1Og nå, kjære søsken, vil jeg ta opp spørsmålet om hvordan Guds Ånd virker, og om de forskjellige evner Gud har gitt oss. Det er viktig at dere kjenner til dette.2Dere vet jo, at før dere begynte å tro på Kristus, ble dere drevet av onde ånder og tilba døde avguder. (1 Kor 10,19)3Derfor vil jeg at dere nå skal lære Guds Ånd å kjenne. Grunnregelen er at den som er fylt av Guds Ånd, aldri kan forbanne Jesus, mens den som bekjenner at Jesus er Herre[1], alltid er fylt av Guds Ånd.4Guds Ånd virker på forskjellige måter, men husk på at det bare finnes en Gud. Selv om vi har fått mange forskjellige evner, så kommer alle fra den samme Ånd.5Selv om vi hjelper hverandre på forskjellige måter, er det den samme Herren Jesus vi tjener.6Selv om vi utfører forskjellige slags oppgaver gjennom Åndens kraft, er det den samme Gud som virker i oss, uavhengig av oppgavenes art.7Den evnen som Guds Ånd har gitt hver og en, er til for at vi skal hjelpe andre.8En av oss får evner ved Guds Ånd til å tale visdomsord fra Gud, en annen får evner ved den samme Ånd til å bringe fram kunnskap fra Gud.9En får sterk tro ved Guds Ånd, en annen får ved den samme Ånd evner til å helbrede syke.10En får kraft til å gjøre mirakler. En får evner til å holde fram forskjellige budskap fra Gud, en annen får evner til å skille mellom ånder. En får evner til å snakke fremmede språk, og en annen får evner til å tyde det budskapet som Gud vil ha fram i fremmede språk.11Alle disse evnene kommer altså fra en og samme Ånd, og han gir evnene til hver og en slik han selv vil.
Mange lemmer, men bare en kropp
12Den menneskelige kroppen består av mange forskjellige lemmer. Til tross for sine ulike funksjoner utgjør de bare en kropp. På samme måten er det med kroppen til Kristus, der de troende utgjør de ulike lemmene.13Vi har alle blitt døpt med en og samme Ånd, for at vi skal tilhøre den samme kroppen. Det spiller ingen rolle om vi er jøder eller andre folk, slaver eller frie, for vi har alle blitt fylte med en og samme Ånd.14Ja, verken den menneskelige kroppen eller kroppen til Kristus består av bare et lem, men av mange.15Billedlig talt kan derfor ikke foten si: ”Jeg tilhører ikke kroppen, etter som jeg ikke er en hånd”. Foten er jo likevel et lem på kroppen.16På samme måten kan ikke øret si: ”Jeg tilhører ikke kroppen, etter som jeg ikke er øye”. Øret er jo likevel et lem på kroppen.17Dersom hele kroppen var øye, hvordan ville vi da kunne høre? Dersom hele kroppen var øre, hvordan ville vi da kunne kjenne noen lukt?18Nå har Gud skapt kroppen vår med mange forskjellige lemmer, og hvert lem sitter nøyaktig der det skal.19Dersom kroppen besto av bare et eneste lem, ville det jo ikke være noen kropp.20Nå har Gud føyd sammen mange lemmer, og lar de sammen danne en kropp.21Øyet kan ikke si til hånden: ”Jeg trenger deg ikke.” Hodet kan ikke si til føttene: ”Jeg trenger dere ikke.”22Tvert imot, noen av de lemmene som ser ut til å være de svakeste og minst viktige, de er de mest nødvendige.23Visse lemmer på den menneskelige kroppen mener vi er mindre fine, men nettopp de tar vi best vare på. Visse lemmer vil vi ikke vise fram, og de klær vi ekstra nøye.24De lemmene som vi ikke skjuler, får være som de er. På samme måten vil Gud at vi som sammen utgjør kroppen til Kristus, skal vise ekstra respekt for de lemmene på kroppen som synes å være mindre viktige.25Gud vil ikke at det skal bli splittelse mellom de forskjellige lemmene i kroppen, men at alle skal vise omsorg for hverandre.26Dersom en del av kroppen må lide, vil dere alle kjenne smerte. Dersom en del av kroppen blir satt pris på, vil dere alle være glade.27Dere som tilhører Gud utgjør altså sammen kroppen til Kristus, og hver for seg er dere viktige og nødvendige lemmer på denne kroppen.28Her er noen av de lemmene som Gud plasserer i sin menighet: Han har gjort noen til disipler som skal grunnlegge menigheter på nye steder. Andre til profeter som skal holde fram budskap fra ham. Noen har fått oppgaven til å undervise andre.[2] Så har også noen fått evner til å gjøre mirakler, helbrede syke, til å hjelpe mennesker i nød, organisere arbeidet i menigheten eller å snakke i fremmede språk.29Kan alle være disipler? Kan alle holde fram budskapet fra Gud? Kan alle undervise? Kan alle gjøre mirakler?30Kan alle helbrede syke? Kan alle snakke i fremmede språk, eller kan alle tyde disse språkene?31Nei, hvert lem i kroppen har sin oppgave. Be Gud å gi dere de evnene som er til størst nytte i menigheten. Nå skal jeg vise dere en egenskap vi alle må ha dersom de evnene Gud har gitt oss skal bli til nytte for andre.
1 Pokud jde o duchovní dary, bratří, nechtěl bych vás nechat v nevědomosti.2 Pamatujete se, že když jste byli pohané, táhlo vás to neodolatelně k němým modlám.3 Proto vám zdůrazňuji, že žádný, kdo mluví z Ducha Božího, neřekne: „Ježíš buď proklet,“ a že nikdo nemůže říci: „Ježíš je Pán,“ leč v Duchu svatém. 4 Jsou rozdílná obdarování, ale tentýž Duch;5 rozdílné služby, ale tentýž Pán;6 a rozdílná působení moci, ale tentýž Bůh, který působí všecko ve všech.7 Každému je dán zvláštní projev Ducha ke společnému prospěchu.8 Jednomu je skrze Ducha dáno slovo moudrosti, druhému slovo poznání podle téhož Ducha,9 někomu zase víra v témž Duchu, někomu dar uzdravování v jednom a témž Duchu,10 někomu působení mocných činů, dalšímu zase proroctví, jinému rozlišování duchů, někomu dar mluvit ve vytržení, jinému dar vykládat, co to znamená.11 To všechno působí jeden a týž Duch, který uděluje každému zvláštní dar, jak sám chce. 12 Tak jako tělo je jedno, ale má mnoho údů, a jako všecky údy těla jsou jedno tělo, ač je jich mnoho, tak je to i s Kristem.13 Neboť my všichni, ať Židé či Řekové, ať otroci či svobodní, byli jsme jedním Duchem pokřtěni v jedno tělo a všichni jsme byli napojeni týmž Duchem.14 Tělo není jeden úd, nýbrž mnoho údů.15 Kdyby řekla noha: „Protože nejsem ruka, nepatřím k tělu,“ tím by ještě nepřestala být částí těla.16 A kdyby řeklo ucho: „Protože nejsem oko, nepatřím k tělu,“ tím by ještě nepřestalo být částí těla.17 Kdyby celé tělo nebylo než oko, kde by byl sluch? A kdyby celé tělo nebylo než sluch, kde by byl čich?18 Ale Bůh dal tělu údy a každému z nich určil úkol, jak sám chtěl.19 Kdyby všechno bylo jen jedním údem, kam by se podělo tělo?20 Ve skutečnosti však je mnoho údů, ale jedno tělo.21 Oko nemůže říci ruce: „Nepotřebuji tě!“ Ani hlava nemůže říci nohám: „Nepotřebuji vás!“22 A právě ty údy těla, které se zdají méně významné, jsou nezbytné,23 a které pokládáme za méně čestné, těm prokazujeme zvláštní čest, a neslušné slušněji zahalujeme,24 jak to naše slušné údy nepotřebují. Bůh zařídil tělo tak, že přehlíženým údům dal hojnější čest,25 aby v těle nedošlo k roztržce, ale aby údy shodně pečovaly jeden o druhý.26 Trpí-li jeden úd, trpí spolu s ním všechny. A dochází-li slávy jeden úd, všechny se radují spolu s ním. 27 Vy jste tělo Kristovo, a každý z vás je jedním z jeho údů.28 A v církvi ustanovil Bůh jedny za apoštoly, druhé za proroky, třetí za učitele; potom jsou mocné činy, pak dary uzdravování, služba potřebným, řízení církve, řeč ve vytržení.29 Jsou snad všichni apoštoly? Jsou všichni proroky? Jsou všichni učiteli? Mají všichni moc činit divy?30 Mají všichni dar uzdravovat? Mají všichni schopnost mluvit ve vytržení rozličnými jazyky? Dovedou je všichni vykládat?31 Usilujte o vyšší dary! A ukážu vám ještě mnohem vzácnější cestu: