Warum lässt Gott Leid zu? Stell deine Fragen beim Online-Abend am 26. Mai um 20:00 Uhr. Jetzt anmelden
Nettleseren din er utdatert. Hvis ERF Bibleserver er veldig treg, vennligst oppdater nettleseren din.

Innlogging
...og bruk alle funksjonene!

  • Les1. Mose 3
  • Notater
  • Tagger
  • Likes
  • Historikk
  • Ordbøker
  • Leseplan
  • Grafikk
  • Videoer
  • Spesielle anledninger
  • Gi!
  • Blogg
  • Nyhetsbrev
  • Partner
  • Hjelp
  • Kontakt
  • Alexa Skill (Alexa-tilleggsprogram)
  • For webmasters
  • Personvern
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Personvernordningen (GDPR)
  • Avtrykk
  • Language: Norsk
© 2026 ERF
Abonner gratis

Johannes 1

En Levende Bok

fra Biblica

Gud ble menneske

1 Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet[1]. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse. 3 Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham. 4 Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene. 5 Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det. 6 Gud sendte døperen Johannes 7 for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans. 8 Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent. 9 Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden. 10 Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom. 11 Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham. 12 Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten. 13 De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv. 14 Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse. 15 Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.[2]’ ” (Luk 1,1; Luk 1,26) 16 Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss. 17 Moses ga oss loven[3]. Det er ved Jesus Kristus[4], den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er. 

Døperen Johannes taler om Jesus

19-20 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias[5], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.” (Joh 1,17) 21 ”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia[6]?” ”Nei”, svarte han. ”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”[7] ”Nei”, svarte han. 22 Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?” 23 Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren![8]’ ” 24 De som var blitt sendt ut av fariseerne[9], 25 spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?” 26 Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. 27 Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene[10] hans.” 28 Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte. 

Jesus er Guds lam

29 Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene. 30 Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’ 31 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.” 32 Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han. 33 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’ 34 Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn[11].” 

De første disiplene

35 Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene. 36 Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!” 37 De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus. 38 Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?” De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?” 39 Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden. 40 Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror. 41 Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.[12] 42 Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.[13]” 43 Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” 44 Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby. 45 Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene[14] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.” 46 ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” ”Kom og undersøk selv”, svarte Filip. 47 Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt[15].” 48 ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.” 49 Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!” 50 Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. 51 Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen[16].”[17] 

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet
Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc.
Used with permission. All rights reserved worldwide.

“Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

Johannes 1

Český ekumenický překlad

fra Česká biblická společnost

— Prolog

1  Na počátku bylo Slovo, to Slovo bylo u Boha, to Slovo bylo Bůh.  2  To bylo na počátku u Boha.  3  Všechno povstalo skrze ně a bez něho nepovstalo nic, co jest. 4  V něm byl život a život byl světlo lidí.  5  To světlo ve tmě svítí a tma je nepohltila.  6  Od Boha byl poslán člověk, jménem Jan.  7  Ten přišel proto, aby vydal svědectví o tom světle, aby všichni uvěřili skrze něho.  8  Jan sám nebyl tím světlem, ale přišel, aby o tom světle vydal svědectví.  9  Bylo tu pravé světlo, které osvěcuje každého člověka; to přicházelo do světa.  10  Na světě byl, svět skrze něj povstal, ale svět ho nepoznal.  11  Přišel do svého vlastního, ale jeho vlastní ho nepřijali.  12  Těm pak, kteří ho přijali a věří v jeho jméno, dal moc stát se Božími dětmi.  13  Ti se nenarodili, jen jako se rodí lidé, jako děti pozemských otců, nýbrž narodili se z Boha.  14  A Slovo se stalo tělem a přebývalo mezi námi. Spatřili jsme jeho slávu, slávu, jakou má od Otce jednorozený Syn, plný milosti a pravdy.  15  Jan o něm vydával svědectví a volal: „To je ten, o němž jsem řekl: Přichází za mnou, ale je větší, protože tu byl dříve než já.“  16  Z jeho plnosti jsme byli obdarováni my všichni milostí za milostí. 17  Neboť Zákon byl dán skrze Mojžíše, milost a pravda se stala skrze Ježíše Krista. 18  Boha nikdy nikdo neviděl; jednorozený Syn, který je v náručí Otcově, nám o něm řekl.  

— Jan Křtitel

19  Toto je svědectví Janovo, když k němu Židé z Jeruzaléma poslali kněze a levity, aby se ho otázali: „Kdo jsi?“ 20  Nic nepopřel a otevřeně vyznal: „Já nejsem Mesiáš.“ 21  Znovu se ho zeptali: „Jak to tedy je? Jsi Eliáš?“ Řekl: „Nejsem.“ „Jsi ten Prorok?“ Odpověděl: „Ne.“ 22  Řekli mu tedy: „Kdo jsi? Ať můžeme přinést odpověď těm, kdo nás poslali. Za koho se sám pokládáš?“ 23  Řekl: „Jsem hlas volajícího na poušti: Urovnejte cestu Páně – jak řekl prorok Izaiáš.“ 24  Ti vyslaní byli z řad farizeů. 25  Otázali se ho: „Proč tedy křtíš, když nejsi ani Mesiáš ani Eliáš ani ten Prorok?“ 26  Jan jim odpověděl: „Já křtím vodou. Uprostřed vás stojí, koho vy neznáte – 27  ten, který přichází za mnou; jemu nejsem hoden ani rozvázat řemínek u jeho obuvi.“ 28  To se stalo v Betanii, na druhém břehu Jordánu, kde Jan křtil.  29  Druhého dne spatřil Jan Ježíše, jak jde k němu, a řekl: „Hle, beránek Boží, který snímá hřích světa. 30  To je ten, o němž jsem řekl: Za mnou přichází někdo větší, neboť byl dříve než já. 31  Já jsem nevěděl, kdo to je, ale přišel jsem křtít vodou proto, aby ho poznal Izrael.“ 32  Jan vydal svědectví: „Spatřil jsem, jak Duch sestoupil jako holubice z nebe a zůstal na něm. 33  A já jsem stále nevěděl, kdo to je, ale ten, který mě poslal křtít vodou, mi řekl: ‚Na koho spatříš sestupovat Ducha a zůstávat na něm, to je ten, který křtí Duchem svatým.‘ 34  Já jsem to viděl a dosvědčuji, že toto je Syn Boží.“  

— Povolání učedníků

35  Druhého dne tam byl opět Jan s dvěma ze svých učedníků. 36  Spatřil Ježíše, jak jde okolo, a řekl: „Hle, beránek Boží.“ 37  Ti dva učedníci slyšeli, co řekl, a šli za Ježíšem. 38  Když se Ježíš obrátil a uviděl, že jdou za ním, otázal se jich: „Co chcete?“ Řekli mu: „Rabbi (což přeloženo znamená: Mistře), kde bydlíš?“ 39  Odpověděl jim: „Pojďte a uvidíte!“ Šli tedy, viděli, kde bydlí, a zůstali ten den u něho. Bylo kolem čtyř hodin odpoledne.  40  Jeden z těch dvou, kteří slyšeli, co Jan řekl, a Ježíše následovali, byl Ondřej, bratr Šimona Petra. 41  Vyhledal nejprve svého bratra Šimona a řekl mu: „Nalezli jsme Mesiáše (což je v překladu: Kristus).“ 42  Přivedl ho k Ježíšovi. Ježíš na něj pohleděl a řekl: „Ty jsi Šimon, syn Janův; budeš se jmenovat Kéfas (což se překládá: Petr).“  43  Druhého dne se Ježíš rozhodl vydat na cestu do Galileje. Vyhledal Filipa a řekl mu: „Následuj mě!“ 44  Filip byl z Betsaidy, města Ondřejova a Petrova; 45 Filip zase vyhledal Natanaela a řekl mu: „Nalezli jsme toho, o němž psal Mojžíš v Zákoně i proroci, Ježíše, syna Josefova z Nazareta.“ 46  Natanael mu namítl: „Z Nazareta? Co odtamtud může vzejít dobrého?“ Filip mu odpoví: „Pojď a přesvědč se!“ 47  Ježíš spatřil Natanaela, jak k němu přichází, a řekl o něm: „Hle, pravý Izraelec, v němž není lsti.“ 48  Řekl mu Natanael: „Odkud mě znáš?“ Ježíš mu odpověděl: „Dříve než tě Filip zavolal, viděl jsem tě pod fíkem.“ 49  „Mistře,“ řekl mu Natanael, „ty jsi Syn Boží, ty jsi král Izraele.“ 50  Ježíš mu odpověděl: „Ty věříš proto, že jsem ti řekl: ‚Viděl jsem tě pod fíkem?‘ Uvidíš věci daleko větší.“ 51  A dodal: „Amen, amen, pravím vám, uzříte nebesa otevřená a anděly Boží vystupovat a sestupovat na Syna člověka.“  

© 2001 Česká biblická společnost