1Da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det helt stille i himmelen. Stillheten varte i omkring en halv time.2Så fikk jeg øye på de sju englene som står for Gud. De fikk hver sin trompet.3-4En annen engel kom og stilte seg ved alteret med en gullskål for røkelse. Han ble gitt rikelig med røkelse. Den skulle han ofre på alteret av gull foran tronen, sammen med de bønnene og den tilbedelsen som er blitt sendt opp fra dem som tilhører Gud. Lukten av røkelsen, den som ble ofret sammen med bønnene og tilbedelsen, steg opp til Gud fra skålen i hånden til engelen.[1]5Engelen fylte så skålen med ild fra alteret og kastet ned den på jorden. Straks begynte det å lyne, drønne av torden, og jorden bevet i jordskjelv.
Seks engler blåser i trompetene
6De sju englene gjorde seg beredt til å blåse i sine sju trompeter.7Den første engelen blåste i sin trompet. Da kom det hagl og ild blandet med blod som falt ned over jorden. Ilden brente opp en tredjedel av jorden. Alle trær og grønn vegetasjon ble brent opp på den tredjedelen.8-9Så blåste den andre engelen i sin trompet. Da ble det kastet noe som så ut som et stort brennende fjell ned i havet. Fjellet forandret en tredjedel av havet til blod. Det drepte alt levende og utslettet alle skip på den tredjedelen av havet.10Den tredje engelen blåste nå i sin trompet. Da kom en stor flammende stjerne fra himmelen og falt ned på en tredjedel av elvene og vannkildene.11Stjernen ble kalt ”Bitterhet”, for den forurenset en tredjedel av alt vannet på jorden. Mange mennesker døde på grunn av at de hadde drukket forurenset vann.12Etter dette blåste den fjerde engelen i sin trompet. Da ble solen, månen og stjernene skadet. De lyste ikke i en tredjedel av tiden. Da var det ikke noe sollys på en tredjedel av dagen. I en tredjedel av natten lyste verken månen eller stjernene.13Nå så jeg en ensom ørn fly tvers over himmelen, og jeg hørte den rope med kraftig stemme: ”Ulykken, ulykken, ulykken vil ramme alle som bor på jorden, når de tre siste englene vil blåse i trompetene.”
1Und als das Lamm das siebente Siegel auftat, entstand eine Stille im Himmel etwa eine halbe Stunde lang. (Hab 2,20; Sef 1,7)2Und ich sah die sieben Engel, die vor Gott stehen, und ihnen wurden sieben Posaunen gegeben. (Joel 2,1; Matt 24,31; Tob 12,15)3Und ein anderer Engel kam und trat an den Altar und hatte ein goldenes Räuchergefäß; und ihm wurde viel Räucherwerk gegeben, dass er es darbringe mit den Gebeten aller Heiligen auf dem goldenen Altar vor dem Thron. (2 Mos 30,1; 2 Mos 30,3; Åp 6,9)4Und der Rauch des Räucherwerks mit den Gebeten der Heiligen stieg von der Hand des Engels hinauf vor Gott.5Und der Engel nahm das Räuchergefäß und füllte es mit Feuer vom Altar und schüttete es auf die Erde. Und da geschahen Donner und Stimmen und Blitze und Erdbeben. (Esek 10,2)
Die ersten sechs Posaunen
6Und die sieben Engel mit den sieben Posaunen rüsteten sich zu blasen.7Und der erste blies seine Posaune; und es kam Hagel und Feuer, mit Blut vermengt, und wurde auf die Erde geschleudert; und der dritte Teil der Erde verbrannte, und der dritte Teil der Bäume verbrannte, und alles grüne Gras verbrannte. (2 Mos 9,23; Esek 38,22)8Und der zweite Engel blies seine Posaune; und etwas wie ein großer Berg wurde lichterloh brennend ins Meer gestürzt, und der dritte Teil des Meeres wurde zu Blut, (2 Mos 7,20; Åp 16,3)9und der dritte Teil der lebendigen Geschöpfe im Meer starb, und der dritte Teil der Schiffe wurde vernichtet.10Und der dritte Engel blies seine Posaune; und es fiel ein großer Stern vom Himmel, der brannte wie eine Fackel und fiel auf den dritten Teil der Wasserströme und auf die Wasserquellen. (Jes 14,12)11Und der Name des Sterns heißt Wermut. Und der dritte Teil der Wasser wurde zu Wermut, und viele Menschen starben von den Wassern, weil sie bitter geworden waren. (Jer 9,14)12Und der vierte Engel blies seine Posaune; und es wurde geschlagen der dritte Teil der Sonne und der dritte Teil des Mondes und der dritte Teil der Sterne, sodass ihr dritter Teil verfinstert wurde und den dritten Teil des Tages das Licht nicht schien und in der Nacht desgleichen. (2 Mos 10,21; Åp 6,12)13Und ich sah, und ich hörte, wie ein Adler mitten durch den Himmel flog und sagte mit großer Stimme: Weh, weh, weh denen, die auf Erden wohnen wegen der anderen Posaunenstöße der drei Engel, die noch blasen sollen!