Matteus 3

En Levende Bok

fra Biblica
1 Litt seinere begynte døperen Johannes å undervise ute i den jødiske ødemarken. Budskapet hans var:2 ”Vend dere bort fra synden og let etter Gud. Han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk![1]3 Det var ham Gud talte om ved profeten Jesaja, da han sa: ”En stemme roper i ødemarken: ’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham![2]’ ”4 Johannes hadde klær som var vevd av ull fra kameler. Rundt midjen hadde han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.5 Folk fra Jerusalem, fra alle deler av Judea og fra hele Jordandalen, kom ut i ødemarken for å høre ham tale.6 Etter at folket hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.7 Da Johannes så at mange fariseere og sadukeere[3] kom for å bli døpt, talte han strengt til dem og sa: ”Dere ormeyngel, tror dere at dere kan flykte bort fra Guds kommende dom?8 Nei, først må dere bevise at dere har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett.9 Innbill dere ikke at dere kan slippe unna. Tenk ikke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene til jøder!10 Dommen henger over dere, øksen har allerede begynt å hogge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hogget ned og kastet på ilden!11 Den som erkjenner syndene sine og vender om til Gud, skal jeg døpe med vann. Men det skal komme en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å ta sandalene[4] av føttene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild.12 Det er han som skal dømme verden. Han står klar til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på treskeplassen, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”13 Jesus dro nå fra Galilea og kom til elven Jordan for å bli døpt av Johannes.14 Men Johannes ville ikke døpe ham. Han sa: ”Det kan ikke være riktig. Egentlig er det jeg som burde bli døpt av deg.”15 Men Jesus svarte: ”Gjør det i alle fall, for vi må gjøre alt slik Gud vil ha det.” Da døpte Johannes ham.16 Da Jesus hadde blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Himmelen åpnet seg og han[5] så Guds Ånd komme ned som en due og stanset over ham.17 En stemme fra himmelen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”

Matteus 3

Lutherbibel 2017

fra Deutsche Bibelgesellschaft
1 Zu der Zeit kam Johannes der Täufer und predigte in der Wüste von Judäa (Mark 1,2; Luk 3,1; Joh 1,6; Joh 1,23)2 und sprach: Tut Buße, denn das Himmelreich ist nahe herbeigekommen! (Matt 4,17; Matt 10,7; Apg 13,24; Apg 19,4; Rom 12,2)3 Denn dieser ist’s, von dem der Prophet Jesaja gesprochen und gesagt hat: »Es ist eine Stimme eines Predigers[1] in der Wüste: Bereitet dem Herrn den Weg und macht eben seine Steige!« (Joh 1,23)4 Er aber, Johannes, hatte ein Gewand aus Kamelhaaren an und einen ledernen Gürtel um seine Lenden; seine Speise aber waren Heuschrecken und wilder Honig. (2 Kong 1,8)5 Da ging zu ihm hinaus Jerusalem und ganz Judäa und das ganze Land am Jordan6 und ließen sich taufen von ihm im Jordan und bekannten ihre Sünden.7 Als er nun viele Pharisäer und Sadduzäer sah zu seiner Taufe kommen, sprach er zu ihnen: Ihr Otterngezücht, wer hat euch gewiss gemacht, dass ihr dem künftigen Zorn entrinnen werdet? (Matt 23,33)8 Seht zu, bringt rechtschaffene Frucht der Buße!9 Denkt nur nicht, dass ihr bei euch sagen könntet: Wir haben Abraham zum Vater. Denn ich sage euch: Gott vermag dem Abraham aus diesen Steinen Kinder zu erwecken. (Joh 8,33; Joh 8,39; Rom 2,28; Rom 4,12)10 Es ist schon die Axt den Bäumen an die Wurzel gelegt. Darum: Jeder Baum, der nicht gute Frucht bringt, wird abgehauen und ins Feuer geworfen. (Matt 7,19; Luk 13,6)11 Ich taufe euch mit Wasser zur Buße; der aber nach mir kommt, ist stärker als ich, und ich bin nicht wert, ihm die Schuhe zu tragen; der wird euch mit dem Heiligen Geist und mit Feuer taufen. (Matt 11,3; Joh 1,26; Joh 1,33; Apg 1,5; Apg 13,25)12 Er hat die Worfschaufel in seiner Hand und wird die Spreu vom Weizen trennen und seinen Weizen in die Scheune sammeln; aber die Spreu wird er verbrennen mit unauslöschlichem Feuer. (Matt 13,30)13 Zu der Zeit kam Jesus aus Galiläa an den Jordan zu Johannes, dass er sich von ihm taufen ließe. (Mark 1,9; Luk 3,21; Joh 1,32)14 Aber Johannes wehrte ihm und sprach: Ich bedarf dessen, dass ich von dir getauft werde, und du kommst zu mir? (Joh 13,6)15 Jesus aber antwortete und sprach zu ihm: Lass es jetzt zu! Denn so gebührt es uns, alle Gerechtigkeit zu erfüllen. Da ließ er’s ihm zu.16 Und als Jesus getauft war, stieg er alsbald herauf aus dem Wasser. Und siehe, da tat sich ihm der Himmel auf, und er sah den Geist Gottes wie eine Taube herabfahren und über sich kommen. (Jes 11,2)17 Und siehe, eine Stimme aus dem Himmel sprach: Dies ist mein lieber Sohn, an dem ich Wohlgefallen habe. (Sal 2,7; Jes 42,1; Matt 16,16; Matt 17,5)