1Jesus fortsatte: ”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen:[1] Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.2-4Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.5Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.6Men ved midnatt ble de vekket av et rop: ’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’7Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.8Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.9Da svarte de andre: ’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’10Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.11Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte: ’Herre, Herre, du må åpne for oss!’12Men da ropte han tilbake: ’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’13Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
Fortellingen om de tre forvalterne
14Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.15Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull[2], til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.16Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.17Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.18Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.19Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.20Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa: ’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’21’Bra!’, sa herren hans. ’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’22Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte: ’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’23’Bra!’, sa herren hans. ’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’24Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa: ’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.25Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’26Herren svaret ham: ’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,27burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.28Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.29For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.30Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’ ”
Den endelige dommen
31Jesus fortsatte: ”Når jeg, Menneskesønnen[3], kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.32Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.33Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.34Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side: ’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden[4] som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.35Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.36Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’37Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet: ’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?38Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?39Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’40Kongen skal svare dem: ’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer[5], da gjorde dere det mot meg!’41Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si: ’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans.42Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.43Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’44Da kommer også de til å stille spørsmålet: ’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’45Og kongen skal svare dem: ’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’46Disse skal gå bort til evig straff, men de som fulgte Guds vilje, skal leve evig.”
1Jesus fortsatte: ”Då Gud kommer för att regera över alla folk, ska det bli som i den här berättelsen:[1] Tio unga flickor, som var tärnor vid ett bröllop, tog sina oljelampor och gick ut för att möta brudgummen.2-4Fem av dem var kloka och tog med sig krukor med extra olja till sina lampor. De andra fem var oförståndiga och glömde att ta med sig olja.5När brudgummen sedan dröjde, blev de så trötta att de la sig ner och somnade.6Men vid midnatt väcktes de av ett rop: ’Brudgummen kommer! Kom ut och välkomna honom!’7Alla flickorna skyndade sig genast upp och gjorde i ordning sina lampor.8Men de fem som inte hade någon extra olja, tiggde och bad att de andra skulle dela med sig, eftersom deras lampor slocknade.9Då svarade de andra: ’Vi har inte så mycket att det räcker till er också. Gå iväg till dem som säljer olja och köp det ni behöver!’10Men medan de var borta och köpte olja, kom brudgummen. De som var beredda fick då följa med honom in till bröllopsfesten, och porten låstes.11Efter en stund kom de fem andra tillbaka och ställde sig utanför porten och ropade: ’Herre, Herre, öppna för oss!’12Men då ropade han tillbaka: ’Gå er väg! Jag försäkrar att jag inte känner er!’13Håll er därför vakna och var beredda, för ni vet inte vilken dag eller timme jag kommer tillbaka.
Berättelsen om de tre förvaltarna
14När jag kommer tillbaka, blir det nämligen som i den här berättelsen om en man som reste utomlands: Mannen samlade sina tjänare och gav dem i uppdrag att förvalta hans förmögenhet medan han var borta.15Till den ene gav han fem säckar med guldmynt[2], till den andre två säckar och till den tredje en säck, allt efter deras förmåga. Sedan reste han.16Mannen som hade fått fem säckar med guldmynt började genast köpa och sälja och tjänade snart ihop fem säckar till.17Mannen som hade fått två säckar med guldmynt gjorde likadant och tjänade ihop två säckar till.18Men den man som hade fått bara en säck med guldmynt gick och grävde en grop i marken och gömde sin herres pengar, så att de skulle vara i säkert förvar.19Efter en lång tid kom deras herre tillbaka från resan och kallade på männen och bad dem redovisa vad de hade gjort med pengarna.20Den man som hade fått fem säckar med guldmynt kom då och gav honom tio säckar tillbaka och sa: ’Herre, du gav mig fem säckar med guldmynt. Här har jag tjänat ihop fem till.’21’Bra!’, sa hans herre. ’Du är en god och pålitlig tjänare. Du har troget förvaltat den lilla summa du fick. Därför ska du få ansvar för mycket mer. Kom in och dela glädjen med mig!’22Sedan kom den man fram som hade fått två säckar med guldmynt, och han rapporterade: ’Herre, du gav mig två säckar med guldmynt att förvalta, och jag har tjänat ihop två till.’23’Bra!’, sa hans herre. ’Du är en god och pålitlig tjänare. Du har troget förvaltat den lilla summa du fick. Därför ska du få ansvar för mycket mer. Kom in och dela glädjen med mig!’24Till sist kom den man fram som bara hade fått en säck med guldmynt, och han sa: ’Herre, jag vet att du är en hård man. Du skördar där du inte har sått och samlar ihop sådant du inte planterat.25Därför vågade jag inte ge mig in i några affärer, utan grävde ner pengarna i jorden. Här får du dem tillbaka!’26Men hans herre svarade: ’Du är en lat och oduglig tjänare! Om du visste att jag tänkte kräva mer tillbaka än du hade fått,27borde du åtminstone ha satt in mina pengar på banken, så att jag hade fått ränta på dem.28Ta ifrån honom pengarna och ge dem till mannen som fick ihop tio säckar med guldmynt.29För den som rätt använder det han har fått ska få mer, och han ska leva i överflöd. Men den ansvarslöse ska bli fråntagen till och med det lilla han har.30Kasta ut den odugliga tjänaren i mörkret här utanför. Där ska man gråta av ångest och förtvivlan.’ ”
Den slutliga domen
31Jesus fortsatte: ”När jag, Människosonen[3], kommer i kunglig makt tillsammans med alla mina änglar, då ska jag sätta mig på min tron för att regera.32Alla folk ska samlas inför mig, och jag ska dela människorna i två grupper, som när en herde skiljer fåren från getterna.33Fåren ska jag ställa på min högra sida och getterna på min vänstra.34Sedan ska jag, kungen, säga till dem som står på min högra sida: ’Kom alla ni som min Far har räddat för evigt. Gå in i den nya värld[4] som ända från jordens skapelse har gjorts i ordning åt er.35Jag var hungrig, och ni gav mig mat. Jag var törstig, och ni gav mig vatten. Jag var en främling, och ni öppnade era hem för mig.36Jag var naken, och ni gav mig kläder. Jag var sjuk, och ni tog hand om mig. Jag var i fängelse, och ni besökte mig.’37Då kommer de som har följt Guds vilja att fråga: ’Herre, när såg vi dig hungrig och gav dig mat, eller törstig och gav dig något att dricka?38När såg vi dig som främling och hjälpte dig, eller naken och gav dig kläder?39När såg vi dig sjuk eller i fängelse och besökte dig?’40Och kungen ska svara dem: ’Jag försäkrar er, att när ni gjorde detta för någon av mina minsta bröder och systrar[5], då gjorde ni det för mig!’41Efter det ska kungen vända sig till dem som står på den vänstra sidan och säga: ’Gå bort från mig alla ni som är dömda att straffas. Gå bort till den eviga eld som har gjorts i ordning åt djävulen och hans änglar.42Jag var hungrig, men ni gav mig ingen mat. Jag var törstig, men ni gav mig inget att dricka.43Jag var främling, men ni vägrade att ge mig husrum. Jag var naken, men ni gav mig inga kläder. Jag var sjuk och i fängelse, men ni besökte mig inte.’44Då kommer de också att fråga: ’Herre, har vi någonsin sett att du var hungrig eller törstig, eller att du var en främling, eller att du var naken eller sjuk eller i fängelse utan att vi hjälpte dig?’45Och kungen ska svara dem: ’Jag försäkrar er, att när ni vägrade att hjälpa någon av mina minsta, då vägrade ni också att hjälpa mig.’46Och de ska gå bort till evigt straff, men de som följde Guds vilja ska leva för evigt.”