fra Biblica1Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst.2Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er.3De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans.4Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven[1] lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.
Frelsen gjelder alle
5Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[2]6Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften[3]: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss.7Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.8Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.[4]9Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren[5] og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst.10Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss.11Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”[6]12Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham.13I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”[7].
Ikke alle trodde på budskapet om Kristus
14Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte.15-16Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”[8] Alle israelittene[9] trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”[10]17Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.18Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften[11]: ”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden, ordene deres har nådd til verdens ende.”[12]19Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses: ”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk. Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”[13]20Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier: ”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”[14]21Om Israels folk sier Gud: ”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem, men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”[15]
Romerne 10
Nya Levande Bibeln
fra Biblica1Kära syskon, jag önskar av hela hjärtat, och jag ber ständigt till Gud, att Israels folk ska bli räddat.2Jag vet hur ivrigt de kämpar för att tjäna Gud, men de förstår inte vad det är han vill.3De förstår inte att Gud själv vill göra dem skuldfria inför honom, utan fortsätter att i egen kraft försöka bli felfria. Därför vägrar de också att acceptera hans erbjudande.4Men sedan Kristus kom, är Moses lag[1] inte längre vägen till räddning, eftersom var och en nu kan bli skuldfri inför Gud genom att tro på det Kristus har gjort för oss.
Räddningen gäller alla
5När det gäller våra möjligheter att bli skuldfria inför Gud genom att lyda Guds lag, lät ju Gud Mose skriva så här: ”Den människa som håller alla bud ska få liv genom lagen.”[2]6Men när det gäller att bli skuldfri inför Gud genom att tro, har Gud sagt i Skriften[3]: ”Du behöver inte fråga dig själv: Vem ska fara upp till himlen?” (det vill säga, för att hämta ner Kristus, så att han kan rädda oss).7Eller: ”Vem ska fara ner i djupet?” (det vill säga, för att hämta tillbaka Kristus från de döda).8Och vad har Gud mer sagt? Jo, att: ”Budskapet är nära dig. Det finns i ditt hjärta och på dina läppar” (det vill säga, det budskap om tro på Jesus Kristus som vi sprider).[4]9Om du alltså öppet bekänner att Jesus är Herren[5] och av hela hjärtat tror att Gud har uppväckt honom från de döda, då blir du räddad.10Det är vårt hjärtas tro som gör oss skuldfria inför Gud, och vår öppna bekännelse som räddar oss.11Gud har ju sagt i Skriften: ”Ingen som tror på honom ska bli besviken.”[6]12Detta gäller för både judar och andra folk, för vi har alla samma Herre. Och han ger generöst av sitt goda till alla som tillber honom,13för det står också i Skriften: ”var och en som tillber Herren ska bli räddad”[7].
Alla trodde inte på budskapet om Kristus
14Men om människor ska kunna tillbe Kristus, måste de först tro på honom. Och om de ska kunna tro på honom, måste de först få höra om honom. Och om de ska få höra om honom, måste någon sprida budskapet till dem.15-16Och den som sprider budskapet, måste vara sänd av någon. Det är detta Gud talar om genom profeten Jesaja, när han säger: ”Vad underbart det är när någon kommer med goda nyheter!”[8]Men alla israeliter trodde inte på de goda nyheterna, för Jesaja säger också: ”Herre, vem trodde på vårt budskap?”17Tron kommer alltså av att man hör budskapet, det vill säga, budskapet om Kristus.18Men då blir min fråga: Har Israels folk verkligen hört budskapet om Kristus? Jo, visst har de hört det! Det står ju i Skriften[9]: ”Budbärarnas budskap har nått hela jorden, deras ord har nått till världens ände.”19Men då säger jag: De kanske aldrig förstod budskapet? Jo, visst förstod de det. Redan för länge sedan varnade ju Gud Israels folk och lät säga genom Mose: ”Jag ska göra er svartsjuka genom att vända mig till sådana som inte är ett folk. Ja, ni ska bli arga på ett folk som saknar förstånd.”[10]20Och Gud går så långt, att han genom profeten Jesaja säger: ”Jag blev funnen av dem som inte sökte efter mig, och jag visade mig för dem som inte frågade efter mig.”[11]21Men om Israels folk säger Gud: ”Hela tiden har jag varit beredd att försonas med dem, men de har varit olydiga och upproriska mot mig.”[12]