod nahe gekommen, da er sein Leben gering achtete, um mir zu dienen an eurer Stelle. (Rom 16,4; Åp 12,11)