1Etter alt dette så jeg en engel komme ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og hans herlighet skinte som lyset fra lyskastere over jorden.2Han ropte med kraftig stemme: ”Den store byen Babylon har falt. Den har blitt et sted der demonene bor, et oppholdssted for alle onde ånder, en plass der motbydelige rovfugler samler seg.3Dommen har falt over den prostituerte, over byen som trakk med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin. Makthaverne i alle verdens land har ligget med henne. Forretningsfolk i hele verden har blitt rike på hennes ufattelige luksus og overflod.”4Så hørte jeg en annen stemme fra himmelen si: ”Dra bort fra henne, mitt folk, slik at dere ikke synder sammen med henne og må gjennomgå den samme straffen som hun får.5Syndene hennes har blitt stablet opp på hverandre og rekker helt til himmelen. Gud har ikke glemt det onde hun har gjort.6Dere skal behandle henne slik hun behandlet dere. Gi henne dobbelt igjen for alt hun har gjort. Hun ga andre av sin drikke, så gi henne drikke som er dobbelt så bitter.7Hun omga seg med luksus og overflod, så la henne få smake sin del av smerte og sorg. Hun sier til seg selv: ’Her sitter jeg som dronning, er ingen enke og kommer aldri til å oppleve sorg.’8På en og samme dag skjer forandringen, og plagene rammer henne. Hun vil få oppleve død, sorg, hunger, og hun vil bli brent opp av ilden. Mektig er Herren Gud som dømmer henne.9Makthaverne i verden, som tok del i hennes seksuelle utskeielser og nøt hennes luksus, skal gråte og jamre seg når de ser røken stige opp fra de forkullede restene av henne.10Av frykt kommer de til å stå langt unna for ikke å bli rammet av den samme straffen. De vil rope: ’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! På et øyeblikk har dommen kommet over deg.’11Forretningsfolkene på jorden vil sørge og gråte over deg. Det finnes ingen som vil kjøpe varene deres.12Ikke noe marked for gullet og sølvet deres, edelsteinene, perlene, stoff av lin og silke, mørkerødt og lysende rødt tøy[1], aromatiske tresorter, varer av elfenben, kostbare treslag, kopper, jern og marmor.13Heller ikke krydder, parfyme, salve, røkelse, vin, olivenolje, fint mel, hvete, buskap, sauer og hester, vogner, slaver og krigsfanger.14’Alt det vakre du har lengtet etter, har gått tapt’, roper de. ’All luksusen og prakten som du satte så høyt, vil aldri mer tilhøre deg. Alt er borte for alltid.’15Ja, forretningsfolkene som ble rike ved å selge dette til henne, vil stå lang unna av frykt for å bli rammet av den samme straffen. De vil gråte og jamre seg og si:16’Ulykken, ulykken har rammet deg, du kraftfulle by! Du som bar klær av fineste lin, mørkerøde og lysende røde tøy, du som hadde smykker av gull, edelsteiner og perler.17På et øyeblikk forsvant all din rikdom!’ Alle handelsfartøyene, kapteinene, besetningene, ja, alle som lever av å seile på havet, vil stå langt unna.18Når de ser røken stige opp fra de forkullete restene av henne vil de rope: ’Aldri har det eksistert en by som denne!’19De vil strø jord på hodet for å vise sorgen sin, og de vil sørge og rope: ’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! Du som gjorde alle skipsrederne rike i sin lengsel etter luksus. På et øyeblikk har alt gått tapt.’20Gled dere over hennes skjebne, du himmel og alle dere som tilhører Gud. Dere disipler av Jesus[2] og profeter som bar fram budskapet hans, gled dere. Endelig har Gud dømt henne for det hun gjorde mot dere!”21En stor engel løftet opp en stein, stor som en kvernstein, kastet den i havet og sa: ”Med den samme kraften skal Babylon, den store byen, bli styrtet i dypet og forsvinne for alltid.22Aldri mer skal lyden av musikk fra harper, fløyter og trompeter bli hørt i deg. Aldri mer skal håndverkere av noe slag finnes i deg. Aldri mer skal noen male korn i deg.23Aldri mer skal lampene lyse i deg. Aldri mer skal glade røster fra brud og brudgom bli hørt i deg. Dine kjøpmenn styrte handelen i hele verden, og du bedro alle med din magi og okkultisme.24På dine gater rant blodet fra profetene som bar fram budskapet ditt. Ja, du passet på at de som tilhører Gud, ble myrdet over hele verden.”
1 Potom jsem viděl jiného anděla, jak s velikou mocí sestupuje z nebe; a země byla ozářena jeho slávou.2 Zvolal mohutným hlasem: „Padl, padl veliký Babylón a stal se doupětem démonů, skrýší všech nečistých duchů a každého zlověstného a nenáviděného ptáka; 3 neboť vínem Božího hněvu pro smilství té nevěstky byly opojeny všecky národy, králové světa s ní smilnili a bohatí kupci země bohatli z její rozmařilosti a přepychu.“ 4 A slyšel jsem jiný hlas z nebe: „Vyjdi, lide můj, z toho města, nemějte účast na jeho hříších, aby vás nestihly jeho pohromy. 5 Neboť jeho hříchy se navršily až k nebi a Bůh nezapomněl na jeho viny. 6 Odplaťte po zásluze té nevěstce, dvojnásob jí odplaťte za její činy! V poháru, který připravovala, připravte pro ni dvojnásob; 7 kolik si užila slávy a hýření, tolik jí dejte teď trýzně a žalu. Protože si namlouvá: Trůním jako královna, vdovou nejsem a neokusím smutku – 8 proto v jediném dni dopadnou na ni pohromy: smrt i žal a hlad, a bude zničena ohněm. Neboť mocný je Hospodin, Bůh, který ji odsoudil.“ 9 Pak budou naříkat nad ní a bědovat králové světa, kteří s ní smilnili a hýřili, až uvidí dým hořícího města;10 z hrůzy nad jeho zkázou neodváží se přiblížit a budou naříkat: „Běda, běda, ty veliký Babylóne, město tak mocné, jak v jedinou hodinu byl nad tebou vykonán soud!“ 11 A bohatí kupci země naříkají a bědují nad ním, protože už nikdo nekoupí jejich zboží:12 náklady zlata a stříbra, drahokamů a perel, kmentu a purpuru, hedvábí a šarlatu, cedrového dřeva a předmětů ze slonoviny a předmětů ze vzácných dřev, náklady mědi, železa a mramoru,13 skořice a indického koření, voňavek, mastí a vykuřovadel, vína a oleje, mouky a obilí, dobytčat a ovcí, koní a vozů a otroků a zajatců.14 Plody, které jsi dychtivě sklízelo, jsou pryč, všechen lesk a nádhera zašly a není po nich památky.15 Kupci, kteří s tím vším obchodovali a z toho města bohatli, z hrůzy nad jeho zkázou neodváží se přiblížit a budou plakat a naříkat:16 „Běda, běda, tak veliké město, které se oblékalo do kmentu, purpuru a šarlatu, které se zdobilo zlatem, drahokamy a perlami –17 a v jedinou hodinu je zničeno takové bohatství!“ A všichni velitelé lodí, dopravci zboží, námořníci a kdokoli se živí plavbou, neodváží se přiblížit18 a budou volat, až uvidí dým toho hořícího města: „Co se mohlo rovnat tomu velikému městu!“19 A sypou si prach na hlavu a v pláči a nářku křičí: „Běda, běda, tak veliké město, na jehož blahobytu zbohatli všichni majitelé námořních lodí – a v jedinou hodinu bylo zpustošeno!“ 20 Raduj se, nebe a svatí, apoštolové i proroci, protože Bůh vynesl nad tím městem rozsudek, jaký ono vyneslo nad vámi. 21 A jeden silný anděl pozvedl balvan, těžký jako mlýnský kámen, vrhl jej do moře a zvolal: „Tak rázem bude svržen Babylón, to veliké město, a nebude po něm ani památky.22 Nikdy už v tobě nezazní hudba, neozve se harfa, píšťala ani trubka, nikdy už v tobě nebude řemeslník ani umělec, nikdo už v tobě neuslyší zvuk mlýnů,23 nikdy už v tobě nezasvitne světlo lampy, nikdo už v tobě nezaslechne hlas ženicha a nevěsty. Tvoji obchodníci vládli světem a tvé čarovné nápoje mámily celé národy;24 ve tvých zdech tekla krev proroků a svatých a všech zavražděných na zemi.“