1En hviledag[1] var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer[2] som var medlem i Det jødiske rådet[3]. De fulgte nøye med ham.2Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.3Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde[4] og spurte: ”Tillater Moseloven[5] å helbrede noen på hviledagen?”4Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.5Så sa han: ”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”6Dette kunne de ikke svare noe på.
Strev ikke etter de fremste plassene
7Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:8”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,9og da vil verten si: ’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.10Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si: ’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.11For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”12Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa: ”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.13Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.14Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
Fortellingen om den store festen
15En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa: ”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden[6].”16Jesus svarte med en fortelling. Han sa: ”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.17Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si: ’Alt er klart, velkommen til festen.’18Men alle kom med unnskyldninger. En sa: ’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’19En annen sa: ’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’20En tredje ba om unnskyldning og sa: ’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’21Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.22Tjenerne kom tilbake og sa: ’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’23Da sa mannen til tjenerne sine: ’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.24Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’ ”
Prisen for å være disippel av Jesus
25Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:26”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.[7]27Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.28Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?29Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.30’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir: ’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’31Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?32Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.33Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.34Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft?[8] Kan da noen få det til å bli salt igjen?35Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
1One Sabbath, when he went to dine at the house of a ruler of the Pharisees, they were watching him carefully. (Mark 3,2; Luk 7,36; Luk 11,37; Luk 20,20)2And behold, there was a man before him who had dropsy.3And Jesus responded to the lawyers and Pharisees, saying, “Is it lawful to heal on the Sabbath, or not?” (Matt 12,10; Luk 7,30; Luk 13,14)4But they remained silent. Then he took him and healed him and sent him away.5And he said to them, “Which of you, having a son[1] or an ox that has fallen into a well on a Sabbath day, will not immediately pull him out?” (5 Mos 22,4; Matt 12,11; Luk 13,15)6And they could not reply to these things. (Matt 22,46)
The Parable of the Wedding Feast
7Now he told a parable to those who were invited, when he noticed how they chose the places of honor, saying to them, (Luk 11,43)8“When you are invited by someone to a wedding feast, do not sit down in a place of honor, lest someone more distinguished than you be invited by him,9and he who invited you both will come and say to you, ‘Give your place to this person,’ and then you will begin with shame to take the lowest place.10But when you are invited, go and sit in the lowest place, so that when your host comes he may say to you, ‘Friend, move up higher.’ Then you will be honored in the presence of all who sit at table with you. (Ordsp 25,6)11For everyone who exalts himself will be humbled, and he who humbles himself will be exalted.” (Ordsp 29,23; Esek 21,26; Matt 18,4; Luk 18,14; Jak 4,6; Jak 4,10; 1 Pet 5,5)
The Parable of the Great Banquet
12He said also to the man who had invited him, “When you give a dinner or a banquet, do not invite your friends or your brothers[2] or your relatives or rich neighbors, lest they also invite you in return and you be repaid. (Luk 6,34; Joh 21,12)13But when you give a feast, invite the poor, the crippled, the lame, the blind, (Neh 8,10; Neh 8,12; Est 9,22; Luk 14,21)14and you will be blessed, because they cannot repay you. For you will be repaid at the resurrection of the just.” (Joh 11,24; Apg 24,15; 1 Kor 15,23; 1 Tess 4,16; Åp 20,4)15When one of those who reclined at table with him heard these things, he said to him, “Blessed is everyone who will eat bread in the kingdom of God!” (Luk 13,29; Luk 22,16; Luk 22,30; Åp 19,9)16But he said to him, “A man once gave a great banquet and invited many. (Jes 25,6; Matt 22,2)17And at the time for the banquet he sent his servant[3] to say to those who had been invited, ‘Come, for everything is now ready.’ (Est 6,14; Ordsp 9,3; Ordsp 9,5)18But they all alike began to make excuses. The first said to him, ‘I have bought a field, and I must go out and see it. Please have me excused.’19And another said, ‘I have bought five yoke of oxen, and I go to examine them. Please have me excused.’20And another said, ‘I have married a wife, and therefore I cannot come.’ (5 Mos 24,5)21So the servant came and reported these things to his master. Then the master of the house became angry and said to his servant, ‘Go out quickly to the streets and lanes of the city, and bring in the poor and crippled and blind and lame.’ (Luk 14,13)22And the servant said, ‘Sir, what you commanded has been done, and still there is room.’23And the master said to the servant, ‘Go out to the highways and hedges and compel people to come in, that my house may be filled.24For I tell you,[4] none of those men who were invited shall taste my banquet.’” (Matt 21,43; Apg 13,46)
The Cost of Discipleship
25Now great crowds accompanied him, and he turned and said to them,26“If anyone comes to me and does not hate his own father and mother and wife and children and brothers and sisters, yes, and even his own life, he cannot be my disciple. (5 Mos 33,9; Matt 10,37; Luk 14,33; Luk 16,13; Joh 12,25; Apg 20,24; Åp 12,11)27Whoever does not bear his own cross and come after me cannot be my disciple. (Matt 10,38; Matt 16,24; Mark 8,34; Luk 9,23; Joh 19,17)28For which of you, desiring to build a tower, does not first sit down and count the cost, whether he has enough to complete it? (Ordsp 24,27)29Otherwise, when he has laid a foundation and is not able to finish, all who see it begin to mock him,30saying, ‘This man began to build and was not able to finish.’31Or what king, going out to encounter another king in war, will not sit down first and deliberate whether he is able with ten thousand to meet him who comes against him with twenty thousand? (Luk 14,28)32And if not, while the other is yet a great way off, he sends a delegation and asks for terms of peace.33So therefore, any one of you who does not renounce all that he has cannot be my disciple. (Luk 14,26; Luk 18,28; Fil 3,7)
Salt Without Taste Is Worthless
34“Salt is good, but if salt has lost its taste, how shall its saltiness be restored? (Matt 5,13; Mark 9,50)35It is of no use either for the soil or for the manure pile. It is thrown away. He who has ears to hear, let him hear.” (Matt 11,15)