Markus 10

En Levende Bok

fra Biblica
1 Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.2 Noen fariseere[1] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte: ”Mener du at en mann[2] har rett til å skille seg fra kona si?”3 Jesus svarte: ”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”4 De svarte: ”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.[3]5 ”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus. ”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter.6 Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.[4]7 Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si.8 De to skal være ett.[5] De er altså ikke lenger to, livet deres er ett.9 Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”10 Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.11 Han sa: ”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.[6]12 Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”13 Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.14 Jesus så det som skjedde og ble sint: ”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene. ”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.[7]15 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”16 Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.17 Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa: ”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”18 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.19 Hans bud kan du allerede: ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.[8]’ ”20 ”Mester”, svarte mannen, ”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”21 Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa: ”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”22 Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.23 Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk![9]24 Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte: ”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk.25 Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”26 Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”27 Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”28 Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg.”29 ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet,30 han skal få mangedobbelt igjen. Han skal få hus, søsken, mødre, barn og gårder allerede her i tiden mens forfølgelsene står på. Og i tillegg skal han få evig liv i den kommende verden.31 Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”32 De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst. Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham.33 ”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han. ”Der kommer jeg, Menneskesønnen[10], til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde[11]. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene[12].34 Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre[13] dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”35 Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa: ”Mester, vi vil be deg om en ting.”36 ”Hva da?” spurte han.37 De sa: ”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”[14]38 Men Jesus sa til dem: ”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”39 ”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!” Da sa Jesus: ”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg,40 men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”41 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt.42 Men Jesus samlet alle og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem.43 Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener.44 Den som vil være den første, han må være slave for alle.45 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen[15], har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”46 På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.47 Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,[16] ha medfølelse med meg!”48 Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”49 Da Jesus hørte dette, stanset han og sa: ”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa: ”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.”50 Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.51 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus. ”Mester”, sa Bartimeus, ”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”52 Da sa Jesus til ham: ”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.

Markus 10

Nya Levande Bibeln

fra Biblica
1 Sedan lämnade Jesus Galileen och gick söderut mot Judeen och kom in i området öster om Jordan. Stora folkmassor samlades omkring honom igen, och som vanligt undervisade han dem.2 Då kom några fariseer[1] för att diskutera med Jesus och försöka få honom att säga något som de kunde sätta fast honom för. De frågade: ”Anser du att en man har rätt att skilja sig från sin fru?”3 Då sa Jesus: ”Vilka regler gav Mose er om skilsmässa?”4 De svarade: ”Han bestämde att det enda en man behöver göra är att skriva ett intyg som bevis på skilsmässan. Sedan kan han skicka iväg kvinnan.[2]5 ”Och varför gav Mose er den regeln?” fortsatte Jesus. ”Jo, därför att han kände era hårda och onda hjärtan.6 Men det var inte så Gud hade tänkt från början. Gud skapade människan till man och kvinna,[3]och7 därför ska en man lämna sina föräldrar och hålla sig till sin fru,8 så att de två blir ett.[4] De är alltså inte längre två utan ett.9 Och vad Gud har förenat, får människan inte skilja åt.”10 När de sedan kom till huset där de bodde, ville hans efterföljare veta mer om detta.11 Han sa då till dem: ”Den man som skiljer sig från sin fru och gifter sig med en annan, han är otrogen.[5]12 Och om en frånskild kvinna gifter om sig med en annan, då är hon otrogen.”13 Några föräldrar kom nu till Jesus med sina små barn för att han skulle röra vid dem och be för dem. Men hans efterföljare körde bort dem.14 När Jesus såg vad som hände blev han arg. ”Skicka inte iväg dem”, sa han till sina efterföljare. ”Låt barnen komma till mig, för alla som vill tillhöra Guds eget folk måste bli som de.[6]15 Ja, jag försäkrar er, att den som inte blir som ett litet barn kommer överhuvudtaget inte att få tillhöra Guds eget folk.”16 Så tog han barnen i famnen och la händerna på dem och bad sin Far i himlen att ge dem allt gott.17 När han sedan skulle fortsätta sin väg kom en man springande och föll på knä framför honom och sa: ”Gode Mästare, vad ska jag göra för att få evigt liv?”18 ”Varför kallar du mig god?” frågade Jesus. ”Det finns bara en som är god, och det är Gud.19 Och hans bud kan du redan: ’Du ska inte mörda, Du ska inte vara otrogen i ditt äktenskap, Du ska inte stjäla, Du ska inte ljuga eller vittna falskt. Du ska inte lura av någon det som är hans, Visa respekt för dina föräldrar.[7]’ ”20 ”Mästare”, svarade mannen, ”alla dessa bud har jag hållit ända sedan jag var ung.”21 Då fylldes Jesus av kärlek och såg på honom och sa: ”Det är bara en sak till du behöver göra. Gå och sälj allt du äger och ge pengarna åt de fattiga. Då ska du få en skatt i himlen. Kom sedan och följ mig.”22 Men när mannen hörde det mörknade hans ansikte och han gick bedrövad bort, för han var mycket rik.23 Jesus såg sig omkring och vände sig sedan till sina efterföljare och sa: ”Hur svårt är det inte för den som har pengar att få tillhöra Guds eget folk![8]24 Jesus såg att hans efterföljare blev alldeles förskräckta över det han sa och fortsatte: ”Ja, hur svårt är det inte att få tillhöra Guds eget folk.25 Det är faktiskt lättare för en kamel att komma igenom ett nålsöga än för en rik att underordna sig Gud så att han får tillhöra Guds eget folk.”26 Detta påstående gjorde hans efterföljare ännu mer förskräckta och de sa till varandra: ”Vem i all världen kan då bli räddad?”27 Jesus såg på dem och sa: ”Ingen, mänskligt sett. Men för Gud är allting möjligt. Han kan rädda vem som helst.”28 Då sa Petrus till honom: ”Vi har lämnat allt för att följa dig.”29 ”Ja”, svarade Jesus, ”och jag försäkrar er, att var och en som lämnar hus eller syskon eller föräldrar eller barn eller åkrar för att följa mig på grund av sin tro på det glada budskapet,30 han ska få mångdubbelt igen. Han ska få hus och syskon och mammor och barn och åkrar redan här i tiden, mitt under förföljelser. Och dessutom ska han få evigt liv i den kommande världen.31 Många som idag har låg status ska vara bland de främsta i Guds nya värld, medan andra, som idag är betydelsefulla, måste hålla sig i bakgrunden.”32 De var nu på väg till Jerusalem, och Jesus gick först i gruppen. Hans efterföljare och alla de övriga som gick med honom var rädda och fyllda av ångest. Jesus samlade då sina tolv närmaste efterföljare och började än en gång förklara allt som skulle hända med honom.33 ”Vi är nu på väg till Jerusalem”, sa han. ”Där kommer jag, Människosonen[9], att bli förrådd och överlämnad till översteprästerna och laglärarna, och de ska döma mig till döden och överlämna mig till de romerska myndigheterna.34 Romarna ska sedan håna mig och spotta på mig, piska mig och till sist döda mig. Men efter tre[10] dagar ska jag uppstå från de döda igen.”35 Då gick Jakob och Johannes, Sebedaios söner, fram till honom och sa: ”Mästare, vi vill be dig om en sak.”36 ”Vad då?” frågade han.37 De sa: ”Låt oss få sitta på hedersplatserna närmast dig när du börjar regera som kung, en på höger sida och en på vänster.”[11]38 Men Jesus sa till dem: ”Ni vet inte vad ni ber om! Klarar ni verkligen att gå igenom det jag måste gå igenom? Kan ni uthärda de fruktansvärda lidanden som jag måste uthärda?”39 ”Ja”, svarade de. ”Det kan vi!”Då sa Jesus: ”Ni kommer att få gå igenom samma sak som jag, och lida precis som jag,40 men jag har ingen rätt att bestämma vilka som ska sitta på min högra och på min vänstra sida. De platserna är reserverade för dem som min Far i himlen väljer ut.”41 När de tio andra närmaste efterföljarna hörde vad Jakob och Johannes bad om, blev de upprörda.42 Men Jesus samlade dem och sa: ”I den här världen uppträder kungarna som tyranner, och härskarna har all makt över dem som står under dem.43 Men så får det inte gå till bland er. Den av er som vill vara ledare måste vara de andras tjänare,44 och den som vill vara den förste måste vara allas slav.45 Följ mitt exempel. Jag, Människosonen[12], har inte kommit för att bli tjänad, utan för att tjäna andra. Jag har kommit för att ge mitt liv och köpa människor fria från deras slaveri under synden.”46 På sin väg mot Jerusalem kom sedan Jesus och hans efterföljare till staden Jeriko. Och när de var på väg ut från staden tillsammans med en stor folkmassa, satt en blind tiggare som hette Bartimaios (son till Timaios) vid vägkanten.47 När Bartimaios fick höra att det var Jesus från Nasaret som kom, började han ropa: ”Jesus, du som ska ärva kung Davids tron,[13] ha medlidande med mig!”48 Folk försökte få honom att hålla tyst, men han ropade bara ännu högre: ”Du som ska ärva kung Davids tron, ha medlidande med mig!”49 När Jesus hörde detta, stannade han och sa: ”Be honom komma hit!” Då ropade de på den blinda mannen och sa: ”Lugna ner dig. Res på dig och kom. Jesus ropar på dig.”50 Och Bartimaios slängde av sig sin mantel och hoppade upp och kom fram till Jesus.51 ”Vad vill du att jag ska göra för dig?” frågade Jesus.”Mästare”, sa Bartimaios, ”jag vill kunna se igen!”52 Då sa Jesus till honom: ”Gå! Din tro har botat dig.” Och genast kunde mannen se! Sedan följde han efter Jesus på vägen.