Filippenserne 3

En Levende Bok

fra Biblica
1 Nå vil jeg, kjære søsken, oppfordre dere til å glede dere over fellesskapet med Herren Jesus. Jeg vil minne dere om noe dere allerede har hørt tidligere. Det er ikke noe ekstra bry for meg, og det er en trygghet for dere at sannheten står fast.2 Pass dere for bikkjene[1]. Med det mener jeg disse onde menneskene som skjærer kroppen i stykker. De som sier at ingen kan bli frelst uten at de holder fast på seremonien med å omskjære guttene.3 Den ekte omskjærelsen handler ikke om en ytre forandring. Det handler om at vi er stolte over vårt fellesskap med Jesus Kristus. I vårt indre tilber og tjener vi Gud og er ledet av hans Ånd.4 Selv om det skulle vært nok å sette sin lit til hvem vi er, og til hva vi gjør, så ville jeg selv ligge godt an. Dersom noen kunne skryte av slikt, da måtte det være jeg.5 Jeg ble omskåret da jeg var åtte dager gammel og tilhører Israels folk og Benjamins stamme. Jeg er en ekte jøde, født av jødiske foreldre, og gjorde alt for å følge Moseloven[2] som en ekte fariseer[3].6 Ja, jeg gikk så langt i min fanatisme at jeg forfulgte alle troende. Når det gjaldt å holde alle budene i loven, var jeg feilfri i folks øyne.7 Alt dette, som jeg en gang syntes var så viktig, anser jeg nå å være fullstendig verdiløst på grunn av det som Kristus har gjort for oss.8 Ja, alt annet er verdiløst, når vi sammenligner det med den grenseløse rikdommen det er å kjenne Jesus Kristus, min Herre. For hans skyld har jeg kastet fra meg alt som verdiløst skrot, for at jeg skal få oppleve verdien av å tilhøre Kristus9 og leve i fellesskap med ham. Jeg strever ikke lenger for å bli skyldfri innfor Gud ved å følge Moseloven til punkt og prikke. Nå stoler jeg på at troen på Kristus frelser meg, etter som Gud lar den som tror, stå skyldfri innfor ham.10 Det eneste jeg nå vil, er å lære Kristus å kjenne og få oppleve den mektige kraften som vakte han opp fra de døde. Ja, jeg er villig til å lide for hans skyld. Til og med dø på samme måten som ham.11 Jeg håper at jeg en dag skal få stå opp fra de døde til evig liv.12 Jeg vil slett ikke påstå at jeg har nådd målet og er perfekt. Jeg arbeider videre på å lære Jesus Kristus å kjenne. Jeg vil leve fullt og helt for ham, etter som han har frelst meg og lar meg tilhøre ham.13 Nei, kjære søsken, jeg innbiller meg ikke at jeg er perfekt. En sak er likevel sikker: Jeg forsøker å glemme det som ligger bak meg og strever mot det som ligger foran.14 Jeg spurter mot målet for å kunne ta imot hyllesten, det evige livet som Gud lovet oss gjennom det som Jesus Kristus gjorde.15 Jeg håper at alle dere som har en moden tro, har den samme innstillingen. Dersom dere har en annen oppfatning på noe punkt, da vil Gud vise dere hva han ønsker på det området.16 Se bare til at dere praktiserer de sannhetene som dere allerede har forstått.17 Kjære søsken, ta meg som ideal. Lær av dem som følger det eksempel som jeg og mine medarbeidere har gitt dere.18 Jeg har ofte sagt til dere og nå sier jeg det på nytt med stor sorg, at det finnes mange som er motstandere av budskapet om at Kristus døde på korset for vår skyld.19 Disse personene er på vei til å gå evig fortapt, for de tenker bare på å tilfredsstille sine fysiske begjær. De skryter av forhold som de burde skamme seg over. De er kronisk opptatt av livet her på jorden.20 Vårt hjemland er hos Gud i himmelen, og fra ham skal Herren Jesus Kristus komme tilbake for å frelse oss for evig.21 Han vil gjennom sin kraft forvandle våre dødelige kropper, slik at vi blir lik den kroppen han fikk da han ble vakt opp fra de døde. Han er Herre over alt og alle.

Filippenserne 3

Lutherbibel 2017

fra Deutsche Bibelgesellschaft
1 Weiter, meine Brüder und Schwestern: Freut euch in dem Herrn! Dass ich euch immer dasselbe schreibe, verdrießt mich nicht und macht euch umso gewisser. (Fil 2,18; Fil 4,4)2 Nehmt euch in Acht vor den Hunden, nehmt euch in Acht vor den böswilligen Arbeitern, nehmt euch in Acht vor der Zerschneidung[1]! (2 Kor 11,13; Gal 5,12; Åp 22,15)3 Denn wir sind die Beschneidung, die wir im Geist Gottes dienen und uns Christi Jesu rühmen und uns nicht verlassen auf Fleisch[2], (Rom 2,28; Rom 15,17; Fil 1,26)4 obwohl ich meine Zuversicht auch aufs Fleisch setzen könnte. Wenn ein anderer meint, er könne sich aufs Fleisch verlassen, so könnte ich es viel mehr, (2 Kor 11,18)5 der ich am achten Tag beschnitten bin, aus dem Volk Israel, vom Stamm Benjamin, ein Hebräer von Hebräern, nach dem Gesetz ein Pharisäer, (Apg 26,5; Rom 11,1; 2 Kor 11,22)6 nach dem Eifer ein Verfolger der Gemeinde, nach der Gerechtigkeit, die das Gesetz fordert, untadelig gewesen. (Apg 8,3; Gal 1,13)7 Aber was mir Gewinn war, das habe ich um Christi willen für Schaden erachtet.8 Ja, ich erachte es noch alles für Schaden gegenüber der überschwänglichen Erkenntnis Christi Jesu, meines Herrn. Um seinetwillen ist mir das alles ein Schaden geworden, und ich erachte es für Dreck, auf dass ich Christus gewinne9 und in ihm gefunden werde, dass ich nicht habe meine Gerechtigkeit, die aus dem Gesetz, sondern die durch den Glauben an Christus kommt, nämlich die Gerechtigkeit, die von Gott kommt durch den Glauben.10 Ihn möchte ich erkennen und die Kraft seiner Auferstehung und die Gemeinschaft seiner Leiden und so seinem Tode gleich gestaltet werden, (Rom 6,3; Rom 8,17; 2 Kor 4,10; Gal 6,17)11 damit ich gelange zur Auferstehung von den Toten.12 Nicht, dass ich’s schon ergriffen habe oder schon vollkommen sei; ich jage ihm aber nach, ob ich’s wohl ergreifen könnte, weil ich von Christus Jesus ergriffen bin. (1 Tim 6,12)13 Meine Brüder und Schwestern, ich schätze mich selbst nicht so ein, dass ich’s ergriffen habe. Eins aber sage ich: Ich vergesse, was dahinten ist, und strecke mich aus nach dem, was da vorne ist,14 und jage nach dem vorgesteckten Ziel, dem Siegespreis der himmlischen Berufung Gottes in Christus Jesus. (1 Kor 9,24)15 Wie viele nun von uns vollkommen sind, die lasst uns so gesinnt sein. Und solltet ihr in einem Stück anders denken, so wird euch Gott auch das offenbaren.16 Nur, was wir schon erreicht haben, darin lasst uns auch leben.17 Ahmt mit mir Christus nach, Brüder und Schwestern, und seht auf die, die so wandeln, wie ihr uns zum Vorbild habt. (1 Kor 11,1)18 Denn viele wandeln so, dass ich euch oft von ihnen gesagt habe, nun aber sage ich’s auch unter Tränen: Sie sind die Feinde des Kreuzes Christi.19 Ihr Ende ist die Verdammnis, ihr Gott ist der Bauch und ihre Ehre ist in ihrer Schande; sie sind irdisch gesinnt. (Hos 4,7; Rom 16,18)20 Wir aber sind Bürger im Himmel; woher wir auch erwarten den Heiland, den Herrn Jesus Christus, (Ef 2,6; Kol 3,1; Tit 2,13; Hebr 12,22)21 der unsern geringen Leib[3] verwandeln wird, dass er gleich werde seinem verherrlichten Leibe nach der Kraft, mit der er sich alle Dinge untertan machen kann. (1 Kor 15,25; 1 Kor 15,49; 2 Kor 5,1; Fil 2,8)