Markus 15

En Levende Bok

fra Biblica
1 Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[1], hele Det jødiske rådet[2] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.[3]2 Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”3-4 Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”5 Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.6 Ved påskehøytiden[4] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri.7 Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.8 Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.9 ”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus.10 Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.11 Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.12 Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”13 ”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.14 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!”15 Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.16 De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen.17 De kledde på han en rød[5] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans.18-19 Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.20 Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.21 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne[6], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.22 Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen.23 Der ga de ham vin blandet med myrra,[7] men han nektet å drikke det.24 Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.25 Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset.26 Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.27-28 Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.[8]29 De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager?30 Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”31 Til og med øversteprestene og de skriftlærde[9] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre. ”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe!32 Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!” Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.33 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre.34 Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[10]35 Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia[11].36 En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.37 Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste.38 I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste[12] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.39 Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”40 Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome.41 De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.42 Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen[13]. Da kvelden[14] nærmet seg,43 var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet[15], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[16]44 Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle.45 Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.46 Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven.47 Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.

Markus 15

Nya Levande Bibeln

fra Biblica
1 Tidigt nästa morgon samlades översteprästerna och folkets ledare och laglärarna[1]‑ hela det judiska rådet‑ för en ny överläggning. Sedan lät de binda Jesus och förde bort honom och överlämnade honom till Pilatus, den romerska landshövdingen.2 Pilatus frågade honom: ”Är du judarnas kung?” Men Jesus svarade: ”Det är du själv som kallar mig det.”3-4 Sedan anklagade översteprästerna honom för en rad olika brott, och Pilatus frågade honom: ”Varför säger du ingenting? Du hör ju vad de anklagar dig för!”5 Men till Pilatus stora förvåning svarade Jesus inget mer.6 Vid påskhögtiden[2] brukade Pilatus alltid frige en fånge åt dem, vem som helst som judarna ville ha fri.7 Och just då satt en man fängslad som hette Barabbas. Han hade tillsammans med några andra dömts för mord under ett politiskt uppror.8 Folket började nu samlas inför Pilatus för att be honom göra som han brukade.9 ”Är det judarnas kung ni vill att jag ska släppa fri?” frågade Pilatus.10 Han visste mycket väl att översteprästerna bara hade överlämnat Jesus åt honom för att de var avundsjuka på Jesus.11 Men översteprästerna hetsade upp folket och fick dem att kräva att Barabbas skulle friges istället för Jesus.12 Pilatus frågade då igen: ”Vad ska jag göra med den här mannen som ni kallar judarnas kung?”13 ”Spika fast honom på ett kors!” ropade de tillbaka.14 ”Men vad har han gjort för ont?” frågade Pilatus. Då skrek de ännu högre: ”Spika fast honom på ett kors!”15 Och till slut gav Pilatus efter och släppte Barabbas, eftersom han ville göra det som folket krävde. Men Jesus lät han piska och överlämnade honom sedan till sina soldater för att de skulle föra bort honom ochspika fast honom på ett kors.16 De romerska soldaterna ledde först in Jesus på gården till landshövdingens residens, där hela vaktstyrkan kallades samman.17 De klädde på honom en mörkröd[3] mantel och gjorde en krona av törne som de satte på honom.18-19 Sedan slog de honom i huvudet med en käpp och spottade på honom och föll på knä och låtsades hylla honom. ”Leve judarnas kung”, ropade de.20 När de till slut hade tröttnat på att håna honom, tog de av honom den röda manteln och satte på honom hans egna kläder och förde bort honom för att spika fast honom på ett kors.21 På vägen till avrättningsplatsen stötte soldaterna på Simon från Kyrene[4], pappa till Alexandros och Rufus. Han råkade just då vara på väg till Jerusalem från landsbygden, och honom tvingade de att bära Jesus kors.22 Soldaterna förde Jesus till den plats som kallas Golgota (det betyder Skallen).23 Och där gav man honom vin blandat med myrra,[5] men han vägrade att dricka det.24 Sedan spikade de fast honom på ett kors och delade hans kläder mellan sig genom att kasta lott om dem.25 Klockan var runt nio på morgonen när de spikade fast honom på korset.26 Och ovanför honom hade man satt upp en skylt med texten: ”Judarnas kung”, för att visa vad han anklagades för.27-28 Samtidigt med Jesus blev också två brottslingar fastspikade på varsitt kors, en på var sida om honom.[6]29 Och de som gick förbi avrättningsplatsen hånade Jesus och skakade på huvudet och sa: ”Var det inte du som skulle riva ner templet och bygga upp det igen på tre dagar?30 Hjälp dig själv nu och kliv ner från korset.”31 Även översteprästerna och laglärarna[7] gjorde sig lustiga över honom och skämtade med varandra.”Han var bra på att hjälpa andra”, sa de, ”men han kan inte hjälpa sig själv!32 Skulle han vara Messias, Israels utlovade kung? Ja, om han kliver ner från korset, då ska vi tro på honom!”Till och med de som hade spikats fast på kors tillsammans med honom hånade honom.33 När klockan var tolv blev det plötsligt mörkt i hela landet, och mörkret varade ända fram till klockan tre.34 Och när klockan var runt tre ropade Jesus med hög röst: ”Eloi, Eloi, lema sabachtani?” (det betyder: ”Min Gud, min Gud, varför har du övergett mig?”)[8]35 Några av dem som stod där i närheten missförstod honom och trodde att han ropade på Elia[9].36 En av dem sprang bort och fyllde en svamp med surt vin, och satte den på en käpp och höll upp den så att han kunde dricka. ”Låt oss se om Elia kommer och tar ner honom”, sa han.37 Men Jesus ropade högt och slutade att andas.38 Och i samma stund brast förhänget framför det allra heligaste[10] i templet i två delar, uppifrån och ända ned.39 När den romerska officeren, som stod bredvid korset, såg på vilket sätt Jesus gav upp andan, ropade han: ”Den mannen var verkligen Guds Son!”40 Några kvinnor stod också en bit bort från avrättningsplatsen och såg allt som hände. Bland dem var Maria från Magdala, den Maria som var mamma till Jakob den yngre och Joses, och Salome.41 De hade följt Jesus och hjälpt honom då han var i Galileen. Och nu stod de där tillsammans med många andra kvinnor som följt med Jesus till Jerusalem.42 Allt detta hände på fredagen, förberedelsedagen, alltså dagen före vilodagen[11]. Och när kvällen närmade sig43 var Josef från Arimataia modig nog att gå till Pilatus och be att få ta hand om Jesus kropp. Josef var en respekterad medlem av det judiska rådet[12], och en man som ivrigt väntade på att Gud skulle börja regera bland människorna.44 Pilatus hade svårt att tro att Jesus redan var död, så han kallade till sig den romerska officeren för att fråga honom.45 Men när officeren bekräftade att Jesus verkligen var död, fick Josef tillåtelse att ta hand om kroppen.46 Josef gick genast iväg och köpte linnetyg. Sedan tog han ner Jesus från korset, lindade honom i tyget och la honom i en grav som var uthuggen i berget. Efter det rullade han en stor sten framför ingången till graven.47 Både Maria från Magdala och Maria, Joses mamma, såg var han la Jesus kropp.