1Fem dager seinere kom øverstepresten Ananias og noen av de religiøse lederne sammen med advokaten Tertullus til Cæsarea for å anklage Paulus for landshøvdingen.2Da Paulus ble ført inn, begynte Tertullus å legge fram anklagene. Slik lød prosedyren hans:3”Høyt ærede Feliks! Det er takket være deg at vi jøder kan leve i fred og trygghet. Du har også sett til at vårt folk på alle måter har fått det bedre. Dette er vi alle uendelig takknemlige for.4Jeg vil ikke ta for mye av tiden din, men jeg ber deg være så vennlig å høre etter på meg mens jeg i korthet legger fram våre anklager.5Vi har funnet at denne mannen sprer uro og elendighet blant jødene over alt i verden. Han er leder for sekten til nasaréerne[1].6-7Han har til og med forsøkt å skjende[2] templet. Det var derfor vi arresterte ham.[3]8Dersom du forhører ham, kan du selv få bekreftet at våre anklager er sanne.”9De andre jødene samtykket og sa at alt som Tertullus hadde prosedert var riktig.10Landshøvdingen gjorde tegn til Paulus at det var hans tur til å forklare seg. Han begynte sin tale: ”Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Det føler jeg som en fordel og trygghet når jeg nå skal forsvare meg.11Du kan lett kontrollere at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom til Jerusalem for å be i templet.12Du kan også få bekreftet at jeg i denne tiden ikke har diskutert med noen eller har stelt til uroligheter, det være seg i templet, i synagogene[4] eller ute på gatene.13Det finnes heller ikke fnugg av bevis for at jeg skulle ha gjort alt dette som disse mennene anklager meg for.14Jeg erkjenner at jeg tilhører den gruppen som følger Jesu vei[5], den gruppen som de kaller en sekt. Gjennom dette tjener jeg våre forfedres Gud, og jeg tror på alt som Gud har sagt i Moseloven og det profetene har skrevet.[6]15Jeg tror, akkurat som disse mennene, at Gud en dag skal la alle stå opp fra de døde, noen til evig straff, noen til evig liv.16Derfor gjør jeg mitt beste for alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.17Etter å ha vært borte fra byen i flere år, vendte jeg tilbake til Jerusalem med penger for å hjelpe jødene og for å ofre til Gud.18Det var i templet de fikk øye på meg. Jeg holdt nettopp på å avslutte seremonien for renselse. Det var ikke noen folkemasse rundt meg, og ikke antydning til uro.19Noen jøder fra provinsen Asia[7] var der. Det var egentlig de som burde stått her i dag dersom de mente å ha noe å anklage meg for.20Når de ikke er her, må du ta til takke med å høre hva de som er på plass, har å anklage meg for. De kan fortelle hvilken forbrytelse Det jødiske rådet[8] fant meg skyldig til.21Jeg tror ikke de har noe annet å anklage meg for enn det som jeg høyt og tydelig ga uttrykk for da jeg sto foran dem: ’Jeg står her for retten i dag på grunn av troen min på at døde står opp igjen!’ ”22Feliks, som visste en hel del om Jesu vei, utsatte rettsforhandlingene og sa: ”La oss vente til kommandanten Lysias kommer hit fra Jerusalem. Da skal jeg dømme i saken.”23Han sendte Paulus tilbake til fengslet, og sa til vaktene at de skulle behandle ham mildt. De fikk også befaling om å la vennene til Paulus besøke ham, og at de kunne gi ham alt han trengte.24Noen dager seinere kom Feliks, som var landshøvding, tilbake sammen med sin kone som het Drusilla, og var jødinne. Han ba om å få Paulus hentet, fordi han ville at han skulle fortelle mer om troen på Jesus som Messias, den lovede kongen.25Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting, og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og sa: ”Dette holder for i dag. Nå kan du gå. Når jeg har god tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.”26Feliks sendte virkelig bud på Paulus gang etter gang for å snakke med ham. Det var nok helst for at han håpet at Paulus skulle bestikke ham.27Slik fortsatte det i to år. Da sluttet Feliks som landshøvding og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Etter som Feliks ville holde seg godt inne med jødene, lot han Paulus bli igjen i fengslet da han sluttet som landshøvding.
1And after five days the high priest Ananias came down with some elders and a spokesman, one Tertullus. They laid before the governor their case against Paul. (Apg 21,18; Apg 21,27; Apg 23,2; Apg 23,24; Apg 24,11)2And when he had been summoned, Tertullus began to accuse him, saying: “Since through you we enjoy much peace, and since by your foresight, most excellent Felix, reforms are being made for this nation, (Luk 1,3; Apg 23,26)3in every way and everywhere we accept this with all gratitude.4But, to detain[1] you no further, I beg you in your kindness to hear us briefly.5For we have found this man a plague, one who stirs up riots among all the Jews throughout the world and is a ringleader of the sect of the Nazarenes. (Luk 23,2; Apg 5,17; Apg 15,5; Apg 24,14; Apg 26,5; Apg 28,22)6He even tried to profane the temple, but we seized him.[2] (Apg 21,27)8By examining him yourself you will be able to find out from him about everything of which we accuse him.”9The Jews also joined in the charge, affirming that all these things were so.10And when the governor had nodded to him to speak, Paul replied: “Knowing that for many years you have been a judge over this nation, I cheerfully make my defense.11You can verify that it is not more than twelve days since I went up to worship in Jerusalem, (Joh 12,20; Apg 8,27; Apg 20,16; Apg 24,1)12and they did not find me disputing with anyone or stirring up a crowd, either in the temple or in the synagogues or in the city. (Apg 25,8)13Neither can they prove to you what they now bring up against me. (Apg 25,7)14But this I confess to you, that according to the Way, which they call a sect, I worship the God of our fathers, believing everything laid down by the Law and written in the Prophets, (Luk 1,74; Apg 3,13; Apg 9,2; Apg 22,3; Apg 24,5; Apg 24,22; Apg 26,22; Apg 27,23; Apg 28,23; Rom 1,9; Rom 3,21; 2 Tim 1,3; Hebr 9,14; Hebr 12,28)15having a hope in God, which these men themselves accept, that there will be a resurrection of both the just and the unjust. (Dan 12,2; Luk 14,14; Apg 23,6; Gal 5,5; Tit 2,13)16So I always take pains to have a clear conscience toward both God and man. (Apg 23,1; 1 Kor 10,32; Fil 1,10; 1 Tim 4,7; 1 Tim 4,15; Jud 1,24)17Now after several years I came to bring alms to my nation and to present offerings. (Apg 20,16; Apg 20,31; Apg 24,11; Apg 26,4; Apg 28,19; Rom 15,25; Rom 15,31; 1 Kor 16,1; 2 Kor 8,1; 2 Kor 9,1; 2 Kor 9,12; Gal 2,10)18While I was doing this, they found me purified in the temple, without any crowd or tumult. But some Jews from Asia— (Apg 21,26; Apg 21,27; Apg 26,21)19they ought to be here before you and to make an accusation, should they have anything against me. (Apg 23,30)20Or else let these men themselves say what wrongdoing they found when I stood before the council,21other than this one thing that I cried out while standing among them: ‘It is with respect to the resurrection of the dead that I am on trial before you this day.’” (Apg 23,6)
Paul Kept in Custody
22But Felix, having a rather accurate knowledge of the Way, put them off, saying, “When Lysias the tribune comes down, I will decide your case.” (Apg 9,2; Apg 24,14)23Then he gave orders to the centurion that he should be kept in custody but have some liberty, and that none of his friends should be prevented from attending to his needs. (Apg 27,3; Apg 28,16)24After some days Felix came with his wife Drusilla, who was Jewish, and he sent for Paul and heard him speak about faith in Christ Jesus. (Apg 20,21; Rom 3,24; Gal 2,16)25And as he reasoned about righteousness and self-control and the coming judgment, Felix was alarmed and said, “Go away for the present. When I get an opportunity I will summon you.” (Apg 17,32; 2 Tim 4,2; Tit 2,12)26At the same time he hoped that money would be given him by Paul. So he sent for him often and conversed with him. (Apg 24,17)27When two years had elapsed, Felix was succeeded by Porcius Festus. And desiring to do the Jews a favor, Felix left Paul in prison. (Mark 15,15; Luk 21,12; Apg 12,3; Apg 25,1; Apg 25,9; Apg 25,14; Apg 26,24)