Matteus 27

En Levende Bok

fra Biblica
1 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.[1]3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.” ”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven[2] forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”.9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”[3]11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.15 Ved påskehøytiden[4] brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas[5].17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.21 Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus. ”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”25 Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”[6]26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød[7] soldatkappe.29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de.30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne[8], som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.[9] Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”41 Øversteprestene, de skriftlærde[10] og folkets ledere moret seg på hans bekostning.42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.[11] Han har jo sagt at han er Guds sønn.”44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[12]47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia[13].48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.49 Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste[14] rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.62 Neste dag, som var hviledagen[15], kom øversteprestene og fariseerne[16] til Pilatus63 og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre[17] dager.64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”65 Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.

Matteus 27

Nya Levande Bibeln

fra Biblica
1 Tidigt nästa morgon samlades alla översteprästerna och folkets ledare igen och bestämde att de skulle försöka få Jesus avrättad.2 Sedan lät de binda Jesus och förde bort honom och överlämnade honom till Pilatus, den romerska landshövdingen.[1]3 Men när Judas, som hade förrått honom, såg att man dömt Jesus till döden ångrade han sig. Och han gick tillbaka till översteprästerna och folkets ledare med de 30 silvermynten.4 ”Jag har syndat”, sa han, ”för jag har förrått en oskyldig människa.””Jaha, och vad har det med oss att göra?” svarade de. ”Det är väl ditt problem.”5 Då slängde Judas pengarna på golvet i templet och gick bort därifrån och hängde sig.6 Men översteprästerna samlade ihop pengarna och sa: ”Vi kan inte lägga dem i offerkistan, eftersom Moses lag[2] förbjuder oss att ta emot pengar som betalats för ett mord.”7 Så efter en del diskussion bestämde man sig istället för att köpa Krukmakaråkern, som sedan användes som gravplats för främlingar som dog i Jerusalem.8 Det är därför denna åker fortfarande kallas ’Blodsåkern’.9 Och genom detta blev det verklighet som Gud förutsagt genom profeten Jeremia: ”De tog de 30 silvermynten, det pris som han värderats till av Israels folk, 10 och köpte en åker av krukmakarna, precis som Herren befallt mig.”[3]11 Jesus ställdes nu inför Pilatus, den romerska landshövdingen. Och Pilatus frågade honom: ”Är du judarnas kung?”Jesus svarade: ”Det är du själv som kallar mig det.”12 Men när översteprästerna och folkets ledare började anklaga honom stod Jesus helt tyst.13 ”Hör du inte vad de anklagar dig för?” undrade Pilatus.14 Men till landshövdingens stora förvåning svarade inte Jesus på en enda fråga.15 Vid påskhögtiden[4] brukade landshövdingen alltid frige en fånge, vem som helst som judarna ville ha fri.16 Och just då satt en verkligt ökänd brottsling i fängelset. Han hette Barabbas[5].17 När folket därför samlades utanför Pilatus hus den här morgonen frågade han dem: ”Vem ska jag släppa fri, Barabbas, eller Jesus som kallas Messias, den utlovade kungen?”18 Pilatus visste nämligen mycket väl att de judiska ledarna bara hade överlämnat Jesus åt honom för att de var avundsjuka på Jesus.19 Medan Pilatus satt där på domarsätet fick han också ett meddelande från sin fru, som varnade honom: ”Lämna den här oskyldiga mannen ifred, för jag har haft fruktansvärda mardrömmar inatt för hans skull.”20 Men översteprästerna och folkets ledare hade övertalat folket att kräva att Barabbas skulle friges och att Jesus skulle dödas.21 Så när Pilatus en andra gång frågade: ”Vilken av dessa två ska jag släppa?” ropade folket: ”Barabbas!”22 ”Vad ska jag då göra med Jesus som kallas Messias?” undrade Pilatus.”Spika fast honom på ett kors!” skrek de.23 ”Men vad har han gjort för ont?” frågade Pilatus. Då ropade de ännu högre: ”Spika fast honom på ett kors!”24 Och när Pilatus till slut insåg att ingenting hjälpte och att folket när som helst kunde ställa till med upplopp, bad han om ett handfat med vatten. Sedan tvättade han sina händer inför folkmassan och sa: ”Jag är oskyldig till den här mannens död. Ansvaret är ert!”25 Folket skrek tillbaka: ”Vi och våra barn tar på oss ansvaret!”[6]26 Då gav Pilatus efter och släppte Barabbas, men Jesus lät han piska och överlämnade honom sedan till sina soldater för att de skulle föra bort honom och spika fast honom på ett kors.27 De romerska soldaterna tog honom först till landshövdingens residens, där hela vaktstyrkan kallades samman.28 De tog av honom hans kläder och satte på honom en röd[7] soldatkappa29 och gjorde en krona av törne som de tryckte fast på hans huvud. Sedan satte de en käpp i hans högra hand som en spira och föll på knä inför honom och hånade honom. ”Leve judarnas kung!” ropade de.30 Och de spottade på honom och tog käppen och slog honom i huvudet.31 När de till slut hade tröttnat på att håna honom, tog de av honom kappan och satte på honom hans egna kläder och förde bort honom för att spika fast honom på ett kors.32 På vägen till avrättningsplatsen stötte soldaterna på en man från Kyrene[8] som hette Simon. Honom tvingade de att bära Jesus kors.33 Och när de kom ut till ett ställe som kallas Golgota, vilket betyder Skallen,34 gav soldaterna Jesus vin blandat med galla.[9] Men när han märkte vad det var ville han inte dricka det.35 När de hade spikat fast Jesus på korset delade de hans kläder mellan sig genom lottdragning,36 och satte sig sedan ner för att vakta honom.37 Ovanför Jesus huvud hade man satt upp en skylt för att visa vad han anklagades för, och texten löd: ”Detta är Jesus, judarnas kung”.38 Samtidigt med Jesus blev också två brottslingar fastspikade på varsitt kors, en på var sida om honom.39 Och de som gick förbi avrättningsplatsen hånade Jesus och skakade på huvudet och sa:40 ”Var det inte du som skulle riva ner templet och bygga upp det igen på tre dagar? Om du är Guds Son, så hjälp dig själv nu och kliv ner från korset!”41 Översteprästerna och laglärarna[10] och folkets ledare gjorde sig också lustiga över honom.42 ”Han var bra på att hjälpa andra”, sa de, ”men han kan inte hjälpa sig själv! Skulle han vara Israels kung? Ja, om han kliver ner från korset, då ska vi tro på honom!43 Han litar på Gud. Nu får Gud rädda honom och bevisa att han älskar honom.[11] Han har ju sagt att han är Guds Son.”44 Och på samma sätt blev han hånad av de båda brottslingar som hade spikats fast på kors tillsammans med honom.45 När klockan var tolv blev det plötsligt mörkt i hela landet, och mörkret varade ända fram till klockan tre.46 Och när klockan var runt tre ropade Jesus med hög röst: ”Eli, Eli, lema sabachtani?” (det betyder: ”Min Gud, min Gud, varför har du övergett mig?”).[12]47 Några av dem som stod där missförstod honom och trodde att han ropade på Elia[13].48 En av dem sprang snabbt bort och fyllde en svamp med surt vin och satte den på en käpp och höll upp den så att han kunde dricka.49 Men de andra sa: ”Låt honom vara, så får vi se om Elia kommer och räddar honom.”50 Men Jesus ropade än en gång med hög röst och gav upp andan.51 Och i samma stund brast förhänget framför det allra heligaste[14] i templet i två delar, uppifrån och ända ned. Marken skakade och klipporna bröts sönder så att52 gravar öppnade sig, och många döda män och kvinnor som tillhörde Gud, blev levande igen.53 De lämnade sina gravar, och när Jesus hade uppstått från de döda, gick de in i Guds stad, Jerusalem, och visade sig för många.54 Den romerska officeren och de soldater som höll vakt blev fruktansvärt rädda när de såg jordbävningen och allt som hände, och de ropade: ”Den mannen var verkligen Guds son.”55 Många kvinnor stod också en bit bort från avrättningsplatsen och såg allt som hände. Det var de kvinnor som hade följt med Jesus från Galileen för att hjälpa honom.56 Bland dem var Maria från Magdala och den Maria som var mamma till Jakob och Josef, och mamman till Sebedaios söner, Jakob och Johannes.57 På kvällen kom Josef, en rik man från Arimataia, som också hade blivit en av Jesus efterföljare.58 Han gick till Pilatus och bad att få ta hand om Jesus kropp, och Pilatus gav order om att den skulle lämnas till honom.59 Josef tog då kroppen, lindade den i rent linnetyg60 och la den i en grav, som han nyligen hade låtit hugga ut i berget till sig själv. Sedan rullade han en stor sten framför ingången till graven och gick därifrån.61 Både Maria från Magdala och den andra Maria var där och satt i närheten av graven och såg på.62 Nästa dag, som var vilodagen[15], kom översteprästerna och fariseerna till Pilatus63 och sa: ”Vi har kommit att tänka på att den lögnaren en gång sa att han skulle bli levande igen efter tre[16] dagar.64 Ge därför order om att graven bevakas i tre dagar, så att hans efterföljare inte kan komma och stjäla kroppen och sedan säga till alla att han har uppstått från de döda. För då skulle vi få ett ännu större problem att ta itu med.”65 Pilatus svarade: ”Jag ska ge er vakter. Bevaka sedan graven så gott ni kan.”66 Och de gick iväg och förseglade graven och placerade ut vakter för att skydda den från intrång.