1Dere gifte kvinner må sette mennene deres foran dere selv. Det gjelder også de kvinnene som er gifte med menn som ikke tror på budskapet om Jesus. For dersom mannen ser at dere handler uselvisk og lever et rent liv for Gud,2kan dere påvirke ham til å tro uten å si et eneste ord.3Strev ikke etter å fange oppmerksomheten på det ytre, som kostbare smykker, vakre klær og kunstferdig frisyre.4Nei, prioriter heller de indre verdiene og ha et mykt og behagelig vesen. Det er en skjønnhet som aldri forsvinner, og noe som er kostbart i Guds øyne.5Den skjønnheten preget de kvinnene som levde for lenge siden og tilhørte Gud. De stolte på Gud og satte mannen over seg selv.6Sara for eksempel, var lydig mot Abraham som var mannen hennes, og kalte ham herre. Ta henne til et ideal og gjør det som er godt uten å være redd for noe som helst.7Dere gifte menn, dere har ansvaret for å leve sammen med konene deres på en måte som stemmer med den undervisningen dere har fått. Vis omsorg for henne, etter som hun er svakere og mer utsatt. Husk på at også hun en dag vil få del i gaven som er det evige livet. Vis henne respekt. Ja, dere må behandle konene deres slik som Gud vil, ellers kommer han ikke til å svare på bønnene dere ber.
Råd til alle troende
8Og nå ett ord til dere alle: Forsøk å leve i fullkommen harmoni med hverandre. Tenk alltid på det som er best for andre. Elsk hverandre som søsken bør gjøre. Vis hverandre medfølelse og erkjenn hverandre sine behov.9Pass på at ingen tar hevn over noen, og at ingen svarer med hån selv om han blir hånet. Nei, be i stedet om at Gud må gi alt godt til fiendene dere måtte ha. En slik innstilling vil Gud at dere skal ha, etter som dere selv har blitt innbudt til en dag å få del i alle godene hans.10Det står i Skriften: ”Dersom du elsker livet og vil nyte godt av det, forsøk da å kontrollere tungen din. Tenk på hvert minste ord som kommer over leppene. Si ikke noe ondt og lyv aldri!11Slutt å gjøre det som er ondt, gjør heller det som er godt. Strev etter å leve i fred med alle.12Herrens øyne våker over dem som er lydige mot ham, og ørene hans hører bønnene deres. Men han står imot dem som gjør det onde.”[1]
Vær beredt til å lide
13Hvem vil gjøre dere noe ondt dersom dere er ivrige til å gjøre godt?14Dersom noen gjør dere ondt fordi dere følger Guds vilje, da skal dere se på dette som et privilegium. Vær ikke redd for noen og la dere ikke skremme.15Dere skal ære og opphøye Jesus Kristus, han som er Herre i livet deres. Dersom noen spør dere om troen, skal dere være beredt til å gjøre greie for håpet dere har om evig liv.16Dere skal svare med respekt, og uten å virke overlegne. Pass på at dere alltid har god samvittighet. Da må de som anklager dere, gå skamfull bort. De har snakket nedsettende om alt det gode dere gjør fordi dere tilhører Kristus.17Iblant kan det være Guds vilje at vi må lide på grunn av at vi har gjort noe godt. Det er i alle fall bedre å ha det slik, enn å lide for å ha gjort noe ondt.18Kristus selv måtte lide. Han døde for å ta straffen for syndene våre på seg, en gang for alle. Ja, han som aldri hadde gjort noe ondt, døde for at vi som var onde mennesker, skulle få tilgivelse og komme til Gud. Kroppen hans ble drept, men Guds Ånd gjorde ham levende igjen.[2]19Gjennom Guds Ånds kraft kunne han seinere oppsøke og befale åndene som Gud holder fanget.[3]20Det var disse åndene som på Noah sin tid nektet å være lydig mot Gud, til tross for at han tålmodig ventet mens Noah bygde sin båt. Bare åtte personer ble reddet da vannet oversvømte jorden.21Dette vannet er et bilde på dåpen, som nå redder dere på grunn av at Jesus Kristus har stått opp fra de døde. Dåpen handler ikke om at kroppen bli vasket ren fra smuss, men om at vi vender oss til Gud og ber om å få syndene renset bort.22Ja, Jesus Kristus sto opp fra de døde og vendte tilbake til himmelen. Der sitter han nå på Guds høyre side og regjerer, etter at alle englene, maktene og kreftene har blitt lagt under ham.[4]
1Gleicherweise sollen auch die Frauen sich ihren eigenen Männern unterordnen, damit, wenn auch etliche sich weigern, dem Wort zu glauben, sie durch den Wandel der Frauen ohne Wort gewonnen werden, (1 Kor 7,13; Ef 5,22; Kol 3,18; 1 Tim 2,9; Tit 2,5)2wenn sie euren in Furcht keuschen Wandel[1] ansehen. (Fil 2,15)3Euer Schmuck soll nicht der äußerliche sein, Haarflechten und Anlegen von Goldgeschmeide oder Kleidung, (Jes 3,16; 1 Tim 2,9)4sondern der verborgene Mensch des Herzens in dem unvergänglichen Schmuck eines sanften und stillen Geistes, der vor Gott sehr kostbar ist. (1 Sam 16,7; Ordsp 22,18; Rom 7,22; Ef 3,16; Ef 3,17; Jak 3,13; Jak 3,17)5Denn so haben sich einst auch die heiligen Frauen geschmückt, die ihre Hoffnung auf Gott setzten und sich ihren Männern unterordneten, (1 Sam 1,11; Ordsp 31,10; Ordsp 31,30; Jer 49,11; Apg 1,14; Apg 9,36)6wie Sarah dem Abraham gehorchte und ihn »Herr« nannte. Deren Töchter seid ihr geworden, wenn ihr Gutes tut und euch keinerlei Furcht einjagen lasst. (1 Mos 18,12; Sal 112,7)7Ihr Männer sollt gleichermaßen einsichtig[2] mit eurer Frau als dem schwächeren Gefäß zusammenleben und ihr Ehre[3] erweisen, weil ihr ja gemeinsam Erben der Gnade des Lebens seid, damit eure Gebete nicht verhindert werden. (1 Kor 7,3; 1 Kor 11,11; Ef 5,25; 1 Tim 2,8)
Geistliche Haltung inmitten von Bedrängnissen und Verfolgungen
8Endlich aber seid alle gleich gesinnt, mitfühlend, voll brüderlicher Liebe, barmherzig, gütig! (Matt 5,43; Rom 12,14; Rom 15,5; Ef 4,32; Fil 2,2; Kol 3,12; Hebr 13,1)9Vergeltet nicht Böses mit Bösem oder Schmähung mit Schmähung, sondern im Gegenteil segnet, weil ihr wisst, dass ihr dazu berufen seid, Segen zu erben. (Ordsp 20,22; Matt 5,44; Luk 10,5; Rom 12,17; Hebr 6,12; Hebr 7,7)10Denn »wem das Leben lieb ist und wer gute Tage sehen will, der bewahre seine Zunge vor Bösem und seine Lippen, dass sie nicht Trug reden; (Sal 141,3; Ordsp 4,24; Ef 4,29)11er wende sich ab vom Bösen und tue Gutes; er suche den Frieden und jage ihm nach! (Sal 37,27; Matt 5,9; Rom 12,9; Rom 12,21; Hebr 12,14)12Denn die Augen des Herrn sehen auf die Gerechten, und seine Ohren hören auf ihr Flehen; das Angesicht des Herrn aber ist gegen die gerichtet, die Böses tun.«[4] (2 Krøn 16,9; Sal 34,13; Joh 9,31; Jak 5,16)13Und wer will euch Schaden zufügen, wenn ihr Nachahmer des Guten seid? (Rom 13,3)14Doch wenn ihr auch leiden solltet um der Gerechtigkeit willen, glückselig seid ihr! Ihr Drohen aber fürchtet nicht und lasst euch nicht beunruhigen; (Jes 51,7; Matt 5,10; Apg 4,17; 1 Pet 2,19; 1 Pet 4,14)15sondern heiligt vielmehr Gott, den Herrn, in euren Herzen! Seid aber allezeit bereit zur Verantwortung gegenüber jedermann, der Rechenschaft fordert[6] über die Hoffnung, die in euch ist, [und zwar] mit Sanftmut und Ehrerbietung; (Joh 9,25; Apg 4,8; Apg 26,1; Kol 3,16)16und bewahrt ein gutes Gewissen, damit die, welche euren guten Wandel in Christus verlästern, zuschanden werden in dem, worin sie euch als Übeltäter verleumden mögen. (Apg 24,16; 1 Tim 1,18; Tit 2,8; Hebr 13,18; 1 Pet 2,12; 1 Pet 4,14; 2 Pet 2,2)17Denn es ist besser, dass ihr für Gutestun leidet, wenn das der Wille Gottes sein sollte, als für Bösestun. (1 Pet 2,20; 1 Pet 4,19)
Das Vorbild Jesu Christi als Ansporn für einen heiligen Wandel
18Denn auch Christus hat einmal für Sünden gelitten, der Gerechte für die Ungerechten, damit er uns zu Gott führte; und er wurde getötet nach dem Fleisch, aber lebendig gemacht durch den Geist, (Joh 14,6; Rom 5,6; Rom 8,11; Fil 1,27; Hebr 9,28; 1 Pet 2,19)19in welchem er auch hinging und den Geistern im Gefängnis verkündigte, (1 Pet 4,6; 2 Pet 2,4)20die vor Zeiten sich weigerten zu glauben, als Gottes Langmut einstmals zuwartete in den Tagen Noahs, während die Arche zugerichtet wurde, in der wenige, nämlich acht Seelen, hindurchgerettet wurden durch das Wasser, (1 Mos 6,1; 1 Mos 7,13; Matt 24,38; Hebr 11,7; 2 Pet 2,5)21welches jetzt auch uns in einem bildlichen Sinn[7] rettet in der Taufe, die nicht ein Abtun der Unreinheit des Fleisches ist, sondern das Zeugnis[8] eines guten Gewissens vor Gott durch die Auferstehung Jesu Christi. (Mark 16,16; Apg 8,36; Kol 2,11)22Dieser ist seit seiner Himmelfahrt zur Rechten Gottes; und Engel und Gewalten und Mächte sind ihm unterworfen. (Matt 28,18; Luk 22,69; Ef 1,21; Fil 2,9; Hebr 1,3)