1Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer!2Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten.3Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten?4Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?5Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig.6Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger.7Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud.8Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap.9Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk.10På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk.11Gud behandler alle likt.12Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven[1] som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven.13Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den.14Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt.15De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt.16At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.
Jødene og Moseloven
17Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham.18Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven.19Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke.20Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt.21Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver.22Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.23Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den.24Det står i Skriften[2]: ”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”[3]25Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære[4] sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine.26Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk?27Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.28Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre.29Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.
1Men även om Gud en dag ska straffa dessa människor, har du ingen rätt att döma andra, vem du än är. Om du dömer en annan för det han gör, dömer du ju samtidigt dig själv, eftersom du handlar på samma sätt som han. Det finns ingen ursäkt för dig som dömer!2Vi vet att Gud är rättvis när han dömer de människor som lever på det här viset.3Men du som dömer dina medmänniskor, du tror väl inte att Gud bara ska döma andra, och ha överseende med dig, trots att du handlar precis likadant?4Underskatta inte Gud, när han på grund av sin godhet och sitt tålamod inte straffar dig genast! Inser du inte att han genom sin godhet vill få dig att vända om till honom?5Om du envist vägrar att vända om till Gud, gör du ditt straff värre på domens dag, för på den dagen ska det visa sig att Gud dömer alla rättvist.6Då ska var och en få lön efter sina gärningar.7Gud ska ge evigt liv åt dem, som utan att tröttna, fortsätter att göra det goda och söker härlighet, ära och odödlighet tillsammans med Gud.8Men han ska i sin vrede straffa dem som bara tänker på sig själva, och som istället för att göra det som är rätt, lever i ondska.9Nöd och ångest ska drabba varje människa som gör det onda. Det ska drabba judarna, som först fick höra Guds budskap, men också alla andra folk.10På samma sätt ska härlighet, ära och frid ges till var och en som gör det goda. Det ska ges till judarna, som först fick höra Guds budskap, men också till alla andra folk.11Gud behandlar alla lika.12Gud ska straffa alla folk för deras synder, även om de inte känner till Moses lag[1], som Gud gav till judarna. Men han ska också straffa judarna för deras synder, eftersom de har fått hans lag.13Det räcker nämligen inte med att känna till lagen för att bli skuldfri inför Gud, man måste också följa den.14Bara judarna har fått Guds lag nedskriven. Men när andra folk, utan att känna till lagen, ändå lyder det som står i den, förstår vi att de mycket väl vet skillnaden mellan gott och ont.15De visar genom sina handlingar att lagen är skriven i deras hjärtan. Deras samveten talar ju genast om för dem om de handlar rätt eller fel.16Att det är så, kommer att visa sig den dag då Jesus Kristus på Guds befallning ska döma oss alla efter våra innersta tankar och motiv. Detta är det budskap jag har fått från Gud.
Judarna och Moses lag
17Ni som är judar litar på den lag ni har fått från Gud och är stolta över ert speciella förhållande till honom.18Ni säger att ni känner Guds vilja och vet hur man bör handla, eftersom ni har fått lära er vad som står i Moses lag.19Ni anser er kunna peka ut Guds väg för de blinda och vara ett ljus för dem som lever i andligt mörker.20Ni vill vägleda de oförståndiga och undervisa dem som är omogna, för ni tror att lagen har gett er den fullständiga kunskapen om vad som är rätt och fel.21Ja, ni undervisar andra men inte er själva! Ni säger till andra att de inte ska stjäla, men ni är själva tjuvar.22Ni säger att det är fel att vara otrogen i äktenskapet, men ni är själva otrogna. Ni säger att man inte ska tillbe avgudar, men ni plundrar avgudatemplen för att tjäna pengar.23Ni är stolta över att ha Moses lag men drar skam över Gud genom att bryta den.24Det står ju i Skriften[2]: ”Andra folk hånar Gud på grund av er.”25Ni judar som håller ert förbund med Gud genom att omskära[3] era pojkar, har bara nytta av denna ceremoni om ni samtidigt lyder hela Moses lag. Men om ni inte gör det, då är ni inte ett dugg bättre än människor från andra folk, som inte omskär sina pojkar.26Om någon från ett sådant folk lyder lagen, skulle den personen då inte få privilegiet att tillhöra Guds eget folk?27Jo, och på domens dag ska den person, som inte är omskuren rent fysiskt men ändå följer lagen, anklaga er judar, som omskär era pojkar och har fått lagen men inte följer den.28Alla som kallar sig judar tillhör alltså inte Guds eget folk, för det har inget med den fysiska omskärelsen att göra.29Nej, den som vill tillhöra Guds eget folk måste ha ett rätt förhållande till Gud. Det verkliga tecknet på att man tillhör Guds folk, den verkliga omskärelsen, är inte det bokstavliga, fysiska ingreppet som Moses lag talar om, utan det handlar om att Guds Ande får förvandla hjärtat. Och den som har varit med om en sådan förvandling blir ärad av Gud, inte av människor.