1Vi som har en sterk tro er skyldige til å hjelpe de svake med problemene, og kan ikke bare tenke på oss selv.2Hver og en av oss må hele tiden gjøre det som er best for andre. Pass på at troen blir sterkere og sterkere.3Kristus tenkte ikke på seg selv, men på andre. Det står i Skriften[1]: ”Hån og spott som blir rettet mot deg, har falt på meg.”[2]4Alle budskap fra Gud som finnes i Skriften, står skrevet for å undervise. De er til for å oppmuntre oss, slik at vi uten å bli trette kan holde fast ved håpet om at vi til slutt skal bli frelst for evig.5Jeg ber at Gud, som oppmuntrer og gir varig utholdenhet, skal hjelpe dere til å leve i fullkommen harmoni med hverandre, og at Jesus Kristus vil bli idealet for dere.6Da kan dere alle sammen hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus.7Aksepter derfor hverandre på samme måten som Kristus har akseptert dere. Da blir Gud æret.8La meg forklare hvordan vi sammen kan hylle Gud: Kristus kom for å hjelpe jødene og vise at Gud holder løftene han ga til forfedrene deres.9Han kom også for at alle andre folk skulle kunne hylle Gud for den nåde han også har vist mot dem. Slik står det i Skriften: ”Derfor skal jeg hylle deg blant folkene, og synge til din ære.”[3]10Det står også: ”Gled dere, alle dere jordens folk, sammen med hans folk.”[4]11På et tredje stedet i Skriften står det: ”Hyll Herren, alle folk! Syng til hans ære, alle jordens folk!”[5]12Profeten Jesaja skriver også: ”Han som arver kong Davids trone[6], skal komme, og han skal herske over alle folk. Alle skal håpe på ham.”[7]13Derfor ber jeg at Gud, han som har gitt oss dette håpet, vil fylle dere med glede og fred i troen på ham. Ja, jeg ber at Guds Hellige Ånds kraft vil gjøre troen og håpet sterkere og sterkere.
Paulus sitt spesielle oppdrag
14Selv er jeg overbevist om, kjære søsken, at Gud har fylt dere med godhet mot andre mennesker. Dere vet allerede så mye om disse tingene at dere nå kan undervise hverandre.15-16Jeg ville likevel skrive til dere for å minne om alt dette. Iblant har jeg vært ganske rett på sak. Det beror på at Gud ga meg den forretten å tjene ham. Han gjorde meg til prest for Jesus Kristus, for at jeg skulle spre Guds glade budskap til folk som ikke er jøder. Etterpå kunne jeg gi disse folkene som offergave til Gud. Han tar imot alle med glede, etter som hans Hellige Ånd har gjort alle verdige til å være hans.17Takket være mitt fellesskap med Jesus Kristus kan jeg være stolt over oppdraget Gud har gitt meg.18Noe ut over det som Kristus har utført gjennom meg, våger jeg ikke å snakke om. Det er han som har fått folkene som ikke er jøder, til å bli lydig mot Gud gjennom mine ord og handlinger.19Kraften i de tegnene og miraklene jeg har fått utføre ved hjelp av Guds Ånd har styrket budskapet. På denne måten har jeg spredd det glade budskapet om Kristus, først i Jerusalem og seinere over alt, helt til Illyria.[8]20Hele tiden har min målsetting vært å spre det glade budskapet på steder der de aldri før har hørt snakk om Kristus. Dette har gått foran det å fortsette arbeidet i menigheter som andre hadde startet.21Jeg har fulgt rådet som står i Skriften: ”De som ikke har fått budskapet om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.”[9]
Paulus sine reiseplaner
22Det er på grunn av denne prioriteringen jeg har blitt hindret så lenge i å reise til dere.23Nå er jeg endelig ferdig med mitt arbeid i dette området. Etter mange år med ventetid kan jeg komme til dere.24Jeg planlegger nemlig å reise til Spania, og på veien dit tenker jeg å stanse i Roma. Etter at jeg har fått vært sammen med dere en kort tid, håper jeg at dere hjelper meg med det jeg trenger for min videre reise?25Først må jeg reise til Jerusalem for å hjelpe de troende der.26Menighetene i Makedonia og Akaia[10] har nemlig gjort en frivillig innsamling til dem som er fattige blant de troende i Jerusalem.27De var glade for å kunne gjøre dette, etter som de står i takknemlighetsgjeld til jødene. De folkene som ikke er jøder, har jo fått del i de åndelige godene som Gud har gitt jødene. Derfor er det også bare rett og rimelig at de folkene som ikke er jøder, deler av sine materielle goder med jødene.28Så snart jeg har avsluttet dette oppdraget og har overlevert gaven, planlegger jeg å reise til Spania. På veien dit vil jeg hilse på dere.29Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg få være med og gi av alt det gode som Kristus har i beredskap for dere.30Inntil da vil jeg be dere om en ting, kjære søsken: Hjelp meg i min kamp ved å be til Gud for meg, slik at vår Herre Jesus Kristus kan bli æret. Jeg vet jo hvilken kjærlighet Guds Ånd har gitt dere.31Be at Gud redder meg fra den type personer i Judea som nekter å tro på Kristus. Be også om at de troende i Jerusalem må bli glade over den hjelpen jeg har med meg.32Da kan jeg, dersom Gud vil, få besøke dere, og gjennom det bli oppmuntret og samle nye krefter.33Jeg ber om at Gud, han som gir fred, vil være med dere alle. Ja, det er min bønn![11]
1Vi som har en stark tro är skyldiga att hjälpa de svaga med deras problem, och kan inte bara tänka på oss själva.2Var och en av oss måste hela tiden göra det som är bäst för andra människor, och se till att deras tro blir starkare.3Kristus tänkte inte på sig själv, utan på andra. Det står ju i Skriften[1]: ”Hånet som riktades mot dig har fallit på mig.”4Alla dessa budskap från Gud som finns i Skriften, står där för att undervisa oss. De är till för att uppmuntra oss, så att vi utan att tröttna kan hålla fast vid hoppet om att till slut räddas för evigt.5Och jag ber att Gud, han som uppmuntrar och ger uthållighet, ska hjälpa er att leva i fullständig harmoni med varandra, och att Jesus Kristus ska vara ert föredöme.6Då kan ni alla tillsammans hylla Gud, han som är Far till vår Herre Jesus Kristus.7Acceptera därför varandra på samma sätt som Kristus har accepterat er, för då blir Gud ärad.8Låt mig förklara hur vi tillsammans kan hylla Gud: Kristus kom för att hjälpa judarna och visa dem att Gud håller de löften han gav till deras förfäder.9Men han kom också för att alla andra folk skulle kunna hylla Gud för den nåd han har visat dem. Det står ju i Skriften: ”Därför ska jag hylla dig bland folken, och sjunga till din ära.”[2]10Det står också: ”Gläd er, alla ni jordens folk, tillsammans med hans folk.”[3]11På ett tredje ställe i Skriften står det: ”Hylla Herren, alla folk! Sjung till hans ära, alla jordens folk!”[4]12Profeten Jesaja skriver också: ”Han som ärver kung Davids tron[5]ska komma, och han ska härska över alla folk. Alla ska hoppas på honom.”13Därför ber jag att Gud, som har gett oss detta hopp, ska fylla er med glädje och frid när ni tror på honom. Ja, jag ber att Guds heliga Andes kraft ska göra er tro på detta hopp allt starkare.
Paulus speciella uppdrag
14Jag är själv övertygad om, kära syskon, att Gud har fyllt er med godhet mot andra människor. Och ni vet redan så mycket om dessa saker att ni kan undervisa varandra.15-16Men jag ville ändå skriva till er för att påminna om allt detta, och ibland har jag varit mycket rakt på sak. Det beror på att Gud gav mig förmånen att få tjäna honom. Han gjorde mig till präst åt Jesus Kristus, för att jag skulle sprida Guds glada budskap till icke-judiska folk och sedan överlämna dessa folk som ett offer till Gud. Och han tar emot dem med glädje, eftersom hans heliga Ande har gjort dem värdiga att tillhöra honom.17Tack vare min gemenskap med Jesus Kristus kan jag vara stolt över det uppdrag Gud har gett mig.18Något annat än det som Kristus har gjort genom mig vågar jag inte tala om. Det är han som har fått de icke-judiska folken att lyda Gud genom mina ord och mina handlingar,19och genom kraften i de tecken och under jag har fått utföra med Guds Andes hjälp. På detta sätt har jag spridit det glada budskapet om Kristus, med början i Jerusalem och sedan överallt, ända till Illyrien.[6]20Hela tiden har min målsättning varit att sprida det glada budskapet på platser där man aldrig har hört talas om Kristus, istället för att fortsätta arbetet i församlingar som andra hade startat.21Jag har följt det som står i Skriften: ”De som inte har fått budskapet om honom ska se, och de som inte har hört ska förstå.”[7]
Paulus resplaner
22Det är på grund av denna målsättning som jag har hindrats så länge från att resa till er.23Men nu är jag äntligen färdig med mitt arbete i det här området, och kan efter många år av väntan komma till er.24Jag planerar nämligen att resa till Spanien, och på vägen dit tänkte jag stanna i Rom. När jag sedan har fått vara tillsammans med er en kort tid, hoppas jag att ni ger mig vad jag behöver för min fortsatta resa.25Men först måste jag resa till Jerusalem för att hjälpa de troende där.26Församlingarna i Makedonien och Achaia[8] har nämligen gjort en frivillig insamling för de som är fattiga bland de troende i Jerusalem.27De var glada att få göra detta, eftersom de står i tacksamhetsskuld till judarna. De icke-judiska folken har ju fått del av allt det andliga goda som Gud har gett judarna, och därför är det också rätt att de icke-judiska folken delar med sig av sitt materiella goda.28Men så snart jag har avslutat detta uppdrag och lämnat över gåvan till dem, tänker jag resa till Spanien och hälsa på er på vägen.29Och jag vet att när jag kommer till er, ska jag få vara med och ge er av allt det goda som Kristus har i beredskap åt er.30Men innan dess vill jag be er om en sak, kära syskon: Hjälp mig i min kamp genom att be till Gud för mig, så att vår Herre Jesus Kristus kan bli ärad. Jag vet ju vilken kärlek Guds Ande har gett er.31Be att Gud räddar mig från de människor i Judeen som vägrar att tro på Kristus och att de troende i Jerusalem ska bli glada över den hjälp jag har med mig.32Då kan jag, om Gud vill, få besöka er, och genom detta bli uppmuntrad och utvilad.33Jag ber att Gud, han som ger frid, ska vara med er alla. Ja, det är min bön![9]