1 Korintierne 13

En Levende Bok

fra Biblica
1 Dersom jeg har fått evner til å snakke fremmede språk, både jordiske og himmelske, men ikke viser kjærlighet, da ligner jeg en gongong eller cymbal som bare lager støyende, tom lyd.2 Dersom jeg har fått evner til å bringe fram budskap fra Gud, kjenner til alle Guds hemmeligheter og har kunnskap fra Gud, om jeg har tro som er så sterk at jeg kan flytte fjell, men ikke viser kjærlighet, da er mine evner verdiløse.3 Dersom jeg gir alt jeg eier, til de fattige, til og med er villig til å dø for troen, men ikke viser kjærlighet, da har jeg likevel ikke gjort noe av verdi.4 Den som elsker andre, viser tålmodighet og omsorg. Han er ikke misunnelig eller skrytende eller hovmodig.5 Han er ikke støtende eller egoistisk. Han blir ikke ergerlig for bagateller, og er ikke langsint.6 Den som elsker andre, blir ikke glad når de gjør noe dumt, men blir glad når de holder seg til det sanne budskapet.7 Den som elsker, gir ikke opp. Han tror på andre, håper i det lengste og er tålmodig til å holde ut gjennom alt.8 Kjærliheten vil alltid eksistere. Det å holde fram budskap fra Gud, snakke i fremmede språk eller fortelle kunnskap fra Gud, er derimot evner som det ikke alltid vil være bruk for.9 Den kunnskapen vi får fra Gud, og de budskapene han gir oss å bringe fram, gir oss bare et glimt av Gud.10 Når Jesus kommer igjen, da trenger vi ikke lenger disse evnene som er begrenset til vår verden.11 La meg forklare dette med et bilde: Da jeg var barn, snakket, tenkte og resonnerte jeg som et barn. Etter at jeg ble voksen, tenker jeg ikke lenger som et barn.12 På samme måten er det med vår kunnskap om Gud. Vi er fortsatt som barn, vi ser bare i et uklart speilbilde. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte Gud ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like pressist som han kjenner oss.13 Tre ting kommer alltid til å være viktige: Å tro på Jesus, å holde fast ved håpet om vår endelige frelse og å vise kjærlighet til våre medmennesker. Det aller viktigste er at vi viser kjærlighet.

1 Korintierne 13

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Wenn ich in Sprachen der Menschen und der Engel redete, aber keine Liebe hätte, so wäre ich ein tönendes Erz oder eine klingende Schelle. (1 Kor 14,2; 2 Kor 12,4; Gal 5,6; Gal 5,22; 1 Joh 4,9; 1 Joh 4,16)2 Und wenn ich Weissagung hätte und alle Geheimnisse wüsste und alle Erkenntnis, und wenn ich allen Glauben besäße, sodass ich Berge versetzte, aber keine Liebe hätte, so wäre ich nichts. (Matt 7,22; Matt 21,21; Apg 6,5; Apg 11,22; 1 Kor 8,1; 1 Kor 12,8; 1 Kor 12,9; Jak 2,14)3 Und wenn ich alle meine Habe austeilte und meinen Leib hingäbe, damit ich verbrannt würde, aber keine Liebe hätte, so nützte es mir nichts! (Matt 6,2; 2 Kor 8,6; Gal 5,13; Hebr 13,16; 1 Joh 4,8)4 Die Liebe ist langmütig und gütig, die Liebe beneidet nicht, die Liebe prahlt nicht, sie bläht sich nicht auf; (1 Sam 2,3; Sal 73,3; Sal 145,9; Jona 4,2; Luk 6,35; 1 Kor 8,1; Gal 5,26; Ef 4,2; Kol 2,18; Kol 3,12; 1 Tim 3,6; 2 Tim 3,10; Jak 4,16)5 sie ist nicht unanständig, sie sucht nicht das Ihre, sie lässt sich nicht erbittern, sie rechnet das Böse nicht zu; (Ordsp 19,11; Matt 10,16; Rom 12,21; 1 Kor 10,24; Ef 4,31; Fil 2,4)6 sie freut sich nicht an der Ungerechtigkeit, sie freut sich aber an der Wahrheit; (Sal 119,53; 2 Joh 1,4)7 sie erträgt alles, sie glaubt alles, sie hofft alles, sie erduldet alles. (Ordsp 10,12; Matt 5,39; Rom 4,18; 2 Tim 2,25; Hebr 12,2; Hebr 12,7; Jak 1,12; 1 Pet 2,19; 1 Pet 4,8; 1 Joh 5,4)8 Die Liebe hört niemals auf. Aber seien es Weissagungen, sie werden weggetan werden; seien es Sprachen, sie werden aufhören; sei es Erkenntnis, sie wird weggetan werden. (1 Kor 13,13; Ef 3,17; 1 Joh 4,7)9 Denn wir erkennen stückweise und wir weissagen stückweise; (Job 11,7; Fork 8,17)10 wenn aber einmal das Vollkommene da ist, dann wird das Stückwerk weggetan. (Åp 21,22; Åp 22,5)11 Als ich ein Unmündiger war, redete ich wie ein Unmündiger, dachte wie ein Unmündiger und urteilte wie ein Unmündiger; als ich aber ein Mann wurde, tat ich weg, was zum Unmündigsein gehört. (Gal 4,1; Ef 4,13; Hebr 5,12)12 Denn wir sehen jetzt mittels eines Spiegels wie im Rätsel, dann aber von Angesicht zu Angesicht; jetzt erkenne ich stückweise, dann aber werde ich erkennen, gleichwie ich erkannt bin. (2 Mos 33,11; 4 Mos 12,6; 5 Mos 5,4; 1 Kor 13,10; 2 Kor 3,18; Jak 1,23; 1 Joh 3,2; Åp 22,4)13 Nun aber bleiben Glaube, Hoffnung, Liebe, diese drei; die größte aber von diesen ist die Liebe. (Rom 5,5; 1 Kor 13,8; 1 Tess 5,8; Hebr 6,19; Hebr 11,1; 1 Joh 4,7; 1 Joh 4,16)