1Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene[1]? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.2Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften[2] om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa:3”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”[3]4Hva svarte da Gud? Jo, han sa: ”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal[4], og de har jeg bevart som mine.”[5]5På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja.6Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.7Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville.8Det står i Skriften: ”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”[6]9Kong David skriver om dette: ”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet.10La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”[7]11Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene.12Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
Frelse for folk som ikke er jøder
13Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min.14Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst.15Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv!16Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob[8], gjorde det. Det står i Skriften[9], at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud.[10] Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.17Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet.18Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.19Nå tenker kanskje noen som så: ”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.”20Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare!21Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.22Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også.23Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre.24Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
Gud viser nåde mot alle
25Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus.26Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften[11]: ”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem[12]. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk[13].27Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”[14]28Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud.29Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake.30Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere.31Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde.32Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle.33Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?34Som det står i Skriften: ”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd?35Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?[15]”36Alt kommer jo fra Gud. Alt er skapt av ham og finnes til for å ære ham. Æren er for evig hans. Ja, dette er sant![16]
1I ask, then, has God rejected his people? By no means! For I myself am an Israelite, a descendant of Abraham,[1] a member of the tribe of Benjamin. (1 Sam 12,22; Jer 31,37; Jer 33,24; 2 Kor 11,22; Fil 3,5)2God has not rejected his people whom he foreknew. Do you not know what the Scripture says of Elijah, how he appeals to God against Israel? (Sal 94,14; Rom 8,29)3“Lord, they have killed your prophets, they have demolished your altars, and I alone am left, and they seek my life.” (1 Kong 19,10; 1 Kong 19,14)4But what is God’s reply to him? “I have kept for myself seven thousand men who have not bowed the knee to Baal.” (1 Kong 19,18)5So too at the present time there is a remnant, chosen by grace. (Jer 3,14; Sak 13,8; Rom 9,27)6But if it is by grace, it is no longer on the basis of works; otherwise grace would no longer be grace. (5 Mos 9,4; Rom 4,4)7What then? Israel failed to obtain what it was seeking. The elect obtained it, but the rest were hardened, (Rom 9,31; Rom 11,25)8as it is written, “God gave them a spirit of stupor, eyes that would not see and ears that would not hear, down to this very day.” (5 Mos 29,4; Jes 29,10; Jes 43,8; Jer 5,21; Esek 12,2; Matt 13,14; Ef 4,18)9And David says, “Let their table become a snare and a trap, a stumbling block and a retribution for them; (Sal 69,22)10let their eyes be darkened so that they cannot see, and bend their backs forever.”
Gentiles Grafted In
11So I ask, did they stumble in order that they might fall? By no means! Rather, through their trespass salvation has come to the Gentiles, so as to make Israel jealous. (Apg 28,28)12Now if their trespass means riches for the world, and if their failure means riches for the Gentiles, how much more will their full inclusion[2] mean!13Now I am speaking to you Gentiles. Inasmuch then as I am an apostle to the Gentiles, I magnify my ministry (Apg 9,15; Apg 26,17; Rom 15,16)14in order somehow to make my fellow Jews jealous, and thus save some of them. (1 Kor 7,16; 1 Kor 9,22; 1 Tim 4,16; Jak 5,20)15For if their rejection means the reconciliation of the world, what will their acceptance mean but life from the dead? (Rom 5,11)16If the dough offered as firstfruits is holy, so is the whole lump, and if the root is holy, so are the branches. (4 Mos 15,18; Neh 10,37; Esek 44,30)17But if some of the branches were broken off, and you, although a wild olive shoot, were grafted in among the others and now share in the nourishing root[3] of the olive tree, (Sal 52,8; Jer 11,16; Joh 15,2; Ef 2,12)18do not be arrogant toward the branches. If you are, remember it is not you who support the root, but the root that supports you.19Then you will say, “Branches were broken off so that I might be grafted in.”20That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand fast through faith. So do not become proud, but fear. (Ordsp 28,14; Jes 66,2; Jes 66,5; Jer 44,10; Rom 12,3; Rom 12,16; 1 Kor 10,12; 2 Kor 1,24; Fil 2,12; 1 Tim 6,17)21For if God did not spare the natural branches, neither will he spare you.22Note then the kindness and the severity of God: severity toward those who have fallen, but God’s kindness to you, provided you continue in his kindness. Otherwise you too will be cut off. (Joh 15,2; 1 Kor 15,2; Hebr 3,6; Hebr 3,14)23And even they, if they do not continue in their unbelief, will be grafted in, for God has the power to graft them in again. (2 Kor 3,16)24For if you were cut from what is by nature a wild olive tree, and grafted, contrary to nature, into a cultivated olive tree, how much more will these, the natural branches, be grafted back into their own olive tree.
The Mystery of Israel’s Salvation
25Lest you be wise in your own sight, I do not want you to be unaware of this mystery, brothers:[4] a partial hardening has come upon Israel, until the fullness of the Gentiles has come in. (Luk 21,24; Rom 11,7; Rom 12,16; 2 Kor 3,14; Åp 7,9)26And in this way all Israel will be saved, as it is written, “The Deliverer will come from Zion, he will banish ungodliness from Jacob”; (Sal 14,7; Sal 53,6; Jes 59,20; Joh 4,22; Hebr 8,8)27“and this will be my covenant with them when I take away their sins.” (Jes 27,9; Rom 9,4; Hebr 8,12)28As regards the gospel, they are enemies for your sake. But as regards election, they are beloved for the sake of their forefathers. (5 Mos 7,8; 5 Mos 10,15; Rom 9,5)29For the gifts and the calling of God are irrevocable. (Rom 8,28)30For just as you were at one time disobedient to God but now have received mercy because of their disobedience, (Ef 2,2; Ef 2,11; Ef 2,13; Kol 1,21; Kol 3,7; Tit 3,3)31so they too have now been disobedient in order that by the mercy shown to you they also may now[5] receive mercy.32For God has consigned all to disobedience, that he may have mercy on all. (Rom 3,9)33Oh, the depth of the riches and wisdom and knowledge of God! How unsearchable are his judgments and how inscrutable his ways! (5 Mos 29,29; Sal 139,6; Ef 3,10; Kol 2,3)34“For who has known the mind of the Lord, or who has been his counselor?” (Job 15,8; Job 36,22; Jes 40,13; 1 Kor 2,16)35“Or who has given a gift to him that he might be repaid?” (Job 35,7; Job 41,11)36For from him and through him and to him are all things. To him be glory forever. Amen. (Rom 16,27; 1 Kor 8,6; 1 Kor 11,12; Ef 3,21; Fil 4,20; Kol 1,16; 1 Tim 1,17; Hebr 2,10; 1 Pet 4,11; 2 Pet 3,18; Jud 1,25; Åp 1,6; Åp 5,13)