Jakobs 4

En Levende Bok

fra Biblica
1 Hva er det som er årsaken til trette og strid blant dere? Er det ikke det egoistiske begjæret som vil ta makten over kroppen og handlingene?2 Dere vil ha det som andre har, men føler at dere får så lite. Dere er misunnelige og ødelegger livene til hverandre for å få det som dere selv vil. Ja, dere krangler og ypper strid, men blir ikke tilfredsstilt etter som dere ikke ber Gud om å fylle behovene.3 Når dere ber, får dere likevel ikke det dere ber om etter som dere har feil motiv. Dere er bare ute etter å tilfredsstille egne begjær.4 Hvorfor går dere bort fra Gud? Forstår dere ikke at dersom dere elsker denne verden, blir dere Guds fiender? Dere kan ikke være venn med Gud dersom målet er å nyte godt av denne verden.5 Tror dere ikke at Gud sier sannheten når det står i Skriften[1]: ”Vårt eget ego som Gud har latt bo i oss, er alltid misunnelig”?[2]6 Gud vil i sin godhet hjelpe oss til å stå imot dette egoistiske begjæret. Derfor heter det i Skriften: ”Gud misliker dem som er stolte, men er god mot dem som erkjenner sitt behov av ham.”[3]7 Erkjenn altså behovene av Gud. Bekjemp djevelen, så vil han rømme fra dere.8 Hold dere nær Gud, så vil han holde seg nær til dere. Be Gud om tilgivelse for syndene. Tvil ikke mer, men tro på Gud av et fullt og helt hjerte.9 Gråt over det onde dere har gjort. Vis en ekte anger. Slutt å flire og la heller tårene strømme. La deres overfladiske glede bli vendt til sorg.10 Ja, erkjenn behovene av Herren Gud, så skal han opphøye dere.11 Snakk ikke stygt om hverandre, kjære søsken, for den som snakker stygt om andre og dømmer andre, han snakker nedsettende om Moseloven[4] og dømmer den.[5] Dere har ingen rett til å snakke nedsettende om loven og gjøre dere til dommere over den. Oppgaven er å følge loven.12 Det finnes bare en som har rett til å dømme, og det er Gud. Det var han som ga oss loven og som alene har makt til å redde eller tilintetgjøre oss. Hvilken rett har du som er menneske, til å dømme andre?13 Nå kommer en advarsel til dere som sier: ”I dag eller i morgen skal vi reise til den eller den byen, stanse der et år og gjøre gode forretninger.”14 Hvordan kan dere vite hva som skal skje i morgen? Hvordan livet deres skal bli? Menneskene er som morgenduggen, det ene øyeblikket syns den, og i neste sekund er den dunstet bort.[6]15 Dere burde i stedet si: ”Dersom Herren Gud vil, da kan vi leve og gjøre det ene eller det andre.”16 Nå skryter dere over egne planer. En slik selvsikkerhet er ond.17 Husk på at dere synder mot Gud, når dere vet hvordan dere bør handle, men ikke gjør det.

Jakobs 4

English Standard Version

fra Crossway
1 What causes quarrels and what causes fights among you? Is it not this, that your passions[1] are at war within you?[2] (Rom 7,23; 1 Pet 2,11)2 You desire and do not have, so you murder. You covet and cannot obtain, so you fight and quarrel. You do not have, because you do not ask.3 You ask and do not receive, because you ask wrongly, to spend it on your passions. (1 Joh 5,14)4 You adulterous people![3] Do you not know that friendship with the world is enmity with God? Therefore whoever wishes to be a friend of the world makes himself an enemy of God. (Jes 54,5; Jer 2,2; Matt 6,24; Joh 15,19; 1 Joh 2,15)5 Or do you suppose it is to no purpose that the Scripture says, “He yearns jealously over the spirit that he has made to dwell in us”? (1 Kor 6,19; 2 Kor 6,16)6 But he gives more grace. Therefore it says, “God opposes the proud but gives grace to the humble.” (Ordsp 3,34; Jes 54,7; Matt 13,12; 1 Pet 5,5)7 Submit yourselves therefore to God. Resist the devil, and he will flee from you. (Ef 4,27; Ef 6,11; 1 Pet 5,8)8 Draw near to God, and he will draw near to you. Cleanse your hands, you sinners, and purify your hearts, you double-minded. (2 Krøn 15,2; Jes 1,16; Jer 4,14; Klag 3,57; Sak 1,3; Mal 3,7; Luk 15,20; Jak 1,8)9 Be wretched and mourn and weep. Let your laughter be turned to mourning and your joy to gloom. (Matt 5,4)10 Humble yourselves before the Lord, and he will exalt you. (Jes 57,15; Matt 23,12; Luk 1,52; Jak 4,6)11 Do not speak evil against one another, brothers.[4] The one who speaks against a brother or judges his brother, speaks evil against the law and judges the law. But if you judge the law, you are not a doer of the law but a judge. (Matt 7,1; 2 Kor 12,20; Jak 5,9; 1 Pet 2,1)12 There is only one lawgiver and judge, he who is able to save and to destroy. But who are you to judge your neighbor? (Jes 33,22; Matt 10,28; Rom 14,4; Jak 5,9)13 Come now, you who say, “Today or tomorrow we will go into such and such a town and spend a year there and trade and make a profit”— (Ordsp 27,1; Luk 12,18)14 yet you do not know what tomorrow will bring. What is your life? For you are a mist that appears for a little time and then vanishes. (Job 7,7; Sal 102,3)15 Instead you ought to say, “If the Lord wills, we will live and do this or that.” (Apg 18,21)16 As it is, you boast in your arrogance. All such boasting is evil. (1 Kor 5,6)17 So whoever knows the right thing to do and fails to do it, for him it is sin. (Luk 12,47; Joh 9,41; 2 Pet 2,21)