1La oss nå gå over til spørsmålet om kjøtt som har blir ofret til avgudene. Dere skriver at dere kjenner det rette svaret. Husk på at den som innbiller seg at han vet alt, lett kan bli hovmodig. Dersom dere virkelig elsker hverandre, vil dere hjelpe hverandre til å få en sterkere tro.2Den som sier at han vet alt, kjenner ikke til så veldig mye.3Den som elsker Gud, er kjent av ham.4Når det gjelder spørsmålet om dere skal spise kjøtt som har blitt ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noen gud, og at det bare finnes en virkelig Gud.5Mange tilber såkalte guder, både i himmelen og på jorden, og det finnes et stort antall av disse gudene og herrene.6Likevel vet vi at det bare finnes en Gud, Far i himmelen, som har skapt alt og vil at vi skal leve for ham. Vi vet at det bare finnes en Herre, Jesus Kristus, som fikk i oppdrag av Gud å skape alt, og som gjør det mulig for oss å leve for Gud.7En del troende har ikke forstått at disse gudene ikke er ekte guder. De tilba avgudene før de begynte å tro på Jesus, og når de nå ser kjøtt som har blitt ofret til avgudene, ser de på dette som et fortsatt offer. Når de spiser av kjøttet, går de mot sine egne samvittigheter, for de har fortsatt ikke lært seg hvordan de skal tenke.8Det er sant at maten ikke har noe med vårt forhold til Gud å gjøre. Derfor er det fullstendig uvesentlig om vi spiser av kjøttet eller ikke.9Men dere må passe på at den friheten dere påstår dere har, ikke får en vaklende troende til å miste troen på Jesus.10Om nye troende, som ennå ikke vet hvordan de skal tenke, ser deg som har ”det rette svaret” spise kjøtt i et avgudstempel, kommer de ikke da til å trekke den slutningen at de også kan spise? For disse kan dette innebære at de faller tilbake til sin gamle avgudsdyrkelse.11Ved at du kjenner til ”det rette svaret” får du altså en svak troende til å gå evig fortapt, en som er din egen bror eller søster som Kristus døde for!12Husk på at den som gjør urett mot sine troende søsken og lurer dem til å gå mot sin egen samvittighet, han synder mot Kristus.13Mitt svar er altså: Dersom maten du spiser får en troende bror eller søster til å synde, da skal du heller konsekvent avstå fra å spise kjøtt. Risiker ikke at et annet menneske forlater troen på Jesus og går til grunne for evig på grunn av deg.
1Was aber das Götzenopfer angeht, so wissen wir, dass wir alle die Erkenntnis haben. Die Erkenntnis bläht auf; aber die Liebe baut auf. (Apg 15,29)2Wenn jemand meint, er habe etwas erkannt, der hat noch nicht erkannt, wie man erkennen soll. (Gal 6,3)3Wenn aber jemand Gott liebt, der ist von ihm erkannt. (1 Kor 13,12; Gal 4,9)4Was nun das Essen von Götzenopferfleisch angeht, so wissen wir, dass es keinen Götzen gibt in der Welt und keinen Gott als den einen. (5 Mos 6,4)5Und obwohl es solche gibt, die Götter genannt werden, es sei im Himmel oder auf Erden, wie es ja viele Götter und viele Herren gibt, (1 Kor 10,19)6so haben wir doch nur einen Gott, den Vater, von dem alle Dinge sind und wir zu ihm, und einen Herrn, Jesus Christus, durch den alle Dinge sind und wir durch ihn. (2 Mos 20,3; Mal 2,10; Joh 1,3; Rom 11,36; 1 Kor 12,5; Ef 4,5; Kol 1,16)7Aber nicht alle haben die Erkenntnis. Einige essen’s als Götzenopfer, weil sie immer noch an die Götzen gewöhnt sind; und so wird ihr Gewissen, weil es schwach ist, befleckt. (1 Kor 10,28)8Aber die Speise macht’s nicht, wie wir vor Gott stehen. Essen wir nicht, so fehlt uns nichts, essen wir, so gewinnen wir nichts. (Rom 14,17)9Seht aber zu, dass diese eure Freiheit für die Schwachen nicht zum Anstoß wird! (Gal 5,13)10Denn wenn jemand dich, der du die Erkenntnis hast, im Götzentempel zu Tisch sitzen sieht, wird dann nicht sein Gewissen, da er doch schwach ist, verleitet, das Götzenopfer zu essen?11Und so geht durch deine Erkenntnis der Schwache zugrunde, der Bruder, für den doch Christus gestorben ist. (Rom 14,15)12Wenn ihr aber so sündigt an den Brüdern und Schwestern und verletzt ihr schwaches Gewissen, so sündigt ihr an Christus.13Darum, wenn Speise meinen Bruder zu Fall bringt, will ich nimmermehr Fleisch essen, auf dass ich meinen Bruder nicht zu Fall bringe. (Rom 14,21)