Lukas 8

En Levende Bok

fra Biblica
1 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[1] Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler,2 og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder.3 Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.4 En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:5 ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp.6 Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden.7 Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene.8 Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”9 Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.10 Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[2] De andre får bare høre disse bildene, for at ’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke se, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå.’[3]11 Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap.12 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst.13 Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen.14 Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.15 Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.16 Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset.17 På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle.18 Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”19 Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk.20 Noen sa da til ham: ”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”21 Men han svarte: ”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”22-23 En dag sa Jesus til disiplene: ”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet. Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute.24 Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!25 Jesus spurte disiplene: ”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?” Glade og forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”26 Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet[4], tvers over sjøen fra Galilea, la de til land.27 En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.28 Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt: ”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!”29 For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.30 Jesus spurte nå: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Legion[5]”, for han var besatt av mange onde ånder.31 Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen[6].32 Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det.33 Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.34 Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen.35-36 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri.37 Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen.38 Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa:39 ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.” Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.40 Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.41 En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen[7] på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem.42 Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø. Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter.43 I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp.44 Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!45 ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter: ”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.”46 Jesus sa til ham: ”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”47 Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham.[8] Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.48 ”Min datter”, sa han til henne, ”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”49 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.”50 Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus: ”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”51 Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta.52 Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa: ”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”53 Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død.54 Jesus tok hånden hennes og sa høyt: ”Jente, stå opp!”55 Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise.56 Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.

Lukas 8

Nya Levande Bibeln

fra Biblica
1 Efter detta gav sig Jesus ut på vandring till olika städer och byar i Galileen. Och överallt berättade han det glada budskapet om att Gud vill rädda människor och göra dem till sitt eget folk.[1] Med på vandringen hade han sina tolv närmaste efterföljare,2 och några kvinnor som hade blivit befriade från onda andar och från sjukdomar. Kvinnorna var: Maria från Magdala, som Jesus hade befriat från sju onda andar,3 Johanna, fru till kung Herodes förvaltare Kusas, Susanna, och många andra som hjälpte Jesus och hans efterföljare med sina egna pengar.4 En dag när mycket folk hade kommit ut till Jesus från de olika städerna, berättade han den här bilden för dem:5 ”En lantbrukare gick ut på sin åker för att så. När han sådde föll en del av sädeskornen på stigen bredvid, och folk trampade på dem, och fåglarna kom och åt upp dem.6 En del korn föll på den hårda stengrunden och började snart gro, men vissnade lika fort eftersom det inte fanns tillräckligt med fukt i jorden.7 Andra korn föll bland tistlarna, och eftersom tistlarna växte upp samtidigt kvävde de plantorna.8 Men en del korn föll i bördig jord och växte upp och gav 100 gånger så mycket säd som den som hade såtts.” Sedan ropade Jesus: ”Lyssna noga och försök att förstå!”9 Hans efterföljare frågade honom nu vad denna bild betydde.10 Han svarade: ”Ni har fått gåvan att förstå min undervisning om hur Gud vill rädda människor och göra dem till sitt eget folk,[2] men de andra får bara höra de här bilderna, för att ’de ska se vad jag gör men ändå inte se, och höra vad jag säger men ändå inte förstå.’11 Detta är vad bilden betyder: Säden som lantbrukaren sår är Guds budskap.12 Den hårda stigen, där en del av säden föll, liknar den människas hjärta som hör budskapet men inte tar det på allvar. Snart kommer djävulen och tar bort sådden ur hennes hjärta och hindrar henne från att tro och bli räddad.13 Den hårda stengrunden är lik den människas hjärta som hör budskapet och tar emot det med äkta glädje, men som inte har så mycket djup i sig att rötterna kan utvecklas. Hon vet att det hon hört är sant, och tror en tid, men så fort hon blir utsatt för prövningar ger hon upp sin tro.14 Marken som var täckt av tistlar kan jämföras med den människa som hör budskapet och tror på det, men som efter en tid låter det kvävas av livets bekymmer, eller av en hög inkomst och nöjen, så att budskapet till slut inte påverkar hennes liv alls.15 Men den bördiga jorden liknar den människa som lyssnar till budskapet och gömmer det i ett gott och uppriktigt hjärta. Genom uthållighet låter hon sedan budskapet få påverka hela hennes liv.16 När man tänder en lampa gömmer man den inte under en låda eller sätter den under en bänk, utan tvärtom ställer man den så att alla som kommer in kan se ljuset.17 På samma sätt ska allt som nu är gömt en dag föras fram i ljuset och bli synligt för alla.18 Var därför noga med hur ni lyssnar och se till att det budskap ni får höra leder till handling. För den som förstår vad jag säger ska med tiden förstå alltmer. Men den som inget förstår ska till slut bli av med även den lilla insikt han trodde sig ha.”19 Jesus mamma och bröder kom en gång för att prata med honom, men kunde inte komma in i huset där han undervisade eftersom det var så fullt av folk.20 Man sa då till honom: ”Din mamma och dina bröder står här utanför och vill träffa dig.”21 Men han svarade: ”Min mamma och mina syskon, det är alla de som hör Guds budskap och lyder det.”22-23 En dag sa Jesus till sina efterföljare: ”Kom, så åker vi över till andra sidan sjön.” Och de steg i en båt och gav sig iväg, och under resan la sig Jesus ner i båten och somnade. Men plötsligt svepte en våldsam storm ner över sjön, och båten började fyllas så att de var verkligt illa ute.24 Då gick hans efterföljare fram och väckte honom och började ropa: ”Herre, Herre, vi sjunker!” Och när Jesus vaknat talade han strängt till vinden och vågorna, och de la sig genast, och allt blev lugnt!25 Sedan frågade Jesus sina efterföljare: ”Hur är det egentligen med er tro?”Häpna och förskräckta sa de till varandra: ”Vem är han, eftersom till och med vinden och vågorna lyder honom?”26 Så kom de över till området kring Gerasa[3], tvärs över sjön från Galileen, och la till där.27 Och när Jesus steg ur båten kom en man från staden emot honom. Han hade länge varit besatt av onda andar och levde hemlös och naken bland klippgravarna.28 Så snart han fick se Jesus började han skrika och föll ner inför honom och ropade högt: ”Lämna mig ifred, Jesus, du den högsta Gudens son! Jag ber dig, plåga mig inte!”29 För Jesus hade just befallt den onda anden att lämna mannen. Den onda anden hade haft mannen i sitt våld under en lång tid. Man hade bundit mannen med kedjor, satt fotbojor på honom och försökt att låsa in honom, men han hade slitit sig loss och drivits ut i ödemarken av den onda anden.30 Jesus frågade nu: ”Vad heter du?” Mannen svarade då: ”Legion[4]”, för han var besatt av många onda andar.31 Och andarna bad Jesus att inte skicka iväg dem till avgrunden[5].32 Men samtidigt som detta hände gick en stor svinhjord och betade på berget ovanför sjön. De onda andarna bad därför Jesus att få fara in i svinen, och Jesus tillät dem att göra det.33 Då lämnade de onda andarna mannen och for in i svinen, och hela svinhjorden rusade utför bergssluttningen och ner i sjön och drunknade.34 När herdarna som vaktat svinen såg vad som hände, sprang de till den närliggande staden och till byarna runt omkring och berättade alltihop.35-36 Folket gick då ut för att ta reda på vad som hade hänt, och när de kom till Jesus fick de se mannen som hade varit besatt sitta helt lugn vid Jesus fötter, påklädd och fullständigt normal. Skräckslagna hörde de sedan ögonvittnena berätta hur den besatta mannen hade blivit befriad.37 Men händelsen hade skrämt upp människorna i Gerasa‑området så mycket att de bad Jesus lämna dem. Han steg därför i en båt och åkte tillbaka till andra sidan sjön igen.38 Mannen som hade varit besatt bad att få följa med Jesus, men Jesus skickade iväg honom och sa:39 ”Gå tillbaka till din familj och berätta vilket under Gud har gjort med dig.”Då gick mannen iväg och berättade för alla i hela staden om det stora under som Jesus hade gjort med honom.40 När Jesus kom tillbaka, tog folket emot honom på stranden, för alla hade väntat på honom.41 Då kom det fram en man som hette Jairos och kastade sig ner framför Jesus. Han var föreståndare för synagogan[6] på platsen, och han bad Jesus följa med honom hem,42 eftersom hans enda barn, en flicka på tolv år, höll på att dö. Jesus följde genast med Jairos, och på vägen dit trängde folket på från alla håll.43 I folkhopen fanns då också en kvinna som hade lidit av blödningar i tolv år och inte blivit frisk, trots att hon lagt ut allt hon ägde på läkare.44 Kvinnan närmade sig nu Jesus bakifrån och rörde vid tofsen på hans mantel. Och genast stannade blödningen!45 ”Vem rörde vid mig?” frågade Jesus. Och då alla teg, sa Petrus: ”Mästare, det är ju så många som knuffas och tränger sig på överallt.”46 Men Jesus sa till honom: ”Nej, det var någon som medvetet rörde vid mig, för jag kände att det gick ut kraft från mig.”47 När kvinnan förstod att Jesus hade upptäckt vad hon gjort, kom hon darrande fram och föll ner för honom.[7] Sedan berättade hon varför hon hade rört vid honom och att hon genast blivit frisk.48 ”Min dotter”, sa han till henne, ”din tro har hjälpt dig. Gå i frid.”49 Medan Jesus fortfarande talade med kvinnan, kom det en budbärare från Jairos hus och meddelade pappan: ”Din lilla flicka har dött. Det är ingen idé att du stör Mästaren längre.”50 Men då Jesus hörde vad som hade hänt, sa han till Jairos: ”Var inte rädd! Tro bara, så ska hon bli bra igen!”51 När de sedan kom fram till huset lät inte Jesus någon följa med in utom Petrus, Jakob och Johannes och den lilla flickans pappa och mamma.52 Därinne var det fullt av människor som grät och höll dödsklagan över flickan, men Jesus sa: ”Gråt inte! Hon är inte död, hon sover bara!”53 Då hånskrattade folket åt Jesus, för de visste ju att hon hade dött.54 Men Jesus tog hennes hand och sa högt: ”Flicka, ställ dig upp!”55 Och genast återvände hennes ande och hon reste sig upp! Sedan sa Jesus till dem att ge henne något att äta.56 Hennes föräldrar blev alldeles häpna, men Jesus förbjöd dem att berätta för någon vad som hade hänt.